PISA 2012 Elisabeth Strengen Gundersen

PISA-undersøkelsen som ble lansert i formiddag viser en svak nedgang i matematikk hos norske 15-åringer i forhold til forrige PISA-måling i 2009. Da viste Norge framgang i både lesing, naturfag og matte.

- Nå er vi tilbake til 2006-nivået igjen i matte, det alle var enige om var altfor dårlig. Derfor velger jeg å kalle dette for et realfagsproblem, ikke bare en utfordring, sa kunnskapsminisiter Terje Røe Isaksen da PISA 2012 ble lagt fram.

Også i naturfag gjør Norge det litt dårligere enn sist, men dette tallet er ikke signifikant og kan ha feilkilder. I begge realfagene ligger vi omtrent på OECD-snittet som er snittet for de 65 landene som er med i målingene.

I lesing ligger Norge over OECD-snittet, og vi er på samme nivå som ved 2009-målingen.

PISA-målingene har skjedd hver 3. år siden 2000 og viser at Norge er et land med veldige stabile resultater over tid.

PISA 2012 Røe Isaksen

Lærerløft

Andelen som presterer på laveste nivå eller under laveste nivå i matte er på 22 %, som er en økning på 4 % siden sist. Mens de som presterer på høyeste nivå ligger på bare 9 %, som er en nedgang siden sist. Begge deler er kunnskapsminisiteren misfornøyd med:

- Det er alvorlig både for enkelteleven og for den norske samfunnsøkonomien. Det er de med lavest score som vil få problemer senere i livet og der vi må sette inn tiltak, sa han.

- Vi skal ha et høyere ambisjonsnivå for norsk skole enn som så. Derfor må vi dyrke fram realfagsheltene og snakke opp fagene. Men det aller viktigste er å satse på lærerne. Flere lærere må tilbys etter- og videreutdanning, - de må løftes. Det betyr ikke at jeg mener norske lærere er dårlige i dag, sier han.

En likeverdig skole

- Det er selvsagt ikke bra med en nedgang i mattekunnskapene. Her må det gjøres et løft, vi har fortsatt en vei å gå. Men vi må være oss bevisst hva PISA måler. Den måler ikke alle deler av det norske skolefaget matte. Og hele PISA-undersøkelsen viser heller ikke hele bildet av norske elevers kunnskapsnivå, understreker Gundersen.

Hun legger til at FUG er positive til lærerløftet.

FUG er også svært glade for at læringsmiljøet scorer bedre på alle områdene i forhold til 2009; det er mindre bråk og uro i klassen, lærerne evner å lede klassen bedre og relasjonen mellom lærer og elev er også blitt bedre.

- Det er også et gledelig funn at hvilken skole du går på har mindre betydning for skoleresultatene dine i Norge enn i andre land. Og i forhold til mattescore er det mindre sammenheng mellom elevenes hjemmebakgrunn i 2012 enn i 2003.

- Dette bekrefter det FUG har vært opptatt av lenge: at en den norske fellesskolen kan virke utjevnende og gir alle elever samme mulighet til læring, sier hun.

Hun synes også det er gledelig at forskjellen mellom minoritets- og majoritetselever er mindre i Norge enn i de andre nordiske landene, i følge PISA-2012.

Tallene for våre naboland viser at Finland fortsatt scorer best i alt, og spesielt i naturfag,  men rykker sammen med Sverige mest ned på mattestatistikken i de nordiske landene.