Den vanskelige forelderen

Det sa mobbeombud i Hordaland, Mari-Kristine Morberg, i sitt innlegg på seminar om skolemiljø på Arendalsuka 15. august.

Elev-, lærling- og mobbeombudene i Norge stilte spørsmålet om det er foreldrene som er for kravstore eller om det er skolen som gjør en for dårlig jobb. FUG deltok i panel.

Når er skolemiljøet godt nok
Fra v: Melinda Jørgensen, Mari-Kristine Morberg og Bodil Houg (Foto: FUG)

Dårlig språk

Morberg får rundt 200 henvendelser fra foreldre med barn i barnehage og skole hvert år. Hun mener de aller færreste foreldrene forventer for mye.

- Foreldre vil at læreren og rektor skal ta barnet vårt på alvor.  De vil gjerne at skolen snakker med “de andre” elevene og foreldrene med en gang, men ikke slik at det blir verre for barnet som opplever mobbing.

Og foreldrene vil at barnet skal få det bedre med en gang, ikke om to uker, la hun til og utdypet:

- Det er noe med den skriftlige kommunikasjonen og ordbruk fra skolen som virker fremmedgjørende for foreldrene. Den er for “skolsk” og blir ofte feiltolket når foreldrene er i beredskap fordi barnet ikke har det bra.

Bagatelliserer

Morberg erfarer også at skolene ofte bagatelliserer det foreldrene og elever forteller om mobbing, eller når de klager på hvordan tiltak følges opp.

«Nei, vi har ikke sett det. Hun har barn å leke med», kan de svare.

- De aller fleste foreldre har forventninger som er helt på sin plass, selv om enkelttiltak selvsagt kan diskuteres. Skolene har et forbedringspotensial i slike saker når det gjelder kommunikasjon, sa hun.

Ppt skolemiljø

Evalueringen av 9 A

Melinda Jørgensen, Elev- og lærlingombud i Oslo, forklarte hvilke plikter skolene har til å følge opp mobbesaker i henhold til Opplæringsloven 9 A. I sum går det ut på å følge med og følge opp med tiltak når en noen melder om mobbing eller krenkelse.

Evalueringen etter to år med den nye 9A (Deloitte) konkluderer blant annet med:

  • Skolen handler tidligere
  • Rektor er tettere på og alle, inkludert renholdere, varsler om mobbing
  • Elevene blir sjeldnere overprøvd på sine opplevelser
  •  Fylkesmannen håndterer for sakene for sent
Mobbeombudene i Hordaland og Buskerud
(Foto: FUG)

Skolene mangler verktøy

Mobbeombud i Buskerud, Bodil Houg (t.h), mener skolene ofte handler imot sin egen overbevisning i mobbesaker, fordi de mangler verktøy. Hun mener det handler om mye mer enn lovverket.

- Hvordan er ledelsen ved skolen? Hvordan er undervisningen og situasjonen i klassen og på skolen? Hvordan snakker vi om barna på vår skole? Bruker vi ord som “de svake”, “de vanskelige”, “de som henger etter”? spurte hun.

Hun mener det ikke bare er lærernes og rektors ansvars å skape et godt skolemiljø, men også skoleeiernes.

- Hvilke verktøy har skoleeierne utstyrt skolene og rektorene med for å forebygge og håndtere mobbing? Jeg utfordrer skoleeierne til å lage en systematikk i dette før skolene må iverksette tiltak. De må bli bedre i undersøkelsesfasen, sa hun.

Gøril B. Lyngstad t.v. om skolemiljø
Gøril B. Lyngstad og Terje Skyvulstad (Foto: FUG)

Må bli møtt

- Foreldre må bli møtt og tatt på alvor. Barna er det viktigste de har, og når barnet opplever mobbing på skolen, blir de selvsagt bekymret, sa FUGs seniorrådgiver Gøril B. Lyngstad.

Hun satt i panel sammen med nestleder i Elevorganisasjonen, Kristin Schultz, og nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, etter innleggene.

Lyngstad sa at av de over 500 henvendelsene FUG får fra foreldre og andre hvert år, gjelder ca. halvparten dårlig kommunikasjon med skolen. Svært ofte handler det om mobbing eller dårlig skolemiljø.

- Foreldre forteller oss at når de tar opp problemer får de ofte som svar fra skolen at alt er i orden, men så erfarer de at det ikke stemmer. Barnet er kanskje med på fotballbanen, men får aldri ballen.  Og hva med den ringen barnet tilsynelatende står i som sakte med sikkert snevrer seg inn?

Da øker bekymringen hos foreldre, og de blir kanskje foreldre “brysomme”, sa hun.

Skolemiljøpanel Arendalsuka
(Foto: FUG)

Bygge nettverk

- Foreldrene er viktige for barnet på skolen. Foreldre og skole er sant! De må bli inkludert i skolens hverdag og arbeid for et trygt og godt skolemiljø, og det er skolen som må gi dem opplæring i f.eks å ta verv i FAU.

- Det å bygge et godt miljø er viktig, både blant elever og foreldre. Allerede i første foreldremøte kan forelden få i opppgave å bruke de fem første minuttene til å snakke med en de ikke kjenner, ved for eksempel å si noe positivt om eget barn. Da har alle noen å snakke med på første møte, og det blir lettere å snakke sammen når de møtes i nærmiljøet. Det kan bidra til å bygge et godt foreldrenettverk tidlig.

I tillegg må lærerne bruke tid på observasjon av klassemiljøet. Da får de et godt bilde av hele klassesituasjonen og den enkelte elev, og det kan være forebyggende. Fellesskapsfølelsen i klassen er viktig, sa Lyngstad. 

Skummel Fylkesmann

Kristin Schultz fra EO sa at elevene ofte opplever å ikke bli hørt og tatt på alvor i mobbesaker. Mange tør heller ikke å gi informasjon om mobbingen og synes det er litt skummelt å si i fra til Fylkesmannen,- en stor og fjern maktinstans.

Skyvulstad mente skolene må lære av hverandre og gode systemer som alt finnes i kommunene.

- Men det er en stor utfordring at vi ikke har nok kompetente lærere. 1,7 millioner skoletimer hvert år planlegges med ufaglært undervisning, sa han.

Han er helt enig med FUG i at det å bygge et trygt læringsmiljø og et godt sosialt miljø i klassen er den beste måten å forebygge mobbing på.