Kapittel 4 i Utdanningsspeilet 2011, som ble lagt frem av Utdanningsdirektoratet, tar for ser de fem kriteriene som til sammen beskriver hva som er et godt læringsmiljø i skolen.

De fem grunnleggende kriteriene er lærerens evne til klasseledelse, lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev, kultur for læring blant elevene, god ledelse og organisasjon i skolen, og et godt samarbeid mellom hjem og skole.

- Vi er glade for at en god relasjon mellom hjem og skole regnes som et av de fem kriteriene for et godt læringsmiljø. Dette bekrefter både forskning og erfaring. Vi er fornøyde med at også Utdanningsspeilet 2011 vektlegger dette, sier Brenna.

Må jobbes med hele tiden

At elevene opplever et godt læringsmiljø er et viktig mål i seg selv. I tillegg viser forskning at et godt læringsmiljø bidrar både til bedre læringsutbytte. Bedre læringsmiljø er en femårig nasjonal satsning fra Utdanningsdirektoratet (2009 – 2014).

Generelt vet vi at elevenes motivasjon synker fra 5. klasse. Elevundersøkelsen 2010 viser at det er de på 7. trinn som trives best i ungdomsskolen. Trivselen daler, men når en ny topp i 1. videregående. Det er en generell utvikling mot mer ro og orden i klassene, og norske elever har et godt forhold til sine lærere.

- Men læringsmiljøet er ikke statisk. Det er noe skolene må jobbe kontinuerlig med å utvikle og opprettholde, sa Beate Fistervold fra Utdanningsdirektoratet under presentasjonen.

Krenkende adferd

Temaet for det felles nasjonale tilsynet for 2010 og 2011 er også elevenes psykososiale miljø etter §9a i Opplæringsloven. Utdanningsspeilet tar opp at tilsynet har avdekket alvorlige mangler ved mange skoler.

- Det bekrefter mange av de alvorlige henvendelsene FUG får fra fortvilte foreldre om rektorer og skoleeiere som ikke griper inn i alvorlige og krenkende saker. Årsaken er ofte at skolen mangler rutiner for slike saker. Det er for dårlig, sier Brenna, som etterlyser sanksjoner overfor de skolene som bryter Opplæringsloven.

Loveleen Brenna er enig i det Utdanningsspeilet påpeker, at rektor og ansatte ved skolene må bli mye bedre på å jobbe aktivt og forebyggende. Dessuten at arbeidet med læringsmiljøet krever en bred mobilisering, og at skolenes handlingsplaner må revideres jevnlig i samarbeid med foreldre og elever:

- Dette er noe både rektor, ansatte, elever og vi foreldre må engasjere oss i, sier hun.

Utdanningsspeilet er den syvende i rekken fra Utdanningsdirektoratet, og tar for seg ressursbruk, utviklingstrekk, kvaliteten og satsninger i norsk skole.

Kritikk av Kunnskapsløftet

Under pressekonferansen ble det også lagt fram to ulike rapporter som hver for seg kritiserer effekten av Kunnskapsløftet.

NOVA-rapporten ”Gode skoler – gode for alle?” har forskerne Anders Bakken og Kirsten Danielsen undersøkt seks ungdomsskoler med ulike forutsetninger. Case-studiet har sett på skoleresultater i forhold til elevenes kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn. Hovedfunnet er at skolene reproduserer prestasjonsforskjeller mellom elevgrupper som eksisterte da de begynte på ungdomsskolen.

Den andre evalueringen av Kunnskapsløfetet er Nifu-rapporten ”Underveis i videregående opplæring” av Nils Vibe, Synnøve Skjersli Brandt og Elisabeth Hovdhaugen. Et av hovedmålene med reformen da den ble innført i 2006, var at gjennomføringen av videregående skulle bli enklere for alle. I stedet har det motsatte skjedd, ifølge forskerne.

Frafallet er like stort som før reformen. Bare halvparten av elevene på yrkesfag søker lærerplass og yrkesfaglig kompetanse etter å ha fullført andreåret, mens én tredjedel søker seg mot studiekompetanse. Resten avbryter opplæringen eller går om igjen.