Skolen skal holde kontakten med foreldrene gjennom hele opplæringsåret (forskrift til opplæringsloven § 20-3). Som regel er det kontaktlæreren som er foreldrenes hovedkanal for denne informasjonen, men det kan også være faglærerne i de enkelte fagene.

Foreldrene / de foresatte har rett til å få informasjon om

  • sitt eget barn
  • barnets elevgruppe
  • skolen

Opplysninger om eget barn

Foreldrene skal få vite hvordan eleven arbeider til daglig og hvordan hun utvikler seg i forhold til kompetansemålene i de ulike fagene. Dette er ofte tema for utviklingssamtaler/konferansetimer.

Foreldrene skal holdes løpende orienterte om flere ting. De skal for eksempel

  • varsles om fravær som de ikke har gitt melding om
  • varsles når elever på 1.-7. trinn bortvises for resten av dagen (opplæringsloven § 2-10)
  • varsles dersom det er fare for at det ikke kan gis vurdering i et eller flere fag, eller dersom det er fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden og oppførsel
  • bli kontaktet dersom skolen ønsker å kartlegge om barnet trenger spesialundervisning og skal der elevene får spesialundervisning, få informasjon hvert halvår
  • informeres om foreldrenes rettigheter og plikter. Les om skolens infomasjonsplikt
  • Informeres om annet viktig rundt eleven, med mindre dette er underlagt taushetsplikt

Retten til informasjon er spesielt viktig med tanke på hendelser som gjelder skolemiljøet, og som foreldrene trenger for å kunne følge opp barnet sitt best mulig (opplæringsloven § 9 A-9).

Skolen kan velge om informasjonen skal gis skriftlig eller muntlig.

Barn har selvstendig rett til informasjon

Barn har en selvstendig rett til å bli hørt og få informasjon. Informasjonen må selvsagt være tilpasset barnets alder. 

Les mer om dette

Opplysninger om skolen og elevgruppen i grunnskolen

Forskrift til opplæringsloven § 20-3 sier at foreldrene til elever i grunnskolen skal ha opplysninger om

  • opplæringsmålene i de enkelte fagene
  • hvordan opplæringen er lagt opp
  • arbeidsmåter
  • vurderingsformer
  • ordensreglement
  • forhold ved skolen som kan ha negativ innvirkning på elevenes helse (opplæringsloven § 9 A-9)

Les mer om rett og plikt om opplæringen

Denne informasjonen skal skolen gi uoppfordret og på en måte som gjør at foreldrene forstår hva som blir sagt.

Foreldrenes rett til informasjon gjelder alt som angår deres barns skolehverdag. Hvis de ber om det, har de rett til svar på de fleste typer spørsmål fra skolen, med mindre opplysningene omfattes av taushetsplikten eller hensynet til ansatte og medelevers personvern.

Selv om skolen som regel skal forsøke å være positive når foreldrene ber om informasjon, kan skolen som regel selv bestemme når og hvordan informasjonen skal gis. Det kan være lurt å forklare for foreldrene hvorfor de ikke kan få den informasjonen de ber om.

Tips til skolen: spør FAU om råd før dere sender ut informasjon til alle foreldrene

Hvis skolen ønsker å sjekke om foreldrene får med seg informasjonen fra skolen, kan de gjøre en avtale med FAU om at FAU-lederen eller en annen i FAU kommer med innspill eller kommentarer om informasjonen før den sendes til alle.

Foreldremøter

Skolen skal arrangere foreldremøter hver høst, like etter skolestart.

Les mer om foreldremøter 

Hva når foreldrene ikke bor sammen?

Som regel har begge foreldrene rett til informasjon om barnet fra skolen. Mange foreldre er flinke til å informere hverandre.

Foreldre med felles eller delt foreldreansvar har lik rett til opplysninger om barnet fra skolen. Men de har ikke rett til opplysninger om den andre forelderen eller om andre familiemedlemmer. 

Dette er regulert i barneloven § 47, og er nærmere forklart i rundskriv F-036-98 fra Kunnskapsdepartementet

1. Foreldre med felles foreldreansvar

Foreldre med felles foreldreansvar har lik rett til opplysninger om barnet sitt, uavhengig av om opplysningene formidles skriftlig eller muntlig. Foreldrene har lik rett til å komme på for eksempel foreldremøter og foreldresamtaler.

I utgangspunktet kan skolen velge å sende informasjon til og holde kontakt med bare elevens hjem, det vil si til den av foreldrene som eleven bor fast sammen med. Denne forelderen skal så bringe informasjonen videre til den andre forelderen.

