Temaet for seminaret var skole og psykisk helse. Apeland innledet med å si at han tror skolen er i ferd med å få et humanitært problem. Røde Kors ser at ungdom sliter via sitt dialogtilbud for ungdom «Kors på halsen» og fra andre aktiviteter. Selvmord er det ungdom spør mest om.

- Mange nevner at det er skolen som er årsaken til psykisk stress og helseplager. Dette bekrefter også Ungdata-undersøkelsen fra NOVA. Det kan selvsagt også være andre årsaker, som ensomhet og fattigdom, men det vi vet er nok til at vi i Røde Kors må stille spørsmålet hva ved skolehverdagen som forårsaker dette, sa Apeland.

- Er det lekser, læringsmetoder, lærertetthet eller andre faktorer? Vi er ikke eksperter på skole, derfor har vi invitert dere til dette seminaret, sa han innledningsvis. Les Apelands kronikk i Aftenposten om emnet.

Lærevansker

Professor i spesialpedagogikk, Marie-Lisbet Amundsen, fra Universitetet i Sørøst-Norge viste til at selv om Norge ligger litt over OECD-snittet for skoleresultater, er det fortsatt en stor gruppe som strever på skolen. Dette til tross for egne satsninger mot ungdomstrinnet. Og lærevansker er tettest knyttet opp mot psykisk helse.

- 43 % av guttene og 27 % av jenten sliter med enkle tekster. Dette er et kjempeproblem for deres videre skolegang og yrkesliv. Vi har ikke råd til å miste en eneste en av disse, sa hun.

Hun la til at barnevernsbarn og elever med lærevansker er hovedgruppene i frafallsstatistikken.

Sosialt utenforskap

Amundsen pekte også på at mange unge opplever ensomhet i dag, det regnes som et av de største samfunnsproblemene. En undersøkelse i fengsler viser at seks av 10 innsatte ikke hadde hatt venner på ungdomsskolen.

– Sosialt utenforskap er veldig alvorlig, understreket Amundsen, som også viste til at mobbetallene har stått på stedet hvil siden 2000. 12 % svarer fortsatt at de blir mobbet på skolen.

To studier fra tre kommuner på ungdomstrinnet i 2015 og 2016 viser også at såkalt utsettelsesadferd fører til stress, press, angst og nedstemthet blant elevene. Denne adferden øker fra 8. – 10. trinn og henger sammen med å ikke mestre. Seks av 10 elever med minoritetsbakgrunn sliter med utsettelsesadferd, fire av 10 med majoritetsbakgunn.

Amundsen fremhevet også at gode språkmiljøer er viktig for all læring og mestring.

Foil fra frokostseminar

Skolen produserer adferdsvansker

Psykisk stress viser den samme tendensen i hele Europa: - Jentene biter tennene sammen og jobber hardt og intenst. Guttene sier de gir blaffen, og kanskje er det et sunnhetstegn. Men vi klarer ikke å fange dem opp igjen senere, sa hun.

Det at 43 % sliter med moderat eller alvorlig grad av stress og uro i 9. trinn ser hun på som svært alvorlig. Hun gir teste- og målesystemet i skolen en del av skylden. Hun mener også skolestart for seksåringer i 1997 har slått negativt ut.

- Det vi var redd for skulle skje i 1997, har skjedd. Kravet til læring har økt hos 1. klassingene til tross for enigheten den gang om at første året skulle være preget av lek. Mange opplever å ikke mestre skolen allerede fra 1. trinn, sa hun.

- Jeg mener skolen produserer adferdsvansker. Vi må akseptere at ungdom ikke er en homogen gruppe. Det er møtet med skolen som er problematisk, ikke elevene, mener hun etter 20 års erfaring fra PP-tjenesten. Hun tror flere elever ville opplevd mestring ved å ha et todelt og likeverdig ungdomsskoletilbud: en praktisk-teoretisk del og en teoretisk.

Panel om psykisk helse
(Foto: FUG)

Magesår

Påtroppende leder for Elevorganisasjonen, Alida de Lange D`Agostino, bekreftet i panledebatten mange av Amundsens funn.

 – Jeg vet om elever som har fått magesår, som har ligget gråtkvalt på gulvet av stress og som leser til klokken 06 på morgenen foran prøver. Andre orker ikke å møte opp til prøver eller fremføringer, sa hun.

