Jan Sivert Jøsendahl på NoKo

Jøsendahl, tidligere utdanningsdirektør i Drammen og nå prosjekteleder for det nye Vestfold og Telemark fylke, ledet arbeidet med NOUen ”Mer å hente” – om barn og unge med høyt læringspotensial.

Elever som har stort potensial opplever ofte skolen som utmattende og frustrerende, og de blir ofte misforstått og stigmatiser av medelever og lærere.
.
- Hva skyldes dette? Er det fordi den tilpassede opplæringen er for dårlig? Har vi er for dårlig regelverk? Er det fordi vi ønsker å bruke ressursene på de som trenger det mest?  Eller mangler vi kunnskap om denne elevgruppen, spurte han.

En håndsopprekning blant deltakerne fordelte seg ganske jevnt på de fire kategoriene.

NOU Mer å hente
(Foto: FUG)

En stor gruppe

I arbeidet med NOUen samlet han og utvalget kunnskap og erfaring både i Norge og utlandet. Denne ble lagt fem for rundt to år siden, og FUG gav sine innspill til denne.

Mellom 10 og 15 % av elevmassen i Norge, inkludert lærlinger, betegnes som elever med stort læringspotensial. Det vil si mellom 185.000 og 300.000 barn og unge.

 – Heldigvis  får mange av disse forløst sitt potensial på skolen. De trives og lærer. Men det er likevel en stor gruppe som ikke får det og som fortjener en god opplæring på linje med de andre, understreker han.

Disse elevene står i fare for å falle ut av videregående skole fordi de ikke har fått en opplæring som har vært stimulerende og utviklende.

Jøsendahl foredrag Noko
Jøsendahl foredrag Noko

Mobbing

I tillegg er mobbing et problem blant denne gruppen, ifølge Elevundersøkelsen. Det gjelder alle elever som er i ytterkant av normalfordelingen, det vil si både de som sliter mest og de som har høyest læringspotensial.

- De opplever ofte sosial stigmatisering – både av medelever og skolen. Det sier litt om vår evne til å tenke utenom ”normalen”, sier han.

Skolen opplever ofte en taus og innesluttet elev som ikke deltar aktivt i undervisningen, og de setter kanskje inn fagspesialister og tiltak. Ofte har også elever med høyt potensial blitt møtt med holdningen om at ”de greier seg selv”.

Jøsendahl foredrag Noko

Trenger forskning og kunnskap

I forslagene i NOUen la Jøsendahl-utvalget vekt på skolenes profesjonskodeks: Å sørge for god opplæring for alle barn. Den skal også strebe mot et fremragende læringsmiljø for alle barn og unge og ta hensyn til variasjon i elevgruppen.

- Motivasjon, selvregulering, relasjoner og kommunikasjon er faktorer som er viktige for alle elever. For de med høyt læringspotensial er det spesielt viktig med anerkjennelse og organisatorisk og pedagogisk differensiering, sier han.

Det kan bety behovet for dybdelæring, tilgang til bøker og egne stille rom, men også at elever kan tas ut av undervisningen og få eget opplegg i noen timer.

- Det norske regelverket er litt komplisert og utydelig. Lærerne tolker regleverket veldig strengt, de tør ikke å ta elevene ut av undervisningen av og til. Det er behov for å tydeliggjøre skolenes handlingsrom, sier han. 

Jøsendahl mener det meste ligger til rett for at elever med stort læringspotensial kan få den utdanningen de har krav på. Men det trengs mer kunnskap, forkning og utdanning, mener han.

To år etter rapporten tror han at noe av utfordringen skyldes holdningene til denne elevgruppen.

- Vi må huske at det normale er variasjonen. Hvert barn er unikt! sier han.