Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres (opplæringsloven § 9A-7), og som er universelt utformet. Skolen skal ivareta elever med funksjonsnedsettelser.

Inneklima

Inneklimaet har stor betydning for elevenes helse, trivsel og læring.

Skoleeieren skal planlegge, bygge, tilrettelegge og drive skolen slik at elevenes trygghet, helse, trivsel og læring blir ivaretatt. Skolen skal systematisk kontrollere at miljøet er godt. Elevene selv skal være med i dette arbeidet. Skoleeierens dårlige økonomi er ikke en akseptabel grunn til ikke å oppfylle arbeidsmiljøkravene.

Skolen skal følge forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, som har som mål «å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, miljø, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade». Det fysiske miljøet skal tilfredsstille alminnelig aksepterte faglige normer.

Rektor har ansvar for at skolen overholder bestemmelsene i forskriften. Skoleeieren har ansvaret for godkjenning og tilsyn med miljøet i skolen. Hvis det skal klages, må klagen rettes til Fylkesmannen. 

For privatskoler skal planene for skolen godkjennes av Kunnskaps- og inkluderingsdepartementet, og skal man klage, må man gjøre det til departementet.

Utemiljø

Skolens utemiljø skal være tilgjengelig for organiserte og uorganiserte aktiviteter ved skolen i skoletiden og for ulike aktiviteter utenfor skoletid. Utemiljøet skal også være universelt utformet.

Helsedirektoratet anbefaler et godt uteområde, både for å stimulere til fysisk aktivitet og for å fremme trivsel og motvirke mobbing og andre krenkelser.

Skolehelsetjenesten skal også bidra til at elevene får beveget seg nok.

Klassestørrelse

Størrelsen på klasser kan ha mye å si for om hver enkelt elev har det trygt og godt. På videregående skole finnes det ingen norm for klassestørrelse, men klassene eller gruppene ikke må være «større enn det som er pedagogisk eller trygt forsvarlig» (opplæringsloven § 8-2). Det viktigste er at elevene har det bra og får et godt læringsutbytte. Dette er viktigere enn økonomiske ressurser og plass.

Når elevene deles i andre grupper etter behov, skal inndelingen vanligvis ikke skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet.

Klassestørrelse er avhengig av det fysiske rommet

Helsedirektoratet skriver følgende om klassestørrelse:

«Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m2 pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over.»

Hva gjør vi når det fysiske miljøet ikke er bra?

Et dårlig fysisk skolemiljø gjør at elevene ikke får de beste mulighetene for å lære og utvikle seg.

Når en elev eller forelder melder fra om at skolemiljøet ikke er bra, skal skolen reagere raskt og sette inn tiltak.

Les mer om dette