Svar:

I opplæringsloven § 9 A-3 står det at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Her er mobbing, vold, diskriminering og trakassering tatt inn for å vise eksempler på krenkelser som elever kan utsettes for, og som skolen skal ha nulltoleranse mot.

Videre omtales begrepet i Prop. 57 L (2016-2017), der det vises til at krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering er typiske eksempler som vil gjøre begrepet krenkelse mer håndgripelige for kommunene. Disse eksemplene er imidlertid ikke en uttømmende oppramsing.

Begrepet krenkelser skal tolkes vidt. Det betyr at krenkelser kan være både direkte og indirekte handlinger og/eller verbale uttrykk rettet mot eleven. Eksempler på indirekte krenkelser er utestenging, isolering og baksnakking.

I NOU 2015:2, Å høre til - virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, omtales krenkelser som de enkeltepisodene som inntrer både ved mobbing, trakassering og diskriminering. Djupedalutvalget forstår krenkelser som et samlebegrep for handlinger eller ord der en persons integritet eller verdighet blir krenket.                                                                                        

Det er forskjellig fra person til person hva som oppleves som krenkende, avhengig av blant annet elevens forutsetninger, alder, bakgrunn og den konteksten krenkelsen blir utført. Elevens opplevelse skal anerkjennes og alltid legges til grunn. Utvalget viser videre til at krenkelser har ulike former og arter seg forskjellig i ulike situasjoner.

Enkeltepisodene ved krenkelser kan være uten den systematikken som kreves for at det skal være mobbing. Samtidig som det er mobbing når krenkelser gjentas systematisk. Videre kan det også være trakassering og diskriminering når enkeltepisoder av krenkelser knyttes til de diskrimineringsgrunnlagene som er lovfestet i diskrimineringslovgivningen.

I Prop. 57 L (2016-2017) vises det til at krenkelser ikke er ment å omfatte enhver kritisk ytring eller uenighet mellom elevene. Å lære elevene å tenke kritisk og det å kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger er en del av skolens samfunnsmandat. Dette vil også være en sentral del av skolens systematiske arbeid med å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene. Merk imidlertid at det er en lav terskel for mistanke om og kjennskap til i aktivitetsplikten. Elevenes opplevelse skal ikke bagatelliseres.

(Fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, sept 2017)