I en undersøkelse utført for Utdanningsforbundet svarer 44 % av 300 rektorer i grunnskolen at foreldre må ta en stor del av skylda for dårlige leseferdigheter blant barna. Undersøkelsen er gjort før PISA-resultatene ble klare i desember. Den viste en klar bedring av norske elevers leseferdigheter fra 2006 til 2009, særlig blant jentene. 
 
Mangel på tid i barnas hverdag og kampen om ressursene i skolen, blir også pekt på av rektorene som viktige årsaker til dårlige leseresultater, i tillegg til for svak foreldreinnsats.

Skolens plikt
- FUG er selvsagt enige i at foreldre er viktige for å stimulere til både lesing og lærelyst blant barna. Men det blir feil når skoleledere legger hovedansvaret på oss foreldre.  Det er skolens plikt å sørge for god kvalitet i opplæringen samt å informere og bevisstgjøre oss foreldre i hvordan vi kan støtte barna, sier Brenna.

Brenna får støtte for sitt syn av blant annet professor Thomas Nordahl og psykolog Magne Raundalen, gjengitt i Dagsavisen 4. januar.

- Alle kan bidra
Konkurransen mellom bok og nett er en stadig utfordring for foreldre, mener Brenna.

-  Mye av både undervisningen og informasjon om lekser ligger på nett.  Mange foreldre føler de mangler oversikt over hvordan de kan finne og bruke dette. Dette er det skolens plikt å informere foreldrene om, sier Brenna.

Hun ønsker å avsanne inntrykket av at det finnes et skille mellom foreldre som har ressurser og kunnskap nok til å følge opp og stimulere barna, og foreldre som ikke har det.

 – En slik kategorisering er vi i mot. Alle foreldre kan støtte sine barn, selv om de ikke engang selv kan språket. Det siste vi foreldre trenger å høre er at vi ikke er gode nok. I stede må skolen fortelle oss hvordan vi skal engasjere oss bedre. De må ha en strategi for hvordan de ønsker samarbeidet med foreldrene, sier Brenna.