Noen ganger er det nødvendig å klage

Det aller beste er om skolen, eleven og foreldrene sammen klarer å finne løsninger, men av og til kan det likevel være nødvendig å sende en formell klage:

  • klage på noe du er misfornøyd med
  • klage på brudd på opplæringsloven eller enkeltvedtak
  • klage på skolemiljøet

Klage på noe du er misfornøyd med

Alle barn har rett til tilpasset opplæring og til å trives og være trygge på skolen.

Hvis det er noe med skolesituasjonen dere ikke er fornøyd med, så snakk først med kontaktlæreren. Se om dere kan finne fram til gode løsninger sammen. 

Hvis du opplever at det ikke skjer noe etter at du har snakket med kontaktlæreren, er det lurt å ta det opp med noen andre ved skolen: rektor, inspektør, rådgiver eller skolehelsetjensten, avhengig av hva det gjelder. Send gjerne en e-post der du:

  • beskriver problemet slik du og ditt barn opplever det
  • ber om tilbakemelding på hva skolen kan gjøre for å hjelpe ditt barn
  • foreslår tiltak som du tenker kan fungere.

Hvis dette ikke hjelper og du tror at det kan være et problem for andre elever i klassen eller på trinnet også, kan du snakke med de andre foreldrene. Hvis mange på skolen opplever det samme som dere, kan det være lurt å ta det opp med rektor. 

Dersom situasjonen ikke blir bedre, kan du ta direkte kontakt med rektor. Hvis det fortsatt ikke skjer noe, kan du kontakte skoleeieren. 

Når kan jeg klage på brudd på opplæringsloven eller enkeltvedtak?

Hvis du mener at skolen bryter opplæringsloven eller har fattet et enkeltvedtak som gjelder barnet ditt, og som ikke er riktig for barnet, kan du sende en klage til skolen. 

Klagen må være skriftlig, og det må komme tydelig fram hva dere klager på. Retten til å klage skal sikre elevenes og foreldrenes rett til å bli hørt.

Eksempler på hva du kan klage på
 

  • Avslag på søknad (for eksempel spesialundervisning, permisjon, skoleplass)
  • Bortvisning fra skolen i mer enn fem dager. Les om hva loven sier om ordenreglement
  • Vedtak om at eleven skal flyttes til en annen skole
  • Karakterer (standpunktkarakterer, eksamenskarakterer, ordens- og atferdskarakterer)
  • Vedtak om ikke å få standpunktkarakter
  • Områder som ikke går under betegnelsen enkeltvedtak, men som har betydning for elevens opplæring (for eksempel mangelfull opplæring eller manglende tilpasning)
  • Det at ditt barn fritas for nasjonale prøver selv om du mener at hun kunne ha gjennomført dem
  • Brudd på taushetsplikten (forvaltningsloven)

Slik klager du på enkeltvedtak

Retten til å klage på enkeltvedtak er bestemt i opplæringsloven kapittel 15 og i forvaltningsloven

Hva er et enkeltvedtak?

Fylkesmannen er klageinstans for de fleste enkeltvedtak i offentlige grunnskoler og for klager som gjelder vitnemål. 

Hvem har rett til å klage – når skal elevene klage selv?
 

Gjelder avgjørelsen barnet ditt, så har eleven selv klagerett. Foreldre kan klage for barn under 18 år (selvstendig klagerett). Elever på videregående skole trenger ikke foreldrenes samtykke for å klage på avgangskarakterer. Klagen kan sendes fra enkeltpersoner eller grupper.

Du kan klage på 

  • innholdet i enkeltvedtaket
  • saksbehandlingen
  • manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket

Klagen skal sendes til skolen hvis det er den som har bestemt noe (fattet et vedtak). Hvis ikke skolen gjør om på vedtaket etter klagen, er det skolen sitt ansvar å sende klagen videre til den rette klageinstansen, som regel Fylkesmannen. Det kan være lurt å spørre skolen om de har gjort dette.

Les om dette hos Utdanningsdirektoratet

Hvordan klager jeg på et enkeltvedtak?
 

En klage skal være skriftlig, og den skal være undertegnet av foreldrene eller eleven selv. 

Klagen bør inneholde følgende opplysninger:

  • elevens navn og fødselsår
  • foreldrenes navn, adresse og telefon
  • hva klagen gjelder
  • hva du vil at skolen skal forandre på 
  • hvorfor du vil at skolen skal forandre på noe

Ta kopi av brevet før du sender det.

Du kan få andre til å klage for deg, for eksempel en advokat eller noen du stoler på. Hvis den du bruker ikke er advokat, må du må skrive en fullmakt som sier at vedkommende har fått lov til å representere deg. Advokater trenger ikke fullmakt. 

