Mange bruker nettbaserte lagringstjenester og digitale læremidler i undervisningen, og prøver og eksamener skal som regel gjennomføres digitalt på datamaskiner. 

Digitale læremidler kan også brukes for elever som har behov for tilrettelegging, som verktøy for elever med funksjonsnedsettelser, har nedsatt hørsel eller syn.  

I tillegg er det et krav om at digitale plattformer og læremidler til bruk i undervisningen skal være universelt utformet.

Les om forskjellen på hjelpemiddel versus læremiddel hos Utdanningsdirektoratet

Hva sier loven?

Alle læremidler som brukes i undervisningen, skal være gratis. Dette gjelder også digitale læremidler (opplæringsloven § 2-15). Videregående skoler kan likevel kreve en årlig egenandel fra eleven for å dekke deler av kostnaden for datamaskinen. Denne egenandelen kan ikke være høyere enn den laveste stipendsatsen fra Lånekassen. Etter videregående skole skal eleven få beholde datamaskinen. Elever som ikke fullfører videregående skole skal få tilbud om å kjøpe maskinen.

Personopplysningsloven har en rekke bestemmelser knyttet til forvaltning av personopplysninger. Les mer om personvern 

Elever og foreldre kan holdes erstatningsansvarlige med opptil 5000 kroner for skader de påfører skolens eiendom dersom handlingene har vært med vilje (forsettlig), eller dersom de har vært veldig uforsiktige (uaktsomt) (skadeerstatningsloven § 1-1 og 1-2). Hvis det er snakk om et rent uhell eller tyveri og eleven ikke har vært uforsiktig, kan ikke skolen kreve erstatning fra foreldrene. Sjekk leieavtalen som ble undertegnet ved skolestart i Vg1 for å se hva som gjelder på din skole. 

Likestillings- og diskrimineringsloven § 18 stiller krav til universell utforming av IKT.

Sjekklister til skolen for personvern og bruk

Det er mange ting skolen må ta stilling til før de velger ulike tjenester. Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet har laget veiledere og sjekklister for hva skolen bør tenke gjennom når de tar i bruk et informasjonssystem/læringsverktøy.

En del tjenester som tilbys av kommersielle aktører, slik som Dropbox eller Google Docs, tilbyr tjenester gratis. Men Datatilsynet påpeker at de som regel ikke er gratis – man betaler med personopplysningene til brukerne.

Før skolene kan ta i bruk slike tjenester, må kommunen ha vurdert tjenestene. Les mer om dette hos Datatilsynet

Les Utdanningsdirektoratets veileder om klasseledelse i IKT-rike omgivelser

Tips til skoleutvalget

Det er vanlig at skolens råd og utvalg, for eksempel skoleutvalget og Elevrådet, involveres i beslutningene knyttet til implementering av bærbare datamaskiner og nettbrett.

Spørsmål dere kan stille skolen

Her er noen forslag til spørsmål som kan stilles i denne prosessen:

  • Hvilke erfaringer har andre skoler med å innføre bærbare datamaskiner?
  • Hvorfor ønsker / ønsker ikke skolen å innføre bærbare datamaskiner ved skolen?
  • Hvordan jobber skolen med utvikling av elevenes digitale ferdigheter?
  • Hva slags plan har skolen for å lære opp lærerne, og eventuelt foreldrene, i bruk av digitale lærmidler?
  • Hva tenker skole om tekniske ferdigheter, nettbrett som verktøy i undervisningen, digital dømmekraft osv.?
  • Hva vil det koste å innføre bærbare datamaskiner ved skolen, og hva vil disse utgiftene eventuelt gå på bekostning av?
  • Hvordan vil elevenes personopplysninger bli behandlet?