FUGs første leder Karin-Marie Flo portrett inne
(Foto: FUG)

- Noen måtte tale foreldrenes sak. Foreldre visste jo ingenting om skolen utover det rektor fortalte dem, sier den aller første FUG-lederen når hun mimrer over opprettelsen.

I 1976 var navnet Referansegruppen for foreldre under Grunnskolerådet.

Trebarnsmoren fra Bergen var alt før stiftelsesåret engasjert i å spre informasjon til foreldre om skole gjennom sin jobb som leder av Skoleutvalget i Norsk Husmorforbund. Det var Husmorforbundet som i en periode hadde i oppdrag å sikre informasjon og veiledning, etter at rådsorgan med foreldre var blitt lovfestet. 

Via dette vervet ble hun invitert til en kongress i Stockholm der hun traff folk fra ”Hem och Skola” i Sverige og tilsvarende forening i Finland. Der fikk hun for første gang høre om hvordan de organiserte et slikt arbeid gjennom frivillighet.

Karin- Marie Flo med notater og hefter
(Foto: FUG)

- Dere har sviktet!

- Men i Norge kunne vi ikke danne en slik frivillig foreldreforening, fordi vi allerede var lovfestet. I Lov om grunnskolen fra 1969 var det bestemt at foreldrenes medvirkning i skolen skulle styrkes, blant annet ved klassekontakter, Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og Samarbeidsutvalg ved hver skole, forteller hun.

Dermed ble det den byråkratiske veien å gå for Karin-Marie Flo. Hun inviterte seg selv og Laila Gudslund fra Husmorforbundet  til et møte i Kirke- og Undervisningsdepartementet.

- Jeg sa til dem: ”Dere har sviktet foreldre fullt og helt. De får altfor dårlig informasjon om hva som skjer på skolen. De trenger en egen organisajson”.  De hørte på oss og sa de skulle tenke på det, forteller Flo.

Ikke så lenge etterpå kom det en telefon fra departementet som spurte om hun ville lede en slik foreldreorganisasjon under Grunnskolerådet. Det ble satt sammen av syv medlemmer fra hele landet våren 1976.

Det første møtet

Det første møtet ledet Flo 28. juni 1976. Direktøren samt formann Torleiv Vaksvik i Grunnskolerådet stilte også i møtet. Vaksvik ble en avgjørende og viktig støttespiller for Referansegruppen, minnes Flo. 

- Det første vi tok fatt på var å diskutere hva og hvordan vi kunne få ut informasjon til foreldre. Vi ønsket å sende ut et infoskriv om at vi fantes! Det skulle være to brev – et til rektor og et til foreldrene.

Men forslaget vakte diskusjon og uenighet. Grunnskolerådet mente ikke dette var en jobb for en referansegruppe, gruppen var tross alt UNDER rådet. Men departementet støttet ideen. Det ble slik departementet og Flo ville!

Karin-Marie Flo portrett inne
(Foto: FUG)

Lærerutdanningen

Den andre viktige saken Flo og hennes rådsmedlemmer engasjert seg i, var å få innpass i lærerutdanningen.

- Dette var, og er fortsatt, min kjepphest. Jeg ser at dagens FUG prøver å få til det samme. Lærerutdanningene er så vanskelige å få med. Men det er så viktig at lærerne skjønner at et samarbeid med foreldrene er viktig. De må ikke være redde oss. Tenk for en ressurs dagens velutdannede foreldre er for skolen! sier hun.

I mange år fikk Karin-Marie Flo støtte fra Statens Lærerkurs til å legge opp og arrangere et ukeskurs om hjem-skole-samarbeid  for lærer og foreldre. De ble holdt årlig på folkehøgskoler rundt omkring i landet, og deltakerne var 50-50% lærere og foreldre.

- Dette var en del av det statlige kurstilbudet, og jeg hadde frie tøyler til å legge uka opp. Jeg fikk med meg skolesjefen fra Bærum siden jeg selv ikke var pedagog, sier Flo.

Men pedagogiske embedseksamen oppnådde hun likevel selv etter hvert, parallelt med å lede FUG i to perioder og ha tre små barn hjemme i Bergen. - Alle syntes synd på mannen min! Han var en uvurderlig støtte, sier hun.

FUGs 10års-jubileumshefte
(Foto:FUG)

- FUG er liv laga!

Den tredje kjernesaken til Referansegruppens første perioder var å være talerør for foreldre inn mot departementet. Hun følte etter hvert at de ble tatt på alvor, selv om det var en kamp:

- Målet vårt var hele tiden å få bli et eget, selvstendig organ for foreldre. Parallelt jobbet vi for viktige saker. Jeg opplevde at vi nådde frem, sier Flo, og husker spesielt et møte med Kirke- og undervisningsminister Kjølv Egeland. Det ble så hyggelig og varte så lenge at de som satt utenfor og ventet på tur, ble bekymret. 

Mindre hyggelig var velkomsthilsenen fra en rektor om at hun ikke var velkommen ved hans skole. Han mente hun var for frittalende. Flo svarte at det slett ikke bare var hans skole, og at hun var invitert av FAU. Hun fortsatte inn i møtet og holdt sitt foredrag for foreldre, mens rektoren fulgte med fra døråpningen. - Da følte jeg meg modig!

Nestlederen under Flo begge periodene, Eystein Bekkelund, var den som tok over ledervervet i den tredje perioden, i 1984. Da fikk gruppen status som uavhengig organ og skiftet navn til FUG.

- FUG er liv laga! skrev Torleiv Vaksvik i sin 10års-jubileumshilsen. Det mener Flo også gjelder i dag!

Karin-Marie Flo utendørs
(Foto: FUG)

Ikke bare kaffekokere!

Mange av sakene gikk igjen år etter år på Flos dagsorden, som normerte prøver, elevtall i 1. klasse, plan for samlivslære, skriftforming, samarbeidspermen og kartleggingsprøver. Noen av dem kan gjenkjennes også i dag.

- Har du noen gode råd til dagens FUG!

- Jeg opplever at FUG blir hørt og har en god dialog med utdanningsmyndighetene. Dere uttalere dere om viktige saker i media. Men det er trist at vi står på stedet hvil i viktige saker, som det å få innpass i lærerutdanningen, sier 80-åringen.

- Dere må fortsette å gi god informasjon til foreldre og sikre at den kommer frem. Og samtidig er det så viktig at lærerne ikke er redde foreldre, men inviterer dem til samarbeid og medvirkning. Skolen må få dem til å si sin mening!

Og til slutt forteller Flo om det som prydet førstesiden av VG en dag i 1977: "Foreldre må ikke bare være kaffekokere!" stod det med sitat og bilde av Karin-Marie Flo.

Den frittalende damen hadde holdt et foredrag for alle landets skoledirektører i Ingeniørenes hus. Hun visste ikke at VG satt  i salen. Men den uttalelsen står hun ved ennå!