Samling for beredskapsteamene

Siden juni 2012 har kommunene Råde, Sarpsborg, Kristiansand og Eigersund jobbet med ulike modeller for beredskapsteam i vanskelige mobbesaker.

Hensikten har vært å koble inn beredskapsteamene i fastlåste saker der mye annet har vært prøvd først.

Det er FUG og KS som har startet pilotprosjektet. Et overordnet mål er å hjelpe elever og familier som lider under så alvorlige mobbesaker at det er fare for liv og helse.

- FUG får ofte henvendeleser fra foreldre om alvorlige mobbesaker som har gått i lås. Beredskapsteamene er ikke forebyggende arbeid - det er krisehåndtering! Målet med et team er rask handling og tydelige tidsfrister som gjør at familiene opplever at noen faktisk har myndighet til å få ting til å skje, sier FUG-leder Elisabeth Strengen Gundersen.

Kunnskapsdepartementet har finansiert prosjektet som nå har fått forlenget sin pilotperiode ut 2014.

Bilde av beredskapsteam-rapporten

Ikke overta skolens ansvar

I rapporten ”Beredskapsteam mot mobbing – samarbeid mellom voksne” oppsummerer de fire kommunene erfaringer fra det første året. Det framgår at de har bygget opp sine team litt ulikt og med ulik beslutningsmyndighet.

Men på tre områder er de helt enige:

- Teamet skal ikke overta ansvaret for mobbesakene fra skolene. Det er skolene som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene som til slutt blir besluttet av beredskapsteamene.

- Teamet skal bruke den kompetansen kommunen allerede har på tvers av de etablerte sektorene. Det skal altså ikke ansettes nye personer for prosjektet.

- Teamet skal arbeide raskt. Dette er fastlåste mobbesaker som har vart lenge nok. Partene må føle trygghet for at noe kommer til å skje raskt.

Lavterskel

Sarpsborg kommune har valgt å bygge videre på en tverrfaglig ressursmodell de allerede hadde for spilleavhengighet og stoffmisbruk. Disse var allerede kjent som lavterskeltilbud blant foresatte. De var lette å få kontakt med og de hadde et fast ukentlig treffpunkt.

Beredskapsteamet mot mobbing skal også være lett å få kontakt med, det skal ikke være ventetid og teamet skal jobbe løsningsorientert.

Kommunesjefen i Sarpsborg har delegert sin beslutningsmyndighet til lederen for beredskapsteamet.

- De voksne på skolen må våge å se, lytte og handle, oppsummerer kommunen. Og de understreker at beredskapsteamet må ansvarliggjøre de som har ansvaret.

Beredskapsteamet Kristiansand

Kan instruere rektor

Også i Kristiansand kommune er de klare på at det er skolen som har ansvar for å løse mobbesakene og at beredskapsteamet ikke er en instans som skal rydde opp for dem.

De har også fått delegert beslutningsmyndighet til å instruere rektor i de sakene de behandler. Det betyr at teamet kan instruere rektor til å flytte rundt på lærere, sette inn en ekstra lærer, eller å flytte en lærer eller assistent til en annen skole hvis nødvendig.

- Tenk enkelt! Ikke trekk med for mange personer inn i prosessen og finn en god og ryddig leder, er rådene fra Kristiansand. De har laget en enkel mal for oppstartssamtale etter tips fra Eigersund kommune.

Kristiansand legger i tillegg stor vekt på analysefasen, for å få dannet seg et mest mulig korrekt bilde av mobbesituasjonen. Analysene gjør de etter grundige samtaler hver for seg med alle partene som er involvert i saken.

Rådgivende

Beredskapsteamet i Eigersund har en rådgivende myndighet overfor kommunen. De har utarbeidet et skjema på 20 punkter som skolene må svare på om sin håndtering av mobbesakene. Innen tre uker må de ha fattet et enkeltvedtak som beskriver hvordan de skal få slutt på mobbingen.

- Det løpende hjem-skolesamarbeidet er viktig for å skape tillit mellom hjem og skole. Når problemer oppstår er det viktig å re-etablere og ivareta denne tilliten, skriver de.

De har også benyttet seg av et verktøy (Innblikk) for å avdekke skjult mobbing, utarbeidet av Tove Flack.

E. Strengen Gundersen

Løst på en uke

- Når en fastlåst mobbesak kommer til beredskapsteamet, skal det være vedtatt tiltak i løpet av en uke, skriver Råde kommune i rapporten.

De har etablert sitt beredskapsteam i Familiehuset som har en rekke fagenheter i kommunen samlet.

Teamet har bestemt at saker skal behandles i dialogbaserte møter, etter en bestemt form og struktur. Det skal være fire slike møter.

For å sikre en rask og konstruktiv saksgang er det satt en maksgrense på fem virkedager fra første møte til beslutning om tiltak mot mobbingen foreligger.

- Erfaringene viser at møteformen bidrar til at foresatte opplever seg sett og hørt, og at den gjør det mulig å opprette en dialog mellom skolen og de foresatte, skriver de.

Alle de fire kommunene er bevisste på at fastlåste mobbesaker fort kan bli en maktkamparena. Teamets oppgave er å finne arbeidsmåter som bidrar til at maktkampen reduseres.

- Vi synes dette er spennende erfaringer som vi håper flere kommuner ønsker å prøve ut. Mobbing i skolen kan gå på livet og helsa løs, og ingenting skal være uprøvd for å få bukt med den, sier FUG-leder Elisabeth Strengen Gundersen.