Leksehjelp

Det er NOVA og NIFU som sammen har evaluert leksehjelpstilbudet som ble innført for alle 1. – 4. klassinger fra skoleåret 2010/11. Omtrent halvparten av elevene i målgruppen har benyttet seg av tilbudet.

Både skoleeiere, rektorer og foreldre er blitt spurt. Det gjelder også foreldre som selv ikke har hatt barn som har brukt tilbudet.

Tilbudet hadde tre mål på elevnivå: å gi eleven støtte til læring, opplevelse av mestring og gode rammer for selvstendig læring. Et politisk overordnet mål var at leksehjelpen også skulle bidra til sosial utjevning.

- En motsetning

- Selv om rapporten tar noe forbehold, er det nedslående at målet om sosial utjevning nærmest har gått motsatt vei. Både individuell støtte og utjevning av sosiale skiller er viktige prinsipper i norsk skolen, sier Beckham. Han viser til den tidligere delrapporten:

- Her fant de jo en motsetning: Tilbudet skal favne alle, men har trukket til seg de flinke elvene. Målet om å ”favne alle” har krasjet med målet om å bidra til å jevne ut sosiale skiller, sier han. 
 

Far hjelper til med lekser

Foreldrene delt i synet

Et hovedtrekk er at foreldrene tror leksehjelpen er et godt tilbud for de flinke elevene.

Halvparten som har hatt barn i leksehjelpen er ikke enige i at tilbudet har gjort at barnet deres klarer seg bedre på skolen. Det er også en god del foreldre som mener at barnet ikke rekker å gjøre ferdig leksene sine.

Samtidig mener 2 av 3 foreldre at barnet deres har fått nødvendig hjelp og støtte. De er fornøyde med informasjonen og mener at leksehjelpen har bidratt til at barnet arbeider mer selvstendig.

Når det gjelder foreldrenes vurdering av tilbudet for de faglig svake elevene, og hvor godt kvalifisert de ansatte er til å hjelpe barna med lekser, er foreldrene påfallende delt i synet.

6 av 10 foreldre tror leksehjelpen har hatt god effekt på de faglig svake elevene, mens 4 av 10 mener det motsatte. De har svart uavhengig av om deres eget barn brukte tilbudet eller ikke.

Blant foreldre som ikke hadde benyttet seg av tilbudet, var hovedbegrunnelsen at de ønsker å hjelpe barnet med leksene selv. Bare noen få oppga at det var kvaliteten på tilbudet som var årsaken.
 

For lavt nivå

Et stort flertall av skoleeiere, rektorer og foreldre mener leksehjelpstilbud er unødvendig for 1. klasse. I kommentarfeltet har mange foreldre påpekt at det er først når barna blir eldre at det kan være nødvendig med bistand fra skolen til lekser.

- Dette er helt i tråd med FUGs ønske om å innføre leksehjelp i ungdomsskolen. FUGs egen lekseundersøkelse i mai 2012 viste at så mange som 36 % av foreldrene sa de følte de kom til kort som leksehjelpere for sine barn. Det var særlig de med barn i ungdomsskolen som strevde, sier han.

Rapporten viser også store variasjoner i kvaliteten på leksetilbudet, og at de skolene som innførte tilbudet i 2010 og har hatt mange deltakere, har hatt en liten framgang på nasjonale prøver.

Les hele NOVA-rapporten her.