Visning: A A A A A
Språk Språk Språk

Hvordan øke oppmøtet på foreldremøter?

Mange sliter med frammøtet på foreldremøter. Noen foreldre har negative erfaringer, og andre opplever at foreldremøtene ikke er meningsfulle. Skole og foreldre må sammen arbeide for et godt innhold og et godt frammøte.

Danvik skole i Drammen har laget en liste over tiltak som kan øke frammøte på foreldremøtene.

  1. Elevene kan skrive innkallinger og tenke ut temaer de selv er interessert i. (f.eks friminutter, aktiviteter etter skoletid, mobbing m.m.) Elevene kan også være med på å planlegge møtene og minne foreldrene på å møte opp.
  2. Lærere og foreldrekontakter kan ringe foreldrene dagen før møtet og minne dem på det. Det kan også være lurt med innkallinger på forskjellig språk.
  3. La foreldrene føle seg velkommen på skolen ved å gi dem mulighet til å skrive meldinger på sitt eget språk, morsmållærere kan ofte oversette. Kommunene har også ofte en egen tolketjeneste.
  4. Ha sosiale arrangement, som turer og grillfester – husk egen grill til Halalmat. Gi grupper av foreldre ansvar for arrangementene.
  5. Rekrutter spesielt interesserte foreldre med minoritetsbakgrunn som kan motivere andre til å delta i det videre arbeidet.
  6. Del foreldre opp i grupper på foreldremøter slik at alle får delta i diskusjonen, gjerne på det språket de behersker best. Det er viktig å skape en dialog.
  7. Ha gjerne temamøter (f.eks hvordan blir barna flinkere på skolen? Hvordan hjelpe barn med matematikk?) Dette engasjerer ofte foreldre mer enn generelle informasjonsmøter.
  8. La foreldrene være med på å bestemme tema for møter.
Foreldremøter blir mer interessante med et tydelig tema og mål:

Foreldremøte om toleranse og respekt
Et eksempel
En temakveld skulle være innledning til at alle elever, foreldre og lærere på alle trinn skulle arbeide med ”toleranse og respekt”. Andre skoler i kommunen ble også invitert.

En ekstern fagperson innledet.
Deretter fulgte en åpen debatt med utgangspunkt i følgende spørsmål:
  • Hva legger vi i ordene toleranse og respekt?
  • Hva ønsker foreldre at skolen skal jobbe med?
    - Hvordan kan vi arbeide med dette temaet hjemme?
På neste foreldremøte hadde foreldrene en idédugnad, konkretiserte og ble enige om hva det skulle arbeides med. Fellesnevner for alle gruppenes/klassenes tiltak var språkbruk og aksept.
 
Møter med mening der alle har ansvar
Ved en skole deltok foreldrene i en spørreundersøkelse om innhold, form, hyppighet og omfang på foreldremøtene.
Svarene ble lagt til grunn når møter og temakvelder skulle planlegges for skoleåret. Når foreldrene selv kunne påvirke innholdet i hjem-skolesamarbeidet, var det flere som kjente større forpliktelse/lyst til å delta aktivt i det som ble planlagt.

Mange foreldre syntes det var for mange arrangementer. Alle klassekontaktene ved skolen møttes en kveld. På grunnlag av svarene fra spørreundersøkelsen, diskuterte de hva var viktig ved deres skole. De kom frem til følgende:

Hyppighet:
  • Ett klasseforeldremøte pr. semester.
  • En temakveld pr. semester.
  • FAU møtes ca. en gang pr. måned.
  • Ved spesielle behov (f.eks. leirskoleplanlegging) kan det bli flere møter
  • Møtene bør begynne ca kl 19 og ikke vare mer enn to timer.

Tema
Må være aktuelt for flest mulig. Forslagene som kom inn på spørreundersøkelsen har vært utgangspunktet for temavalg.
Tre kvelder ble satt av til tema ”mobbing”. Erfaringene viser at det er viktig å jobbe med dette temaet i ”fredstid”. Skole og hjem har sammen kommet fram til en ”Handlingsplan mot mobbing”.

Ressurspersoner

Bruk gjerne lokale ressurspersoner. Dette har ført til at foreldre har meldt seg til å holde faginnlegg om holdninger, oppdragelse og skolemiljø. Dette har vært svært vellykket og det er uttrykt ønske om flere slike kvelder.
”Lekser” har vært tema på et foreldrerådsmøte - med videreføring av diskusjonen til alle klasseforeldremøtene. Lærere og foreldre fra ”leksefrie skoler/klasser” innledet på temamøtet.

Alle skal oppleve ”møtestedene” meningsfulle og viktige, og alle skal ha et ansvar for at de skal bli det.
 
Samarbeide om læringsmiljøet:
Klassekontaktene banker på døra til en urolig 8. klasse
Et enkelt prosjekt
I en 8. klasse var det svært mye uro. Elevene, foreldrene og lærerne ble enige om at det måtte bli et roligere arbeidsmiljø i klassen. Ett tiltak er at klassekontaktene jevnlig er på besøk i klassen og har samtaler. Samtalene med klassen foregår uten at klassestyrerne er der.

Det er god dialog mellom klassekontaktene og klassestyrerne før og etter besøket.

Klassekontaktene holder de andre foreldrene informert gjennom brev. Læringsmiljøet er tema på foreldremøtene. Lærernes kommentar er bl.a.: Tiltaket er ikke omfattende, og det er viktig at foreldre involverer seg så direkte i klassemiljøet.
 
Nei til erting
Et eksempel på hvordan foreldre, elever og lærere har jobbet:
Skolen gjennomførte en trivselsundersøkelse i 1.–3. klasse. Den viste at mange elever opplevde å bli ertet, men få mente at de selv ertet.Det ble satt i gang arbeid med å få en felles strategi for hjem og skole. Erting skulle bort, og elevene skulle forstå og lære at erting ikke godtas.

Foreldre, elever og lærere hadde felles møte og diskuterte (i blandede grupper) hva som kunne gjøres. Hver gruppe kom med forslag. Endelig vedtak ble gjort ved avstemming i plenum. Her er tiltakene elevene, foreldrene og lærerne vedtok:

Klasseregler:

  • Vi skal ikke godta erting og slå ned på det vi ser eller hører.
  • Vi skal være gode eksempler selv; ikke erte, ikke snakke stygt om andre.
  • Vi skal samtale om erting, hva vi kan gjøre og hvordan vi kan unngå det.
  • Hemmelig venn
  • Elevene skulle diskutere, leke, lage situasjoner og dramatisere ertesituasjoner og vise disse fram for foreldrene senere. (Elevene arbeidet i grupper på tvers av alderstrinn, de diskuterte uten innblanding av voksne, fant fram til ulike ertesituasjoner de hadde opplevd eller sett. De måtte bli enige seg imellom om hvilken situasjon de skulle vise fram. De øvde, og de fant nye løsninger på ertesituasjoner osv.)

Erfaringer
Aktivitetene var med på å bevisstgjøre elevene om erting. Framføringen av dramastykkene ble svært vellykket; elevene hadde mange fine situasjoner de viste fram og fant løsninger på, og refleksjonene underveis gjorde elevene mer bevisst på egen erting.