tove-flack

Flack er ansatt ved Nasjonalt senter for adferdsforskning i Stavanger og har forsket i en årrekke på skjult mobbing. Hun definerer mobbing som fysisk eller psykisk krenkelse jevnlig og over tid.

- Vi må behandle mobbing annerledes enn konflikt. Mobbing er ikke konflikt fordi vi har å gjøre med et ujevnt maktforhold, mener Flack.
 

Ønske om makt og status

Motivene for å mobbe andre er et ønske om å være beundret og ha status i en gruppe. Det er et reelt ønske om makt.

Hun forklarer at mens åpen mobbing skjer med mange tilskuere og er en bevisst handling der mobberen ønsker makt og kontroll, skjer den skjulte mobbingen gjerne i en mindre og tett gruppe med en sterk tilhørighet. Den lille gruppen har mange medløpere i kretsen rundt.

- Det er et sørgelig faktum at mobbing ofte fører til sosial belønning for mobberen, sier Tove Flack. På den annen siden fører det også til tap for den som mobber.

Et tap for mobberen

- Mobberen lærer seg å legitimere makt ved å tro at offeret fortjener det. Han lærer seg å oppnå sosiale fordeler ved å bruke makt, men lærer ikke gjensidighet og empati. Han lærer heller ikke forhandlingsevne.

- Resultatet er at de ofte får problemer i forhold til tilpasning og relasjoner, sier Flack.

Lydhøre på FUG13

Skolens ansvar

Flack viser til hvilket ansvar skolen har for å forebygge og avdekke mobbing.

- Skolen har en soleklar plikt til å sette i gang undersøkelse med en gang de får informasjon om mobbing. Undersøkelsene skal inneholde et systematisk arbeid for å finne ut samspillet og kommunikasjonen mellom elevene, og eventuelt med mobbeofferet.

- Lærerne og skolen har altfor lett for å se på den enkelte elev, enten mobberne eller offeret, mens de utelater selve samspillet i gruppa eller klassen. Å se på hele konteksten er nøkkelen, mener Flack.