Av Gunn Iren Müller, leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet

En fersk undersøkelse gjennomført blant Skolelederforbundets medlemmer viser at 9 av 10 skoleledere opplever at «foreldre generelt sett er engasjerte i sitt barns skolegang». Det er godt nytt for alle, spesielt for elevene. Et godt hjem-skolesamarbeid er avgjørende viktig for å sikre en god sosial og faglig utvikling for elevene. 

Undersøkelsen viser også 3 av 4 skoleledere mener det er foreldrene til barna som allerede greier seg godt som er samarbeider tettest med skolen. Her ligger det en viktig påminnelse.

Et hjem-skolesamarbeid kan nemlig ikke kalles vellykket før alle foreldregrupper er i dialog med skolen, inklusive foreldrene til de elevene som sliter. En ting er sikkert: Absolutt alle foreldre kan være ressurser både for egne og andres barn!

Overdøver noen?

I følge skoleforsker og professor Thomas Nordahl er mange foreldre med lavere utdanning faktisk de ivrigste til å hjelpe barna med skolearbeid hjemme. I foreldremøter kan imidlertid arenaen ofte bli overtatt av de med høyere utdanning, eller de såkalte «høylytte akademikerne», som Nordahl uttrykte det i en Dagsnytt Atten-debatt nylig.

De som mangler akademisk bakgrunn og vokabular kan lett føle seg underlegne og usikre i en slik setting. De kan forholde seg tause i plenum, og i verste fall kommer de ikke på neste foreldremøte fordi de ikke opplevde at de hadde noe å bidra med.

Stig Johannessen, leder Skolelederforbundet
Forbundsleder Stig Johannessen (Foto: Håkon Eltvik)

Hvordan engasjere alle?

Det er skolens ansvar som profesjonell part å sørge for at møtene er inkluderende nok til at alle foreldre ser hensikten i å møte. Sakene som tas opp må være relevante og engasjerende, og man bør unngå for mye enveiskommunikasjon.

Å ta ordet i slike møter kan kanskje også være særlig vanskelig hvis barnet har utfordringer og vansker ut over det vanlige. Ofte passer gruppearbeid og -diskusjoner bedre enn diskusjoner i plenum fordi mindre grupper ofte skaper trygghet og en mer inkluderende opplevelse.

Det er mange foreldre som strever med å få hverdagen til å gå rundt, og som opplever at de har lite utbytte av foreldremøter som er preget av enveiskommunikasjon. Dermed kan de ende opp med å ikke prioritere foreldremøter i en tøff hverdag.

Foreldre må gjøre sitt

Det er viktig å presisere at også foreldre må ta sin del av ansvaret for oppdragelsen av sine barn. Foreldre er en del av løsningen, men skolen er en annen og minst like viktig del. Det viktige er samspillet – at hjem og skole trekker i samme retning.

Et eksempel på noe som foreldre kan gjøre, er å lære barna at det er viktig å vente på tur. Skolen må videre sørge for at barna lærer dette i praksis, ved å stille krav til elevene i en gruppesituasjon. Er det ferdigheter som skolen mener det er nødvendig at barna har med hjemmefra må det formidles til foreldrene. Det kan være store kulturelle variasjoner i hva som er god folkeskikk. Her må skolen bidra til å kommunisere tydelig hva de forventer av foreldrene.

Til nå har det blitt forsket lite på foreldrenes rolle i hjem-skolesamarbeidet. De gode løsningene for hvordan foreldrene kan involveres og bidra sterkere i skolen må kartlegges. Mange har gode idéer, men den tydelige oversikten mangler. For å skape et enda bedre hjem-skolesamarbeid ber vi sentrale skolemyndigheter om å fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag om området enn det vi har i dag.