Barn med nedsatt funksjonsevne
Dagens samfunn legger vekt på likeverd og inkludering. Det å kunne delta på lik linje med andre er kanskje spesielt viktig for barn og unge. Dagens skole er i endring. Det er derfor viktig å få til velfungerende og inkluderende løsninger slik at alle, også personer med nedsatt funksjonsevne, kan delta.
En inkluderende skole
Visjonen til norsk politikk er at alle skal ha muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse. Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha disse mulighetene på linje med alle andre samfunnsborgere. De tjenester og tiltak som ytes til barn med nedsatt funksjonsevne skal ta utgangspunkt i det enkeltes barns behov og forutsetninger.
Barn med nedsatt funksjonsevne, kognitive og/eller fysiske, er barn som ofte trenger ekstra oppfølging og hjelp. Barn som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har krav på spesialundervisning, dette hjemles blant annet i opplæringsloven kap.5a. I lovverk og føringer brukes ofte begrepet særskilte behov. Uavhengig av diagnose så er det elever som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, som har rett til spesialundervisning.
Forbedre samordning mellom hjem og skole
Pårørende erfarer ofte at de selv må administrere og koordinere tiltakene rundt barnet. Dette er tids- og ressurskrevende og oppleves ofte som en tilleggsbelastning for familiene. For å få et optimalt opplæringstilbud for elever med nedsatt funksjonsevne må det være god samhandling og gjensidig respekt og forståelse, mellom foreldre og skole.
Forbedre samordning mellom hjem og skole
Pårørende erfarer ofte at de selv må administrere og koordinere tiltakene rundt barnet. Dette er tids- og ressurskrevende og oppleves ofte som en tilleggsbelastning for familiene. For å få et optimalt opplæringstilbud for elever med nedsatt funksjonsevne må det være god samhandling og gjensidig respekt og forståelse, mellom foreldre og skole.
Grundig forberedelse før skolestart
Alle barn har rett til å gå på nærskolen sin, unntak er elever med hørselshemning som får opplæring i tegnspråk. I god tid før barnet begynner på skolen, utarbeider pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) en sakkyndig vurdering som beskriver hvilke behov barnet har for ekstraressurser og oppfølging. Noen foreldre ønsker å utsette skolestart for sitt barn et år og da må de søke spesielt om utsatt skolestart. Før skolestart må elevens fysiske læringsmiljø være på plass, sånn som tilgjengelighet i skolebygning og i skolegård og hjelpemidler.
En grundig forberedelse er oppskriften til en god og vellykket skolestart for elever med nedsatt funksjonsevne, dette gjelder både for eleven selv, skolen, foreldre/pårørende og miljøet rundt eleven. Dette gjelder også overgangene mellom de ulike skoleslagene (barnehage til barneskole, barneskole til ungdomsskole og ungdomsskole til videregående opplæring). Denne forberedelsen betyr at:
- Lærerne er forberedt og har kunnskapen som trengs for å kunne gi eleven den opplæringen og tilretteleggingen han/ hun har behov for.
- Elevens behov for spesialundervisning og tilrettelegging dekkes ved skolestart.
- Foreldrene er trygge på at barnets behov blir ivaretatt fra skoleleder og ansvarlige lærere.
Hva betyr sakkyndig vurdering, universell utforming og enkeltvedtak?
Det er mange lover, rettigheter og uttrykk å forholde seg til for foreldre. Derfor har FUG samlet en del informasjon om dette og lagt det ut på sidene. Dere vil finne ut mer om dette på høyresiden eller under lover og rettigheter.
