I alt 3400 barn og unge mellom ni og 18 år fra 51 skoler over hele landet er spurt. Temaene var reklame, gaming, kildekritikk, mobbing og porno.

97% av barn og unge mellom 9 og 18 har i dag mobil. Ni av 10 er på sosiale medier, etterhvert også de yngste. Halvparten av niåringene er i sosiale medier,

95% bruker YouTube, hvorav 88% er 9 -11-åringer. 80% er på Snapchat og 75% var der før de fylte 13 år, som er aldersgrensen. Mens 56% var på TikTok før fylte 13 år. Bare 36% var på Facebook før fylte 13.

TikTok er like populært som Instagram med 65% brukere. Det er mest populært blant de yngre og spesielt jenter. Instagram er for de litt eldre. Facebook brukes kun av 51% av barn og unge, bare 5% 9 -10-åringene.

«Mye er veldig morsom og så er det også mye som er veldig fucka. Og så er det mange kjekke gutter på TikTok», sier jente, 15 år. 

Instagram Barn og medier 2020
(Foto: FUG)

Deling og lukkede fora

Jenter deler mer enn gutter i sosiale medier. 1 av 3 angrer på noe de har delt, oftest jenter. 31% svarer at deler et bilde i lukket gruppe daglig. 

- Så kan man tenke at det er bra. Samtidig gjør det det vanskeligere for oss foreldre når det skjer lukket. Og det er også en fare for at det oppstår ekko-kamre i for eksempel selvskadingsfora, sier Velsand. 

Mer enn tre av 10 har sett innhold som handler om å være svært tynn, flest jenter. Vi ser det samme tallet og kjønnsforskjellen for de som har sett skremmende og skadelig innhold på nett. Fire av ti ha sett innhold og diskusjoner om hatmeldinger.

- Foreldre spiller en viktig rolle i barnas digitale liv. Vi jobber med å gi råd og veiledning og tilby samtaleverktøy og undervisningopplegg til foreldremøter, sa Mari Velsand og viste til Medietilsynets Safer Internet Center i Norge. 

Første delrapport fra Medietilsynet kan leses her. Neste del legges frem 26. februar med temaet kildekritikk og falske nyheter.

Big data-foil
(Foto: FUG)

Persondata har verdi

Medieforsker Petter Bae Brandzæg trakk linjene tilbake til 2004. For 16 år siden svarte barn og unge selv at de ikke brukte internett – men de så på TV. Eller de var ute og lekte og spilte fortall.

Men ved inntreden av Facebook i 2006 endret bildet seg. I dag ser nesten ingen barn på TV og det har skjedd en dramatisk økning i antall smarttelefoner, og hos stadig yngre. 

- Vi ser stadig flere avhoppere i Silicon Valley. De er skeptiske til hva de har funnet opp og påført neste generasjon, sa han.  

Brandzæg pekte på utviklingen av nye forretningsmodeller der persondata har fått stor verdi. Ved hjelp at disse dataene lages det sofistikerte algoritmer som skal påvirke hverdagen vår. 

- Med GDPR sier vi at vi har fått kontroll over egne data, men det er en stor løgn, mente han. 

Barn og medier 2020
(Foto: FUG)

Har vi kontroll? Nei!

Ungdom mellom 15 og 18 år sier de bruker 4-6 timer hver dag i sosiale medier. De holder seg oppdatert, følger med på nyheter og får tiden til å gå, oppgir de.

- De sosiale kanalene former barn og unges identitet og hva de til enhver tid blir eksponert for, minnet han om. 

Dataene havner i USA og Kina (TikTok). Utrolig mange apper og tjenester for barn fanger opp persondata og tilpasser innhold på en sofistikert og smart måte. 

YouTube ser for eksempel på din søkehistorikk, din bruk, kjønn, alder og geografi. Så kommer den med forslag til filmer i samme kategori som sist. 

- Kunstig intelligens (AI) er ikke bygget for å hjelpe deg men for å få deg avhengig. En billion seere ser hver dag på filmer basert på YouTubes anbefalinger, sa Brandzæg, og la til: 

- YouTube kan i verste fall radikalisere mennesker. Du får mer av det du allerede liker, skapt av algoritmene. Mange mener det fører til tap av fri vilje. Noen definerer identiteten vår, sa han og viste til alle skjønnhetsbloggene som svært mange jenter følger.  

- Har vi kontroll? Nei, sa Brandzæg.

Ann Jeanette Heitmann
(foto: FUG)

Lytt og lær av barna!

Familieterapeut Ann Jeanette Heitmann mente det viktigste for foreldre er å knytte bånd med barna våre, vise interesse og lage rammer sammen med barna. 

- Vi må gi og ta, og kommer ingen vei med bare en pekefinger. Vi trenger å legge den bort og bare lytte og lære. Vi må be dem lære oss de spillene de bruker og vise oss hvem de er «der ute». Så kan vi diskutere og bli enige om rammer i neste runde, mente hun. 

Hun sa også at det er de voksnes ansvar å ivareta båndene til barna og reparere dem hvis de går i stykker.

 Alle barn, også tenåringer, vil ha et sterkt forhold til deg som er forelder. Sett deg på sengekanten og spør og interesser deg. De VIL ha din oppmerksomhet, sa Heitmann. 

Hun tror mange foreldre ofte blir redde av de de leser og hører om sosiale medier. Så kommer pekefingeren og det blir konflikt.

- Om vi er for strenge, tvinger vi barna til å lyve for oss i neste runde hvis de støter på problemer. Men vi bør også snakke med dem om konsekvensene av å for eksempel dele nakenbilder. Fortell gjerne om noe dumt du selv gjorde som unge og angret på. Da kan det hende de kommer til deg når noe galt skjer.

- Barna trenger kloke voksne rundt seg. De kan de digitale plattformene men ikke alltid koblet sammen med fornuft. Der må vi inn. De tenger at vi er der i de små tingene og hjelper dem med balansen. Vi må være «et trygt fang» i hele tenåringstiden, sa Heitmann.