Mann og gutt med nettbrett

Medietilsynet lanserte 28. april de to rapportene Barn og medier (barn og unge 9 – 16 år) og Foreldre om småbarns mediebruk  (1 – 12-år). Rapportene lanseres annethvert år.

Hovedfunn fra rapportene er at stadig flere yngre blir digitale brukere og at det er nettbrettet som  er hovedårsaken. Bruken av nettbrett blant 5 – 8-åringer har økt fra 3 % i 2012 til 27 % i 2014 og fra 10 %  til 46 % blant 9 – 12-åringer i samme periode.

Det er også nettbrettet og smarttelefonen som er forklaringen til at stadig flere jenter nå spiller på nett. Gutters spilling på pc og konsoll har gått merkbart ned siden forrige undersøkelse.

8 av 10 barn og unge (83 %) mellom 9 – 16 år har nå en smarttelefon – en økning fra 67 % i 2012.

- Om to år når vi lanserer vår neste undersøkelse vil trolig betegnelsen smarttelefon være borte. Da er det rett og slett det som er tidens telefon, med andre ord en liten datamaskin, sier seniorrådgiver og prosjektleder for rapportene, Stian Lindbøl i Medietilsynet.

Mindre i sosiale medier

Til tross for nettbrett og smarttelefonenes inntog, viser årets tall at barn og unge bruker mindre tid i sosiale medier nå enn for to år siden. I 2012 svarte 80 % at de var ofte i sosiale medier ofte, i år svarer 67 % det samme.

Det er Facebook som kommer på førsteplass både blant gutter og jenter som sosial mediekanal – over 80 % på begge kjønn. Kun 8 % av unge  mellom 15 -16 år blogger, mens 24 % er på Twitter.

En gledelig nedgang er at færre oppgir passordet sitt på Facebook til andre, i år 23 % mot 30 % i 2012. – Men fortsatt er dette tallet for høyt, sier Stian Lindbøl.

Jente med PC

Nettmobbing

Foreldrene er fortsatt mest bekymret for at barna skal mobbes på nett (38 %) eller dele personlige opplysninger om seg selv på nett (34 %).

Blant de unge selv svarer 4 % at de har opplevd at noen har vært slemme eller mobbet dem på nett mer enn en gang den siste måneden – en liten nedgang fra 2012 (5 %).

7 % sier det har opplevd trusler på nett, dette tallet er stabilt fra 2012.

Det er flere jenter (16 %) enn gutter (7 %) som har opplevd at noen har lagt ut bilder av dem som har gjort dem lei seg eller triste. Dette henger sammen med at jenter oftere enn guttene deler bilder i sosiale medier – primært via Facebook, Instagram og Snap Chat. 

- Det er likevel gledelig at hele 70 % av de unge sier de vet hvem de skal henvende seg til hvis de får problemer, sier Stian Lindbøl. Dessverre er dette i liten grad foreldrene, selv om foreldrene selv (9 av 10) mener de har hovedansvaret for å beskytte barna mot uønsket digital adferd.

Elisabeth Staksrud

Foreldre må koble seg på

- Foreldrenes interesse for barnas digitale hverdag daler kraftig etter at barnet blir 15 – 16 år. Samtidig er det her vi ser at de unge kanskje mangler proaktiv håndteringskompetanse – de trenger noen voksne å snakke med når de støter på problemer, sier Elisabeth Staksrud.

Hun er medieviter og førsteamanuensis og har blant annet forsker på barn og unges digitale adferd i Europa, oppsummert i boka Digital mobbing.

Norske barn og unge er sammen med svenske barn svært sofistikerte nettbrukere. – Men det betyr ikke at en 16-åring vet nok om hvordan han skal håndtere en problemfylt situasjon han havner i, sier hun.

 Når barn og unge opplever et problem eller frykt av noe på nett, oppgir 6 % at de snakker med en venn eller søsken, bare 2 % med foreldrene og 1 % med en annen voksen.

- Dette er synd. De mangler linken inn til en voksen som kunne hjulpet dem ut av den vanskelige situasjonen. Foreldrene må ikke backe ut når barna blir eldre, de må sikre seg kunnskap, ha god dialog med barna og vite hva som skal gjøres når et problem oppstår, mener Staksrud.

Falsk trygghet

1 av 3 foreldre med barn i alderen 9-11 år oppgir at de har installert filter eller sperreprogram på PC-en som barnet bruker hjemme.

– Dette er et paradoks når vi samtidig vet at barn og unge kan nå det meste av medieinnhold via nettbrett og mobil utenfor hjemmet, sier Stian Lindbøl.

- Jeg er redd det gir en falsk trygghet. Snakk heller med barna om hva som er skjer på nett. Forsøk å få til en god dialog med tenåringen, selv om dette kan virke uoverkommelig til tider, oppfordrer Staksrud og Lindbøl.