Skolen og skoleadministrasjonen har plikt til å hjelpe deg med å skrive klagebrev, men det kan ofte være vanskelig siden de gjerne er den andre parten i saken.

Hvor skal klagen sendes?
 

  1. Klagen skal alltid sendes til det organet som har truffet vedtaket. Vanligvis er det skolen ved rektor. Den som har gjort vedtaket, skal få muligheten til å gjøre om på det.

Skolen kan gjøre om på sitt eget vedtak: 

  • hvis endringen ikke er til skade for noen vedtaket retter seg mot eller gir fordeler 
  • hvis de får beskjed om at vedtaket ikke er kommet fram til parten 
  • hvis vedtaket er ugyldig

Hvis skolen står fast på det de bestemte tidligere, og de mener at klagen er gyldig, skal rektor sende klagen videre til neste klageinstans.

Hvis skolen mener at klagen er ugyldig, vil de ikke sende den videre. Da må du selv sørge for at klagen blir sendt videre til neste klageinstans.

  1. Neste klageinstans er (i de fleste tilfellene) Fylkeskommunen for videregående skole. Som skoleeiere er de ansvarlige for å ha en god skole der elevene får oppfylt rettighetene sine.
     
  2. Siste klageinstans er vanligvis Fylkesmannen. Fylkesmannen er statens representant. 
     
  3. I saker som gjelder skolemiljø, er det Fylkesmannen som fatter enkeltvedtak om hva skolen skal gjøre (dersom foreldrene eller eleven ikke er fornøyde med skolens aktivitetsplan). I disse sakene er det Utdanningsdirektoratet som er klageinstans. Les mer om dette her
  4. Andre klagemuligheter: Hvis du mener at skolen, skoleeieren/kommunen, Fylkeskommunen eller staten ikke har oppfylt barnets rettigheter, kan du legge saken fram for Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen har som oppgave å føre kontroll med at forvaltningen ikke begår feil eller urett mot enkeltpersoner. Du kan også reise sivilt søksmål – da blir det en rettsak.

Hvor lang er klagefristen?
 

  • Klage på karakterer: ti dager
  • Alle andre klager: tre uker fra du får kjennskap til vedtaket, eller fra det tidspunktet da du får begrunnelsen for vedtaket
  • De du sender klagen til, kan bruke en måned hver på å svare på klagen

Hva skjer med klagen min?


Tre ting kan skje etter at du har klaget: 

  • Klageinstansen er helt eller delvis enig i klagen din. Da blir noe nytt blir bestemt, og du får et nytt bindende vedtak
  • Det opprinnelige vedtaket oppheves, og saken sendes tilbake for ny behandling, for eksempel på grunn av saksbehandlingsfeil
  • Du får avslag på klagen, og det opprinnelige vedtaket blir stående

Klage på vitnemål/standpunktkarakter

Elever har rett på vitnemål selv om de ikke har bestått i alle fag.

Det er ti dagers frist på å klage på standpunktkarakteren, og klagen behandles av Fylkesmannen.

Er man uenig med Fylkesmannen etter dette, må man ta klagen videre til Utdanningsdirektoratet.

Les om klage på standpunktkarakter i grunnskolen hos Fylkesmannen i Vestfold

Les om behandling av klager på standpunktkarakter hos Utdanningsdirektoratet 

Klage på skolemiljøet

Alle ansatte ved skolen har aktivitetsplikt. Det betyr at de skal følge med og handle raskt hvis de oppdager eller har mistanke om at et barn ikke har det bra på skolen.

Hvis en elev eller forelder melder fra til skolen om at et barn ikke har det bra på skolen, skal skolen undersøke og sette inn tiltak for å hjelpe eleven innen fem dager. 

Les om hva man kan gjøre når skolemiljøet ikke fungerer

Les om hva aktivitetsplikten betyr i praksis

Når skal jeg klage til Fylkesmannen?
 

Hvis en elev eller foreldrene til en elev har prøvd å ta opp dårlig skolemiljø med skolen, men skolen ikke reagerer, kan eleven eller foreldrene klage direkte til Fylkesmannen. Da må de først ha meldt fra til en ansatt ved skolen, og deretter rektor, og det må ha gått en uke fra de meldte fra til rektor.

Det er elevens egen opplevelse av sin skolehverdag som er viktig. Hvis en elev opplever mobbing eller krenkelser eller synes at hun har en dårlig skolehverdag, og hvis foreldrene eller eleven mener at skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten, kan de ta direkte kontakt med Fylkesmannen.

Det er bare den eleven som føler seg krenket, eller foreldrene hennes, som kan melde fra. Eleven kan melde fra til Fylkesmannen selv. Det er alltid elevens subjektive opplevelse som skal legges til grunn for Fylkesmannens behandling. 

Les om hva som er et godt skolemiljlø

Her kan du klage

Les om Fylkesmannens ansvar for skolemiljøet