Redd Barnas skolerådgiver Anne Elin Kleva har stått bak prosjektet med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Hun har snakket med 850 elever fra 30 klasser (5. - 7. trinn) i en klassesetting i tillegg til å intervjue tillitsvalgte.

Det er en generell enighet om at de fleste opplever at de har det bra i klassene sine, trives og har venner.

Redd Barna-rapport om skolemiljø
(Foto: FUG)

Relasjon til læreren

- Et godt forhold til læreren og det å kunne påvirke undervisningen, betød mye for elevene. De mente lærerne hadde en kjempestor påvirkningskraft, og spesielt det at læreren hadde stor tro på den enkelte elev, sa Kleva på lanseringen. 

I tillegg var elevene klare på at lærernes undervisningsmetoder i stor grad påvirket klassemiljøet.

- De ment det er viktig at læreren både er snill, streng og rettferdig. De menter læreren gjerne kan være strengere og gripe inn tidligere i mobbesaker, sa hun.

Positiv tone

I klassene med stor tilfredshet var det tydelig at foreldrene hadde et godt samarbeid og var med i aktiviteter. I sosiale medier var også alle hyggelige mot hverandre. Elevene turte å si i fra hvis de opplevde noe skummelt på nett. 

Noen klasser hadde et dårligere skolemiljø med tendens til mobbing, usikkerhet og mangel på fellesskapsfølelse. Det ble ansett å være «tøft» å mobbe.

- Disse elevene var tydelige selv på at det var negativt og dårlig språk i klassen, også fra foreldrene. De voksne snakket stygt om hverandre og andres barn, og de fulgte for dårlig opp, sa Kleva.

Sitat fra Redd Barna-rapport
(Foto: FUG)

Alene i skolegården

Det verste for elevene var å føle seg alene i skolegården og i klassen. De opplevde at det var synlig for de andre elevene men at det gikk under radaren hos de voksne.

- En elev i 7. klasse forteller i rapporten at hun hadde opplevd mobbing i 6-7 år uten at de voksne hadde gjort noe, fortalte Kleva.

Sosiale medier har forsterket ensomheten og språkbruken, mener barna. De har veldig høy terskel for å si i fra til en voksen hvis de opplever noe ubehagelig.

- Elevene skulle ønsker at det ble snakket mye mer om i klasserommet og hjemme. De som sa ifra opplevde at det hjalp. Men det kunne også gjøre ting verre når voksne kom for sent inn i saken. Noe opplevde at læreren bagatelliserte saken og bad eleven «glemme det».

Et sitat fra en elev er: «Det virker som om læreren er for redde til å si ifra, kanskje de er redde for hva foreldrene vil si?».

Kjeft av læreren

Elever fortalte til Kleva om lærere som kjeftet på elever, og ofte de samme, mens andre elever ble favorisert.

- Det å bli kjeftet på foran sine medelever hvis de ikke hadde gjort leksene, var det verste. Og de reagerte sterkt på forskjellsbehandlingen, sier Kleva.

Anne Elin Kleva
(Foto: FUG)

Foreldresamarbeid

Alle elevene mente foreldrene spilte en stor rolle i forholdet til skolen. De var også opptatt av at foreldrene skulle være gode forbilder, både i språk og oppførsel.

- De klassene som hadde dårlig miljø fortalte at foreldrene ikke kjente hverandre eller snakket sammen. Og dersom det var uenighet mellom foreldre, påvirket det forholdet mellom elevene.

Trenger kompetanse

Statssekretær Julie Midtgarden Remen, som åpnet lansering, syntes det var nyttig å lese rapporten og særlig lista med rådene til foreldrene.

- Mobbetallene går faktisk ned, det viser at det forebyggende arbeidet virker. Men det er fortsatt altfor høyt og for store forskjeller mellom kommunene og skoler.

- Rapporten viser at ikke alle skoler tar mobbing på alvor, lytter og jobber aktivt for å forebygge og stoppe mobbing. Økt kompetanse hos de vokse er svært viktig, i tillegg til å tydeliggjøre ansvaret hos skolene og styrke elevenes sikkerhetsnett, sa hun. 

Hittil i år er det meldt ca. 850 mobbesaker til Fylkesmennene.

Mobbeombud Bodil Houg
(Foto FUG)

Språk er makt

Mobbeombud i Buskerud, Bodil Houg, sa i sitt innlegg at lovverket ikke kan løse alt. En del tiltak som settes inn med gode hensikter, kan også virke forsterkende. I rapporten nevnes såkalte «Vennebenker».

- Det er ganske kleint å sitte der. Hvem av oss ville satt oss på «ensomhetsbenken?», spurte hun.

Houg mener det handler mye om holdninger og språk, og hvordan ledelsen og lærerne snakker om elevene og seg selv. På skoler med dårlig miljø snakker de ansatte ofte om seg selv i en passiv rolle.

- De bruker ord som  «henge etter» - henge etter hva da? Eller hva med ordene «mobber», «mobbeoffer», og «inspeksjon. Kanskje kan man heller bruke ordet inkludering. Språk er makt, sa Houg.

Digitalt dobbeltliv?

Leder for Elevorganisasjonen, Alida de Lange d`Agostino, mente det er gjennomgående i rapporten at elevene har lyst til å medvirke, men at de mangler verktøy og opplæring. Mange elever vet ikke at de har rett til medvirkning engang.

- Og det er feil å tro at de unge lever et digitalt dobbeltliv. Vi mangler digitale forbilder, men det løses ikke med forbud og direktivet. De voksne bør heller bruke like mye på barnas digitale liv som det de gjør på andre aktiviteter og vise interesse, sa hun. 

Ingrunn Marie Eriksen fra NOVA – Oslo Met følte seg beroliget av at rapporten i stor grad samsvarer med de funnene hun har funnet i sin forsknng på skolemiljø og mobbing.

Paneldebatt med Redd Barna
(Foto: FUG)

Inkludere alle foreldre

- Det som overrasket meg mest med rapporten er at lærerrollen er så utsatt, sa FUGs seniorrådgiver Torill Braaten i panelsamtalen.

.- Rådgivninger til FUG viser at det ofte er kontaktlæreren foreldrene har tillit til og god kontakt med, mens det er rammebetingelsene rundt som er for dårlige.

Braaten pekte på at skolen må forholde seg både til enkeltforeldre og gruppa som helhet. Derfor må rådsorganene fungere godt på skolene, noe de ofte ikke gjør. Her må skolene bygge opp en god struktur. En utfordring er også å få alle foreldrene engasjert.

- Det kan fort blir slik at FAU består av foreldre med samme type bakgrunn og som bor i samme korte radius fra skolen. Det er uheldig, sa hun.

Hun pekte på at et inkluderende tiltak kan være å gjøre foreldremøtene annerledes.

- Klassekontakten kan sammen med læreren tenke nytt og kreativt, kanskje ved å sikre at ingen setter seg sammen med bare kjente når de kommer til møtene. Å inkludere den foreldren som står alene må være målet, sa Braaten.

FUG har foreslått at hjem-skole-samarbeid må inn i lærerutdanningen for å gi lærerne økt kunnskap om samarbeid med foreldrene, viste hun til.

Les Redd Barnas rapport her.