v

Bergkastet er leder for Læringsmiljøteamet i Oslo kommune som reiser rundt  til skolene for å gi råd og veiledning om trygge læringsmiljø. Hun besøker ca. 100 klasser i Oslo hvert år.

- Elevene skal kjenne seg trygge slik at de kan bruke mest mulig tid på læring. Foreldre og lærer må ha dette som felles mål. Gode relasjoner mellom lærerne og elevene, vennskap og god klasseledelse er viktige faktorer, sier Inger Bergkastet.

- Vi må lytte først og fremst til elevene. Hvis vi våger det, lærer vi veldig mye. Som lærer har jeg lært mye av elevene mine og justert timene etter det, sier hun.

Ca. 80 % av en klasse ønsker å samarbeide om undervisningen uansett hva læreren sier.  - Dette er bra, men er også det største faremomentet for en lærer. For hva med de øvrige 20 % som ikke engasjerer seg?

Bergkastet mener de unge går ut og inn av denne 20-prosenten: De trenger av og til mer støtte enn andre ganger. En liten gruppe trenger kanskje ekstra mye støtte.

Et vennlig gnagsår

 – Vi må være det vennlige gnagsåret som minner elevene om regler og rutiner og hjelper dem til å bli inkluderende medelever. Vi må hjelpe og støtte de som trenger det og vise hele klasse at vi er alles advokat.

Bergkastet sier det er helt normalt at 20 % glemmer å ha med for eksempel bøker og utstyr etter første påminnelse.

– Vi må ikke slå ned for raskt på de elevene som ikke helt oppfyller forventninger og følger rutiner. Vi må gi dem tid og ikke ”ramle ned i kjelleren” for fort.

- Og vi må vokte oss vel for å lage rutiner som ingen får til. Vi må støtte dem så mye at alle får til! Vi må våge å minne på – over lang tid, sier hun.

Bergkastet

Gi gode beskjeder

Det gis mellom 35 og 70 beskjeder i et klasserom pr. halvtime viser forskning.

– Gi gode beskjeder og gi ros når de følger dem. Vi lærere (og foreldre) må sikre oppmerksomhet på en vennlig måte og på den måten bygge opp gode relasjoner  til elevene.

Å gi gode ”gjøre-beskjeder” kan være utfordrende, mener Bergkastet. Det nytter lite å gi beskjeder  av typen:  - Ikke løp, sitt stille, du skal! Det krever ingen aktivitet fra mottakeren og blir lett ignorert. 

En mer hjernevennlig beskjed har langt større effekt, mener hun, og gir eksempler: - Se hit, sett inn tallerkenen din!

Det kan være lurt å vite at alderen for den såkalte ”ungdomshjernen” hos gutter er mellom 11 og 25 år og mellom 11 – 21 år for jenter. Ikke før etter det er hjernen fullt ut voksen og kan administrere seg selv uten for mange påminnelser.

- Tydelige, klare og enkle beskjeder som gis på en vennlig måte er veien å gå for å nå igjennom og skape gode relasjoner til de unge. Det er smarte kjøreregler både for lærer og forelder, sier hun.