Opplæringsloven § 9 A setter barnets egne opplevelser i fokus og legger ansvaret for barnas skolemiljø på de voksne. Barn trenger hjelp av tydelige, varme og engasjerte voksne. Enten de utsettes for eller utøver mobbing er det de voksne som har ansvaret. 

Vi anbefaler derfor denne definisjonen av mobbing:

Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning. 
  

Lund, Helgeland, Kovac, 2017

Mange former for mobbing

Mobbing innebærer en ubalanse i makten mellom den som mobber, og den som blir mobbet. Derfor er mobbing et overgrep og ikke en konflikt, der maktbalansen mellom to eller flere personer er mer lik. 

Det kan være helt tilfeldig hvem som mobber, og hvem som blir mobbet. 

Les mer om dette hos Læringsmiljøsenteret 

Mobbing kan ta mange former: 

  • Verbal mobbing: kallenavn, skjellsord, uthenging
  • Sosial mobbing: kroppsspråk, avvisning, utfrysing
  • Materiell mobbing: å få ødelagt klær og eiendeler etc.
  • Psykisk mobbing: å bli truet, lurt eller tvunget til å gjøre noe
  • Fysisk mobbing: å bli slått, dyttet eller sparket
  • Digital mobbing: å bli hengt ut eller holdt utenfor på nett og mobil

Mange ganger skjer mobbingen skjult og gjennom kroppsspråk og blikk. Slik skjult mobbingkan være vanskelig å oppdage for de voksne, og det krever ekstra innsats når man skal avdekke og håndtere den. 

Forskning viser at gutter er minst like utsatt for skjult mobbing som jenter, og det er flere gutter enn jenter i alderen 9–16 år som er utsatt for digital mobbing

Gutter forteller mye sjeldnere om mobbing til voksne. Derfor er det viktig at skolene ikke ser på mobbing og krenkelser som «guttegreier» eller «jentegreier», og at de viser gjennom ord og handling at det er greit å snakke om.

Mobbing kan gi alvorlige og langvarige fysiske og psykiske plager

De som blir mobbet, lever under konstant stress og føler ofte at de mangler kontroll over sitt eget liv.

Mobbing setter dype spor og kan føre til depresjon, angst, lav selvtillit, ensomhet, selvmordstanker, psykotiske symptomer og psykosomatiske plager som hodepine, magesmerter og søvnvansker. Disse problemene kan vare i flere år, og depresjon og angst i voksen alder kan ofte bunne i mobbing i skoletiden.

Læringsmiljøsenteret peker på at de som utsettes for mobbing, har behov for støtte lenge etter at situasjonen de har stått i, er løst, og at de ofte ikke følges opp lenge nok. 

Les mer om mobbing og psykisk helse hos Folkehelseinstituttet

Legg merke til forandringer i barnas humør og atferd

Når barna ikke har det bra på skolen, kan foreldrene ofte merke at barnas humør, atferd, motivasjon og lærelyst endrer seg, og at de bruker mindre tid sammen med venner. Kanskje har de ikke lyst til å gå på skolen, de føler seg syke eller uteblir fra undervisningen. Likevel kan det være vanskelig for foreldrene å oppdage hvordan barna har det. Kanskje skjuler barna det for at foreldrene ikke skal bli lei seg. Derfor er det viktig at foreldre og andre voksne spør og ikke gir seg hvis de skjønner at et barn sliter med noe.

Les om Skolevegring hos Psykologforeningen

Hør podcast med Trude Havik om skolevegring fra Universitetet i Stavanger

Mobbing går ut over hele klassen

Når noen blir mobbet, påvirker det gjerne hele klassen. Mobbing og mistrivsel fører til at mange barn ved skolen ikke lærer godt. 

Et godt samarbeid mellom skolen og hjemmet er viktig. Snakk med helsesøsterkontaktlærer og eventuelt sosiallærer/rådgiver om mobbingen. 

Husk at barnet ditt har rett til å ha det bra på skolen, utvikle seg både sosialt og faglig og få tilrettelagt opplæringen slik at hun får best mulig utbytte av skolegangen.