Arendalskonf Fire foredragsholdere

Sammen med KS presenterte FUG sine erfaringer som fire kommuner har høstet med et beredskapsteam mot mobbing i fastlåste mobbesaker.

De fire kommunen Sarpsborg, Råde, Kristiansand og Egersund har siden 2012 jobbet med å organisere opp tverrfaglige team i sine kommuner. De har brukt tid på å utforme mandat og rutiner og sette sammen et best mulig team.

Deres erfaringer er samlet i rapporten Beredskapsteam mot mobbing – Samarbeid mellom voksne.

Tone Marie Solheim og E. Strengen Gundersen

På liv og helse løs

Både nåværende og tidligere FUG-utvalg har hatt prosjektet høyt på agendaen etter at ideen ble fanget opp på et seminar på Ahus som handlet om mobbing som fører til selvmord. KS og FUG har konkretisert prosjektet.

– Noen elever har en forferdelig skoledag. For en del går det på livet og helsa løs. Dette får FUG også henvendelser om, og dette er de tunge og vanskelige sakene. Foreldrene er i ferd med å gi opp, sa FUG-leder Elisabeth Strengen Gundersen på seminaret.

Nytt blikk

KS-direktør Tone Marie Nybø Solheim påpekte at mobbing kan skje på skoler både med gode og dårlige rutiner. Noen ganger har skolen prøvd mange tiltak, men har brukt opp alle virkemidlene i ”verktøykassen”.

– Det er skolene som har handlingsplikt, men vi har et inntrykk av at det ofte skorter på kunnskap. I mange kommuner svikter rutinene – eller de mangler. Det trengs ny kunnskap, et nytt blikk. Her kommer beredskapsteamet inn, sa FUG-lederen.

– Vi videreutviklet ideen om et hjelpeteam, men opprettet ingen nye stillinger og laget heller ingen nye budsjettposter. Vi oppfant heller ikke kruttet. Det var snakk om å bruke den kapasiteten vi hadde og sette den sammen på en ny måte, sa Tone Marie Nybø Solheim.

Roy Wiken

Sikkerhetsventil

Roy Wiken, rådgiver i oppvekstdirektørens stab i Kristiansand kommune delte sine erfaringer fra de to pilotårene.

– Beredskapsteamet må være en sikkerhetsventil eller et sikkerhetsnett når alle andre rutiner har sviktet. Det skal gi mobbeoffer og foreldre en rask løsning. Og de skal ha tillit til at vi kan løse det, sa han.

Kristiansand bestemte seg derfor for en responstid på maks fem virkedager. Den som blir mobbet har lidd lenge nok. Han eller hun skal oppleve at noe skjer.

– Vi ser det som helt avgjørende å koble på skolen for å finne ut hva som er gjort og hvilke aktører som er inne i saken. Målet er å gjøre noe sammen med skolen.

– Men teamet kan også pålegge skolen tryggingstiltak som settes inn umiddelbart, sa Roy Wiken.

Veileder

Siden starten har teamet brukt tid på å gjøres seg kjent i relevante fora. De har laget en samtaleguide, forenklet lovverket i Opplæringslovens paragraf 9a med en ny veileder, laget et skjema for skolene og en brosjyre om beredskapsteamet i Kristiansand.

Hittil har de fått en tung mobbesak på bordet.  – Men mange skoler har tatt kontakt for å få råd om de handler på riktig måte i mobbesaker. Det hadde vi ikke forutsett, men det er kanskje en naturlig oppave for teamet, sa Wiken.

– En del foreldre har også vegret seg for å melde inn mobbing til beredskapstemaet. Det er ment som et lavterskeltilbud, men har kanskje ikke blitt oppfattet slik, sa Gro Hexeberg Dahl.

Arendalskonf publikum

Lav kostnad

– Alle kommuner kan i prinsippet starte et beredskapsteam mot mobbing uten de store kostnadene. Det er mer snakk om å tenke nytt og kreativt. Og flere kommuner kan samarbeide, sa Elisabeth Strengen Gundersen i sin oppsummering. 

Da hadde et 40-talls spørrelystne seminardeltakere fått stilt nysgjerrigheten.

Vi avslutter med å sitere en av dem: – Dette er en interessant modell. Det er jo en oppgave vi uansett har ansvaret for i kommunen. Og så koster det ikke så mye!