Visning: A A A A A
Språk Språk Språk

Barn med nonverbale lærevansker

Nonverbale lærevansker (NDL) er så avgjort ett av de mange "usynlige handikap", og kan være vanskelig for omgivelsene å fange opp og forstå.

NLD er en forkortelse for det engelske begrepet “Nonverbal Learning Disorder”, som oversatt til norsk blir “Nonverbale lærevansker”, dvs. “ikke-språklige lærevansker”. Det kunne like godt hete “ikke-språklige vansker” eller “ikke-språklige livsvansker”. Det har med langt mer enn læring å gjøre.

Det er antatt at mellom 2 og 3 % av barn og unge har nonverbale lærevansker, men man er usikker på den reelle forekomsten. Mørketallet er stort: Det er kun et fåtall som blir skikkelig utredet og får en klar konklusjon på at det dreier seg om nonverbale lærevansker. Dette er ingen "offisiell" medisinsk eller psykiatrisk diagnose. 

Hvordan kan barn og unge med nonverbale (ikke-språklige) lærevansker beskrives?
  • de har vanligvis et godt muntlig språk
  • de er verbalt aktive
  • har et godt ordforråd
  • gode til å lytte
  • gode til å pugge, og mestrer leseteknikken godt
  • de har vansker med å oppfatte / bearbeide nye eller sammensatte synsinntrykk,
  • vansker med å orientere seg (svak romsans og retningssans)
  • vansker med å mestre nye og sammensatte motoriske ferdigheter (motorisk klønete, enten finmotorisk eller grovmotorisk, eller begge deler)
  • de kan være vanlig intelligente, men har vansker med å fange opp sosiale koder og signaler, og implisitte og underforståtte meldinger.
  • kombinert med en langsomhet i oppfattelsen når flere ting skjer på en gang, gjør dette at barna faller ut i mye lek, og blir sosialt ganske utenfor.
Tenåringer

Det kan se ut som om tenårene desidert er den vanskeligste perioden i livet for den som har NLD. Det er store forventninger og krav til sosial tilhørighet og likhet. Gruppen betyr mye eller alt for de fleste barn. På skolen kommer fagene samtidig over i et abstraksjonsnivå som blir vanskeligere og vanskeligere å håndtere, og karakterene synker betraktelig for mange.
 
Alt i alt er det ikke overraskende at mange NLD-barn sliter psykisk gjennom tenårene, særlig de første tenårene, i ungdomsskolen. På videregående skole og over i tidlig voksen alder ser det ut som om trykket avtar noe for mange.
 
Usynlig handikap
 
Nonverbale lærevansker er så avgjort et usynlig handikap som kan være vanskelig for omgivelsene å fange opp. Fordi det språklige fungerer godt, har andre - særlig i skolesituasjonen - ikke så lett å identifisere at dette er et barn, ungdom eller voksen med betydelige utfordringer.

Samtidig er det åpenbart at svært mye kan gjøres. Jo tidligere barnets utfordringer blir sett og forstått, og hverdagen innrettet best mulig, jo tryggere blir barnet og jo bedre fungerer det i forhold til sine utfordringer. Som oftest er det mulig å oppdage NLD i barnehagealder om man vet hva man skal se etter.
 
Sosial trening

Det er viktig at at lærere og andre fagfolk gjør seg kjent med slike lærevansker og har gode opplæringstiltak klare. Skolen kan søke veiledning hos PPT dersom kompetanse finnes der, eller hos Statped.
 
Det krever mye omtanke og støtte for å begrense skadevirkningene. Sosial trening, arbeid i smågrupper, assistentstøtte blir viktige deler av skolehverdagen. Stabile, vante omgivelser og god ordning av aktiviteter fungerer best. Behov for hyppigere pauser gjennom dagen, noen ganger problemer med tempo, og for mange noe oppmerksomhets-/konsentrasjonsproblemer, hører også med.
 
Lærere må også kommunisere godt med foreldre, som ofte har skjønt at barnet strever med noe, men ikke helt vet hva det kan være. Sammen kan skole og foreldre finne ut hvilke opplæringstiltak som bør gjennomføres og kunne evaluere hvilke som fungerer for det enkelte barn.
 

Kilde: www.nldforeningen.no og Statped