Unn-Doris Bæck
(Foto: FUG)

”Sosiale forskjeller i unges liv” var årets tittel på konferansen som NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) arrangerer årlig.

Temaet ble belyst med tre ulike innfallsvinkler: Skole og overganger til voksenlivet, fritid og deltagelse og helse og levekår.

På mange områder kan man se at det er store forskjeller i ungdommens liv. Nye funn i rapporten Ung i Oslo 2015, bekrefter dette.

Anders Bakken NOVA
(Foto: FUG)

Sterk sammenheng

Forskningsleder ved NOVA, Anders Bakken, minnet om det vi alt vet fra Ungdata-undersøkelsene fra 2014 og 2015 som er gjennomført i 187 kommuner og tre fylkeskommuner. Mer enn 115 000 ungdommer i alderen 13 – 19. år har deltatt i disse.

- Den aller sterkeste sammenhengen ser vi mellom elevenes karakterer og familiens sosio-økonomiske bakgrunn. På ingen andre områder finner vi en så sterk sammenheng, sa han.

Bakken viste også til at jo bedre økonomi en familie har, jo mer opplever barna støtte fra foreldrene, og de trives bedre på skolen.

- Barn fra lavere sosiale lag rapporterer oftere at foreldrene er skuffet over dem og at familien ofte krangler.

- Vi vet også at det er tettere kobling mellom foreldre i høyere sosiale lag. Foreldrenettverket spiller en stor og viktig rolle for barnas oppvekst, sa han.  

Møte mellom hjem og skole

Forsker og sosiolog Unn-Doris K. Bæck ved UiT Norges arktiske universitet la frem funn fra sin undersøkelse om møtet mellom hjem og skole.

- Foreldrene er viktige for barna når de skal løserive seg, og kanskje spesielt på ungdomstrinnet når de skal gjøre viktige valg, sa Bæck. Hun kaller det for akademisk sosialisering.

- Det at foreldre kommuniserer at de forventer gode resultater og utdanning øker barnas motivasjon og forståelse for skolen. Og det blir større sammenheng mellom det lærerne sier på skolen og det de hører hjemme, sa Bæck.

Unn-Doris Bæck med foreldresitater
(Foto: FUG)

Ulike foreldre

Men det fins ulike ressurser blant foreldre, og de som ikke får slik oppbacking hjemme kan oppleve det som et slags ”handikap”, mente hun.

Hun viste sitater fra foreldre som illustrerer avstanden mange kan føle til skolen og barnas skolehverdag. Det første sitatet i innledningen, ble sagt av en mor med jobb i vaskeri.

- Det er neppe tilfeldig, mente Bæck. Et annet sitat var:

- ”Skolen ligger jo så nært, men den kunne like gjerne ha vært på andre siden av kloden. Sånn føles det at avstanden er”.

Eller:

”Vi har en god relasjon til skolen i den forstand at det nesten ikke er noen relasjon”.

- Det at foreldre opplever en spenning og distanse til skolen, hindrer viktig involvering i barnas skolehverdag, sa Bæck.

Krevende foreldre

Bæck viste til den andre ytterligheten der enkelte foreldregrupper med høy utdanning opptrer som advokater for egne barn og kan oppleves som svært krevende ”konsumenter” av lærerne.

- Disse setter systemet under press, og kan være vanskelig å håndtere, spesielt for nyutdannede lærere. Det trengs økt profesjonalisering og oppmerksomhet rundt hjem-skolesamarbeid i lærerutdanningen, mente Bæck. 

Hun viste også til funn som viser at lærerne tenderer til å ønske mer kontakt med middelklasseforeldre enn de i det øverste sjiktet.

- Det kan være fordi lærerne har behov for å vektlegge for denne gruppen at det er de som er de profesjonelle, sa Bæck. Men selv om de hadde behov for avstand, hadde de likevel en felles forståelse med foreldrene om selve utdanningsprosjektet.

- Tettere samarbeid mellom enkelte foreldregrupper og skolen kan bidra til økte skiller også i foreldresamarbeidet, mente hun.

Hun kom også med en kommentar til leksediskusjonen:

- Leksehjelp fra foreldre vet vi gir liten effekt. Det viktigste er å motivere og støtte dem. Og til dette trengs det kursing, sa hun.

Tenåringsjente tankefull
(Foto Colourbox)

Helse og fritid

Også i forhold til de unges helse, fritid og vei over i voksenliv og arbeid slår sosial og økonomisk bakgrunn inn.

Forsker fra NOVA, Jon Ivar Elstad, pekte på at dette særlig blir tydelig i forhold til de unges subjektive helse og helseadferd.

Subjektiv helse vil si opplevelsen av diffuse fysiske og psykiske plager, som hodepine, depresjon og søvnløshet. Helseadferd går på røyking, snusing, alkoholkonsum og kosthold.

Jo flere subjektive plager og negativ helseadferd, jo lavere utdanning har foreldrene, sa Elstad. Men han pekte også på skolen som en viktig faktor:

- Forskning viser en tydelig sammenheng mellom karakterene unge får i skolen og deres subjektive helse. Skolen er en sorteringsanstalt som forteller hvilken verdi du har i samfunnet. Det kan gi skoletapere. Dette er en undervurdert faktor, sa Elstad.

Se mer fra Ungdatakonferansen 2015 her.

Se annen nettsak om frafalll og yrkesfag her.

Vi kommer med egen sak om frafall og yrkesfag.