Tirsdag ble resultatene fra den fjerde PISA-undersøkelsen offentliggjort. Den sammenlikner elevenes kompetanse og ferdigheter innenfor fagområdene lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjøres hvert tredje år blant 15-åringer, og er en internasjonal og standardisert undersøkelsen i regi av OECD.

Andreplass i Norden

I den ferske undersøkelsen utført våren 2009, har 4639 elever fra 65 land svart. Fra Norge har 197 skoler deltatt. Lesing har denne gangen hatt hovedfokus, selv om alle de tre fagene er målt.

Norge har en framgang fra 2006 i alle de tre fagene. I lesing har Norge den klart største framgangen, og kommer som nummer to blant de nordiske landene etter Finland. De norske resultatene i lesing ligger nå omrent på nivået for 2000, og ligger over OECD-gjennomsnittet.

For Norges del var nedgangen særlig markant i lesing fra 2003 – 2006, og det ble påvist store kjønnsforskjeller i faget, dere jentene gjorde det best. Jentene gjør det fortsatt best i lesing. De er nå på høyde med de finske jentene.

- Guttene må med

- Dette er veldig bra! Men vi må jobbe videre med å få kunnskapen opp blant guttene. Lesing er helt avgjørende for resultatene i alle fag. Her kan foreldrene og skolen sammen støtte barn. Alle foreldre kan innføre en lesekultur i hjemmet og prøve å motivere barn til å lese. Skolene bør gi foreldrene gode tips og råd om hvordan de kan være støttende, sier Loveleen Brenna.

PISA-undersøkelsen 2009 viser at kjønnsforskjellene i lesing er store i alle de europeiske landene. I de andre fagene slår ikke kjønn så sterkt ut, og minst i naturfag.

Brenna er også fornøyd med at Norge gjør framgang i fagene matte og naturfag, og at andelen som scorer på de laveste nivåene har gått ned siden sist.

Diskutér PISA på skolen

PISA-undersøkelsen måler ikke direkte kunnskapene i de norske fagene matte, norsk og naturfag, og tar ikke utgangspunkt i de norske læreplanene.  Det legges stor vekt på evnen til å tolke, analysere, resonere og begrunne svarene. Men den gir likevel  en indikasjon på utviklingen i skolen, og elevenes grunnleggende ferdigheter.

- FUG ønsker ikke å miste blikket for den enkelte elev når vi diskuterer PISA. Det er når den enkelte elev får tilpasset opplæring, vi får gode resultater. Det vil også slå ut på resultatene på sikt, sier Brenna.

Hun oppfordrer foreldreutvalgene til å bruke PISA 2009 som utgangspunkt for diskusjon på skolene.  – FAU kan initiere et møte med skolens ledelse for å få dem til å gi en tolkning av resultatene, og diskutere hva dette kan bety for deres skole. Det kan bli en fin debatt omkring læring, sier Brenna.

- Vi som foreldre håper denne positive trenden vil fortsette, og vi må jobbe videre med å støtte våre barn i alle fag. Hjem og skole har et felles ansvar for at læringsmulighetene for barna våre blir de aller beste, sier hun. 

- Det nytter

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er også svært fornøyd med undersøkelsen. - Årets resultater viser at målrettet innsats for å styrke fellesskolen nytter. Mange lærere, rektorer, elever og foreldre har jobbet hardt for dette resultatet. Utfordringen nå er å bli bedre på de områdene der vi ser at vi har størst utfordringer: Vi må ha bedre resultater i matematikk og naturfag, og vi må få flere gutter til å lese bedre, sier Halvorsen.