Den av foreldrene som ikke bor fast sammen med eleven, har rett til informasjon direkte fra skolen etter forespørsel.

Det er nok at denne forelderen skriver en generell henvendelse om informasjon til skolen, for eksempel i forbindelse med skolestart. Hvis skolen har mottatt en slik forespørsel, skal forelderen holdes informert så lenge barnet er elev ved skolen, eller så lenge forelderen ønsker å få informasjon.

2. Foreldre uten formelt foreldreansvar

Også foreldre uten formelt foreldreansvar har rett til å få opplysninger om sitt barn. I utgangspunktet er det den av foreldrene som har foreldreansvaret alene, som skal holde den andre forelderen informert. Men også foreldre uten foreldreansvar har rett til å få informasjon direkte fra skolen dersom de ønsker det. Det er nok at denne forelderen skriver en generell forespørsel om informasjon til skolen.

Rett på informasjon, men ikke deltakelse på foreldremøter og konferansetimer/utviklingssamtaler

Foreldre uten formelt foreldreansvar har imidlertid ikke den samme retten til å delta på foreldremøter og foreldresamtaler. Har den ene av foreldrene foreldreansvaret alene, kan ikke den andre kreve å bli innkalt til eller få delta i alminnelige konferansetimer. Skolen kan fastsette regler om at foreldre som ikke har foreldreansvar, ikke skal ha adgang til foreldremøter, eller at de bare skal ha slik adgang hvis den som har foreldreansvaret, samtykker.

Begrensninger i retten til informasjon

Skolen skal ikke gi ut opplysninger som kan være til skade for barnet, for eksempel hvis det er grunn til å tro at opplysninger vil bli brukt til å sjikanere barnet og den som har foreldreansvaret.

Les om barns rett på taushet

Dersom skolen ikke vil gi opplysninger om barnet, kan foreldrene klage på dette til Fylkesmannen. I helt spesielle tilfeller kan Fylkesmannen bestemme at den som ikke har foreldreansvaret, skal miste retten til å få opplysninger om barnet. Det kan skje hvis opplysningsretten er misbrukt av forelderen, eller hvis konfliktnivået mellom foreldrene er svært høyt.

Andre voksne med omsorg ikke automatisk rett til informasjon

Foreldrenes nye samboere/ektefeller har ingen formell foreldrerolle eller foreldreansvar overfor barnet. Dermed har vedkommende heller ikke noen automatisk rett til informasjon om barnet. Dette gjelder selv om vedkommende bor sammen med barnet og er en viktig omsorgsperson.

Skolen kan ikke gi taushetsbelagt informasjon til ny samboer/ektefelle med mindre en av foreldrene med foreldreansvar har gitt samtykke til det.

Svært ofte har foreldrene delt foreldreansvar også etter samlivsbruddet. Spørsmålet blir da om begge foreldre må samtykke i at ny samboer/ektefelle deltar i foreldresamtaler eller får taushetsbelagt informasjon. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har konkludert med at det i utgangspunktet er tilstrekkelig at den av foreldrene som bor fast sammen med barnet, bostedsforelderen, samtykker i at ny ektefelle/samboer deltar i foreldresamtaler eller får tilgang til taushetsbelagt informasjon.

Informasjon om større avgjørelser i barnas liv - skolen må utvise skjønn, men barnets beste er viktigst

I spørsmål som gjelder større avgjørelser om barnets liv, slik som behov for spesialundervisning, psykologisk oppfølging eller når barnet har vært involvert i straffbare handlinger, har departementet gitt utrykk for at skolen må utvise et visst skjønn når det gjelder opplysninger som er av en slik karakter at de bør formidles direkte til en forelder med foreldreansvar. Dette gjelder særlig dersom den andre forelderen har motsatt seg at den nye partneren møter. I utgangspunktet skal ikke den nye partneren få mer informasjon eller bli mer involvert enn den andre av foreldrene som har del i foreldreansvaret.

Departementet understreker imidlertid at verken barneloven med forarbeider eller uttalelsen fra departementet gir helt klare svar på alle spørsmål eller konfliktsituasjoner som kan oppstå i denne sammenhengen. I noen spørsmål må derfor skolen forsøke å komme frem til en løsning etter beste skjønn og for øvrig oppfordre foreldrene til å løse konflikten uten å involvere skolen og ta hensyn til barnets beste.

Skolens taushetsplikt er begrenset til opplysninger om personlige forhold, så skolen er ikke avhengig av samtykkeerklæring for å kunne gi opplysninger av mer generell og praktisk karakter, for eksempel om aktiviteter, rutiner eller klær.