Arrangementet på Høgskolen i Oslo (HiO) var i regi av Utdanningsdirektoratet, HiO, NAFO, VOX, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) og FUG. Våren 2011 dannet disse en arbeidsgruppe om flerspråklighet i skolen for å dele informasjon om forskning og utvikling på feltet.

I flere rapporter, blant annet i Østberg-utvalgets NOU ”Mangfold og mestring”, er det påpekt behovet for bedre og mer informasjon til barnehager og skoler om flerspråklighet. Utdanningsdirektoratet skal nå lage en strategi for dette.

Hva spiller inn?

En internasjonal studie viser at ca 40 % av minoritetsspråklige elever presterer omtrent som sine jevnaldrende eller bedre, mens 60 % underpresterer. Det kan ta 5 – 7 år før en minoritetsspråklig elev utlikner forspranget som majoriteten har.

FUG-lederen hold sitt innlegg som en kommentar til professor i pedagogikk Tor Ola Engen fra Høgskolen i Hedmark om hva som hindrer god språkopplæring i Norge i dag.

- Først og fremst betyr sosial bakgrunn mye for skoleprestasjoner, både for minoritets- og majoritetsspråklige elever. Men det betyr neppe alt, sa Engen.

Han pekte på at pedagogikken har stor betydning og at læreren og klassen betyr mest. I Norge er det større ulikheter i prestasjoner innad på skoler enn mellom skoler. Dessuten har oppholdstid i Norge og barnehageerfaring mye å si for skoleprestasjonene, sier Tor Ola Engen.

Tilpasset opplæring

- Mainstream er hovedmodellen i Norge: At minoritetselever i størst mulig grad skal delta i den ordinære undervisningen. Tilpasset opplæring er viktig, men i lang tid har inkluderingsprinsippet vært overordnet tilpasset opplæring. I så liten grad som mulig har man ønsket å skille ut elever som egen gruppe, sa Engen.

Tilpasset opplæring betyr at elevene eksponeres for det samme stoffet, men på ulikt nivå, mengde og frekvens. Men det at skolen lever etter mainstream-prinsippet kan også føre til at mange minoritetsspråklige ikke får den særskilte morsmålsundervisningen de har krav på, mente Engen.

- FUG er for tilpasset opplæring for alle, både norske og flerspråklige elever. Hver elev må få opplæring som er tilpasset sine evner og forutsetninger, men innenfor de gitte undervisningsrammene, sa Christopher Beckham.

Men dessverre, mener FUG, har det blitt slik at særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring er reservert dem som ikke makter å følge den ordinære undervisningen.

- Vi ønsker at alle skoler og lærere i større grad la til rette for tilpasset opplæring, slik at vi i mindre grad får spesialundervisning, sa Beckham.

Foreldre må oppmuntres

Han la til at det kan ha mye å si om foreldre til minoritetselever, som for norske, blir oppmuntret til å støtte sine barn og rose det de har fått til.

- Foreldre som selv har liten utdanning har ofte liten tro på seg selv. Da må de få høre at de ikke behøver å kunne fagstoffet, men at de er viktige som motivatorer likevel. Det handler om å myndiggjøre og ikke stakkarsliggjøre, sa Beckham.

- Det er dessverre et problem at vi ikke når alle foreldre med slik informasjon. Skoleporten er en barriere for mange, det kan også gjelde norske foreldre. Vår utfordring er å nå fram til alle, sa han.

Se FUGs materiell på flere språk her