- Det er en veldig teoritung skole. For de ekstra sårbare kan dette i ytterste konsekvens føre til frafall, da hun.

- Jeg tror vi blir kalt generasjon prestasjon for en grunn, og det er at mange har store ambisjoner for seg selv. I tillegg har sosiale medier påvirket relasjonen elev – lærer. Lærerne opplever det som ekstra utfordrende å undervise i en ny digital tid. Hvis bare lærerne klarer å vise interesse for det positive som skjer i sosiale medier, ville det blitt bedre, sa hun.

Torill Braaten i panel
(Foto: FUG)

Foreldre kan bidra til balanse

FUGs seniorrådgiver Torill Braaten ble spurt om hun mener foreldre er med på å skape stress.

- Ja, jeg tror i stor grad vi foreldre kan bidra til det. Vårt ansvar må være å bidra til å skape balanse i barnas liv. Foreldre kjenner barna sine godt. De kan også etterspørre metodene i skolen, sa hun.

Hun viste til kapitel 1 i Opplæringsloven som blant annet sier at skolen, i samarbeid og forståelse med hjemmet, skal åpne dører for fremtiden og gi eleven innsikt og forankring. 

- Vi må begynne å tenke bærekraft i større grad, fortsatte hun. - Vi kan ikke laste en båt helt til ripa. Så fort det blir litt brottsjø vil det da gå galt. Det må være litt «slakk» i barnas hverdag. Foreldre kan i beste mening bli for ivrige og pushe elevene for mye.

Braaten la til at det samtidig er det mange foreldre som av flere grunner, som sykdom, ikke har mulighet til å støtte sine barn i skolehverdagen.

Helsesykepleier i panelet sa det kunne være så mange ulike årsaker til at barn og unge føler nedstemthet på skolen, og årsakene påvirker hverandre. Forventninger og skolepress kan være en del av bildet.

Panel 2 Røde Kors
(Foto: FUG)

Metodefrihet

Turid Pålerud fra Utdanningsforbundet mente at det trengs bedre kommunikasjon mellom lærer og elev, og at vi trenger en mindre test-tung skole.

 – Hva mener vi egentlig med gode skoleresultater? Det er like mye elevenes trivsel og glede til å gå videre i livet som betyr noe, ikke bare de faglige prestasjonene, sa hun.

Pålerud mener lærerne i større grad må få handlingsrom og få bruke sin profesjonsetikk til å håndtere «testregimet».

Plenum Røde Kors

- Må tas alvorlig

Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet mente psykiske helseplager i skolen må tas alvorlig og viste til tiltak fra regjeringen:

- Nå trenger man ikke lenger kunne tysk for å bli bilmekaniker. Og vi har lagt mye vekt på lek og aktivitet i de nye læreplanene, som i mat og helse, sa hun. Hun har også tro på de tre fordypningstemaene som skal kunne brukes på tvers av alle fag fra høsten 2020: en av dem er «Livsmestring og folkehelse.»

Sjøberg trakk frem tre forhold som må til: Læring og mestring helt fra barna er små, mobbeforebygging og et godt læringsmiljø og et «lag» rundt barnet.

 - For første gang går nå mobbetallene litt ned og det er vi utrolig glade for, sa hun til punkt to.

- Vi må ha et bedre støtteapparat rundt elevene i tillegg til lærerne. De blir stresset av et for stort gap mellom forventninger til prestasjoner og den støtten de opplever på skolen. Da må apparatet være på plass samtidig som vi må jobbe med elevenes forventninger til seg selv. Vi må fortelle dem de er bra nok! sa Sjøberg.

Trygghet gir læring

Fysisk aktivitet, nok søvn og sunn mat var momenter helsesykepleieren vektla – ting som hun mente var en selvfølge i barn og unges hverdag før den digitale oppveksten. Og det å oppleve trygghet i skolemiljøet.

FUGs Torill Braaten sa seg enig og la til: - Hvis ikke trygghetselementet er tilstede greier heller ikke barna å ta i mot lærdom på skolen. Trivsel og trygghet er en forutsetning for læring, avsluttet Braaten.

Les Røde Kors-rapporten Psykt Flink (2018) om psykisk stress og press blant unge. De har også laget et undervisningsopplegg for 5.- 7. trinn om psykisk helse som er sendt til alle skolene.