Elever rekker opp hender

Det viser resultatene fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS som Kunnskapsdepartementet la fram tirsdag 11. desember.

Ingen andre land i TIMSS-studien kan vise til så sterk framgang i matematikk som norske 4. klassinger.

 – Norske 4. klassinger er verdensmestre i framgang i matte, sa en fornøyd kunnskapsminister etter presentasjonen. Dette tilsvarer utviklingen som elevene i snitt har i løpet av et helt skoleår.

Halvorsen slo fast at resultatene viser at de tiltakene som er satt inn i norsk skole fungerer. – Det er rett og slett veldig moro å høre begge forskerne slå fast at trenden er snudd, og at vi har en klar framgang i alle de tre fagene. Nå vet vi at vi kan og at det vi gjør er riktig, sa hun.

Trenden er snudd

TIMSS kartlegger elevenes matte- og naturfagsferdigheter på 4. og 8. trinn og gjennomføres hvert fjerde år. Fordi norske elever starter tidligere på skolen enn de øvrige nordiske landene, har Norge også hatt med en mindre gruppe 5. klassinger.

PIRLS undersøker leseferdigheter og -interesse hos 4. og 5. klassinger hvert femte år.

Les begge undersøkelsene her.

De norske resultatene fra TIMSS viste en tilbakegang i matte og naturfag fra 1995 til 2003, men i 2007 kom de første tegnene til en positiv utvikling. Denne har nå holdt seg fram til 2011.

De norske 4. klassingene, som har gått alle sine skoleår med læreplanen etter Kunnskapsløftet, har altså nå bedre kompetanse i matte enn elevene på samme trinn i 2003 og 2007.

Og TIMSS 2011 viser at norske 5. klassinger nå er bedre i matte enn sine jevnaldrende finske elever.

- Fortsatt langt fram

- Dette er svært gledelig, men det er fortsatt langt fram til at vi kan si at norske elever har gode realfagskunnskaper, sa forsker Liv Sissel Grønmo fra Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved UiO da hun la fram TIMSS-rapporten.

Hun påpekte at selv om det er stor framgang for 4. klassingen i matte fra 2003, var det også her vi hadde de absolutt svakeste resultatene fra 1995 til 2003.

- Men vi har nå en signifikant framgang i matte for 8. trinn, og vi har greid å snu en nedadgående trend. Dette er veldig bra! la hun til. Men ennå er ikke dagens 8. klassinger tilbake på 1995-nivået i matte.

Algebra

Den største utfordringen i matte er algebra på 8. trinn og tallforståelse på 4. trinn. I naturfag er det fysikk på 8. trinn og fysikk/kjemi på 4. trinn som elevene synes er vanskeligst.

- Det er slående hvilke emner elevene mener er problematiske, sa Grønmo.

- Vi burde kanskje ha innført algebra tidligere enn på 8. trinn. Dette er en pågående diskusjon, og denne bør vi ta med oss nå når de nye læreplanene er sendt ut på høring, kommentere Kristin Halvorsen.

Grønmo uttrykte også stor bekymring for de sterkeste elevene: - Vi har få elever på de høyeste mestringsnivåene, men har greid å få flere opp fra bunnen. Men vi må spørre oss: Svikter skolen de flinkeste?  

FUG-leder Christoper Beckham
FUG-leder Christoper Beckham

Foreldre bryr seg mer

TIMSS har også undersøkte læringsmiljøet og funnet at lærerne har god forståelse for læreplanene og føler de får iverksatt disse i undervisningen.

Lærerne oppfatter også at foreldrene engasjerer seg mer på ungdomstrinnet i 2011 enn i 2007. Da lå 4. trinnet øverst. Nå er foreldrestøtten like høy på begge trinn.

- Dette er svært positivt og viser at når foreldrene bryr seg om skolens hverdag, blir også resultatene bedre. Dette er særlig viktig i ungdomsskolen der FUG har vært bekymret for dalende engasjement, sier FUG-leder Christopher Beckham.

Elevene melder også om at flere lekser blir gjennomgått og diskutert på skolen enn tidligere. Og lekser betyr mindre for den formelle karaktersettingen, som er en positiv bruk av lekser, mener forsker Liv Sissel Grønmo.

- Det er også veldig gledelig at elevene melder at lekser gjennomgås og blir diskutert i klasserommet mer enn før, sier FUG-lederen.

Han deler Grønmos bekymring for at skolen kanskje ikke utfordrer de flinkeste elevene nok . - Alle elever har krav på tilpasset opplæring. Her må skolen bli enda bedre til å få med de på øverste nivå, sier han.

Leser bedre faktalitteratur

PIRLS viser at elevene på både 4. og 5. trinn er blitt bedre til å lese. På de to tidligere studiene fra 2001 og 2006 lå norske elever under det internasjonale gjennomsnittet for 4. trinn. Nå har elevene vist betydelig framgang og ligger over gjennomsnittet internasjonalt på begge trinn.

Norske elever på 5. trinn kommer på 12. plass av 48 land i lesing, og ligger ganske likt de andre nordiske landene. Sverige har gått kraftig tilbake i lesing både fra 2001 til 2006, og nå videre til 2011. Det er første gang Finland er med i PIRLS.

På 4. trinn i Norge tar guttene innpå jentene. Men i alle land leser og skriver jentene bedre enn gutter.

De norske elevene har siden 2007 greid å øke sin mestring med å lese faktatekster i forhold til skjønnlitterære tekster. Nå leser de begge deler like bra, og på begge trinn.

Les mer om TIMSS og PIRLS-resultatene her.