De siste ukene har det vært fokus på rapporten til NIFU skrevet av Berit Lødding og Nils Vibe. Den viser at skolenes antimobbeprogrammer har liten eller ingen effekt på mobbing ved de samme skolene.

Det som derimot kjennetegner skoler hvor det er lite mobbing, er god klasseledelse, en god relasjon mellom lærer og elev, læringsmotiverte elever, god relasjon mellom elevene og et godt samarbeid mellom hjem og skole. På disse skolene er det også enighet i staben om hvordan de skal jobbe for å forebygge mobbing.

Med utgangspunkt i denne forskningen, foreslår Utdanningsdirektoratet at man kutter den statlige overføringen av midler til antimobbeprogrammene, og heller satser på gode læringsmiljøer. Direktoratet vil at skoler og skoleeiere kan arbeide langsiktig og forskningsbasert. Det kan gjøres gjennom videreføring og videreutvikling av satsningen  ”Bedre læringsmiljø” fram mot 2014.
 

Skoleledelse og ansvar

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) mener det er helt avgjørende å sette fokus på et godt læringsmiljø i kampen mot mobbing. Og det er skolelederen vi må begynne med.  Hun skal sikre et godt faglig og sosialt inkluderende læringsmiljø, der klassene ledes på en strukturert, tydelig og trygg måte.

Lærerne skal uttrykke klare forventninger til elevene og jobbe med sin egen relasjon til dem. Og skolen skal ha god opplæring i, og rutiner for, å følge opp mobbing. 

Og sist men ikke minst: et godt hjem og skole-samarbeid må ligge i bunn for at læringsmiljøet skal være optimalt.
 

Feier under teppet

FUG får mange henvendelser om mobbing fra fortvilte foreldre. Dette er tunge og tidkrevende saker som antakelig er toppen av isfjellet i skole-Norge. Når barnet ditt blir mobbet krever det mot å ta opp saken med rektor eller leddet over rektor. Mange frykter at situasjonen skal bli verre for barnet. Noen foreldre har opplevd at det straffer seg å være ærlig. De blir ikke trodd. De får høre at det er de som er dårlige foreldre.

De vanskeligste sakene er om lærere som mobber elever.  Dette tallet øker i følge den siste Elevundersøkelsen.  Skolens ledelse reagerer ofte ikke, fordi deres lojalitet går i retning av sine lærerkolleger. FUG registrerer at mange skoler og skoleledere lukker øynene, blir handlingslammet og feier problemene under teppet.

I forskningsrapporten til Trond Welstad og Simen Warp går det frem at av de 16 mobbesakene som kom til fylkesmannen i Oslo Akershus, viste flere skoleledere til at de har antimobbeprogram som de bruker. Det skal være beviset på at skolen tar mobbing på alvor. Men det hjelper lite i den konkrete saken.
 

Må tas på alvor

FUG mener at skolen må ta på alvor alle henvendelser fra foreldre og elever om mobbing. Skoleledere må kjenne til sin handlingsplikt (§9a) og sikre en god saksgang. Får saksgangen en dårlig start, blir det lett en negativ prosess som forsterker konflikten mellom hjemmet og skolen, og det er igjen barnet som blir skadelidende.

Flere av de henvendelsene vi får i FUG viser nettopp at det er dårlig kultur for å arbeide mot mobbing, og at saksgangen er dårlig. Men jeg tror det handler først og fremst om elevsyn, ledelse, relasjonskompetanse og kommunikasjonskompetanse.

FUG mener det bør etableres ressursteam med fagpersoner i hver kommune som tar imot henvendelser fra mobbeofre og deres foreldre når de opplever å ikke nå fram i systemet. Teamet kan mobiliseres når skolen og foreldre ikke klarer å finne en samarbeidsform som forbygger eller forhindrer mobbing.
 

Foreldre teller!

Det er skolens ansvar å sørge for et godt læringsmiljø der undervisningen og det sosiale livet skjer under trygge rammer. Og det er skolens plikt å trekke oss foreldre inn i dette viktige arbeidet.

Vi foreldre trenger å bli informert om våre og elevens rettigheter. Og vi trenger å bli bevisstgjort hvordan vi kan forebygge mobbing, hvordan våre holdninger påvirker våre barn og det læringsmiljøet som skapes på skolen.
Foreldre teller i arbeidet for et godt læringsmiljø!

Loveleen Rihel Brenna, FUG-leder