I en mail som FUG sender ut til alle landets FAUer og KFUer (kommunale foreldreutvalg)  denne uka, utdyper FUG sin bekymring i et notat. Her gjør FUG rede for de ulike delen av forslaget i NOU 2019: 23 som berører foreldresamarbeid, medvirkning og skolemiljø. 

Det er særlig forslagene og ordlyden i § 2-4 Skoledemokratiet som gjør FUG svært bekymret.

Foreldregruppe fra Åsgård skole
(Foto: FUG)

Hva betyr det - hvem gjelder det?

Selv om lovteksten i dette kapitlet er tydelig på at elever og foreldre skal få være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere skolens virksomhet, er det uklart hvordan dette skal gjøres.
 
For eksempel: 
 
• Hvem er “foreldrene” i dette tilfellet? Er det foreldrerådet, dvs. alle foreldrene på en skole, (avtroppende) FAU eller andre?   
• Hva betyr "vere med på å planleggje, gjennomføre og vurdere verksemda til skolen”? Skolens virksomhet er omfattende. Hvilken del er det foreldrene skal være med å planlegge, gjennomføre og vurdere?  
• Hva ligger i at elever og foreldre skal “delta i styring av skolen”? Betyr det at de skal være med på å fatte beslutninger i en form for driftsstyre?   
• Elevene skal kunne kreve å organisere seg som elevråd. Hvem er “elevene” i dette tilfellet? 
 
- Det kan være bra med et visst handlingsrom. Vi er imidlertid bekymret for at ulike forventninger mellom skole og foreldre kan gjøre dette samarbeidet unødig krevende, sier FUG-leder Marius Chramer. 
 

Fjerner FAU og andre råd

Opplæringslovutvalget velger å fjerne lovhjemmelen for utvalg som FAU, Samarbeidsutvalg (SU) og Skolemiljøutvalg (SMU).

De begrunner dette med at: “Selv om dagens regulering sikrer at kommunene formelt sett har lik praksis når det gjelder etablering av råd og utvalg, gir reguleringen ingen garanti for foreldremedvirkning”.

- Vi ser at begrunnelsen kan være riktig, men mener medisinen er feil, skriver FUG i notatet til FAUer og KFUer som er signert FUG-lederen 14. april. 
 

Marius Chramer alvorlig
(Foto: FUG)

Skolen har størst makt

«Samarbeidet mellom foreldre og skolen vil i praksis være avhengig av hvordan skolen velger å involvere foreldrene. Foreldrene er i et asymmetrisk forhold til skolen, hvor skolen som den profesjonelle part har størst makt. 

Det vil derfor i stor grad være skolen som definerer hvordan samarbeidet skal være og hvilket innhold dette samarbeidet skal ha. Foreldresamarbeid er mange steder et nedprioritert område. Det å overlate organiseringen av skoledemokratiet til lokalt nivå vil kunne slå svært uheldig ut enkelte steder», skriver FUG videre i notatet.  
 
FUG-utvalget behandlet saken i sitt møte i Oslo 9. - 10 mars i år.

FUG-utvalget gruppe 2020-23
FUG-utvalget 2020-23. Foto: FUG

Krever en minimumsløsning

«Sjansen for god foreldremedvirkning øker ikke med en mer diffus lovhjemmel. Tvert imot ønsker vi en lovhjemmel som stiller konkrete minimumskrav til organisering, med tydelige føringer for hva det skal samarbeides om.», står det i notatet, som understreker:

«Demokrati i praksis trenger klare føringer og rammer som er kjent av alle parter.» 

FUG sier også i notatet at et skoledemokrati må speile de ulike gruppene i skolesamfunnet. For at man som forelder skal tørre å melde seg til tjeneste, må man vite rammene for hva man går inn i. Det kreves en minimumsløsning, skriver FUG.

Her er hele notatet. Se særlig kommentarer til § 2.3 og 2.4. 

Her er pressemeldingen fra FUG fra 3. april.

Her kan du sende høringssvaret.