Dette kom fram i en av de tre sluttrapportene fra evalueringen av Kunnskapsløftet, og som ble lagt frem 14. juni. I rapporten ”For store forventninger?” spør forskerne Anders Bakken og Jon Ivar Elstad fra NOVA om reformen har slått mest an hos foreldre som selv har god utdanning. Langt på vei gir de svar:

- Vi ser et tydelig ”knekkpunkt” i karakterene i grunnskolen etter at reformen ble innført i 2006. Fram til da var sammenhengen mellom elevenes sosio-økonomiske bakgrunn og karakterer i ferd med å minske. Etter innføringen av Kunnskapsløftet ser vi at elevens bakgrunn i sterkere grad spiller inn på oppnådde karakterer, sier Anders Bakken.

Dette slår spesielt ut på resultatene ved skriftlig eksamen. Etter 2006 ser man også at jentene har gjort det bedre enn guttene på skolen. Mens elever med minoritetsbakgrunn jevnt over ligger på samme nivå som før Kunnskapsløftet.
 

Polarisering

NOVA peker også på at antall elever som har fått topp-karakterer har økt i reformperioden, men det har også antall elever som mangler karakterer i fag når de går ut av ungdomsskolen.

- Vi ser en større polarisering av elevene etter reformen. Det kan være at lærerne har utviklet en praksis med å belønne de flinkeste elevene. Men parallelt har vi fått flere som mangler karakterer i enkelte fag, og som gjør at de ikke kan søke seg inn på videregående skoler. Dette gjelder nå 16.000 flere elever enn før reformen, sier Bakken.

NOVA peker på at det økte antallet hull i vitnemålene henger sammen med økt bruk av spesialundervisning.

- Vi spekulerer på om Kunnskapsløftet har vært for ambisiøst og at fritak fra karakterer kan være skolens reaksjon mot dette, sier Bakken.
 

FUG-leder Christopher Beckham

FUG vil ha leksehjelp

Oppsummert mener NOVA at Kunnskapsløftet har slått mest an i ressurssterke miljøer med gode skoler. Ressurssterke foreldre med tilgang til kunnskap har forsterket innsatsen for barna sine.

- Det er svært bekymringsfullt at skillene blir større. Da blir det desto viktigere å innføre leksehjelp på ungdomstrinnet, helst fra skoleåret 2012/13, for å kompense for denne skjevheten. Mange foreldre sliter med å hjelpe barna sine med lekser på så høyt nivå. Vi tror leksehjelp kan bidra til å utjevne noen av de sosiale forskjellene rapporten avdekker, sier FUG-leder Christopher Beckham.
 

Gode skoler for alle

I en tidligere delrapport har NOVA påpekt at gode skoler er gode for alle.
 
– Det viser at en god skoleledelse og et godt læringsmiljø er svært viktig for at alle elevene skal kunne lære og trives på skolen. Dette blir ikke minst viktig å fremheve nå. Og et godt læringsmiljø forutsetter at også foreldrene involveres, understreker Beckham.

- Det betyr i praksis at rektor og lærerne må være ekstra bevisste på at foreldrene er en ressurs, og at dette blir kommunisert tydelig til alle grupper av foreldre. Det å vise en positiv holdning til skolen og utdanning er i seg selv viktig for elevenes resultater, sier han.
 

Sterk statlig styring

De to andre sluttrapportene som ble lagt frem har sett på Kunnskapsløftet som en styringsreform og hvordan reformen har spilt inn på selve undervisningen.

I den første konkluderer NIFU/UIO med at reformen ikke har blitt praktisert etter hensikten om at skolene skulle drives med et sterkere kommunalt selvstyre. De mener tvert i mot at staten har tatt et sterkere styringsgrep av skolesektoren siden 2006 og at politikerne har vært svært aktivitetsorienterte.

- Det har blitt mer et løfte enn et løft, mente forsker Petter Aasen da han konkluderte: - Kunnskapsløftet som styringsreform i form av et systemskifte er viet altfor lite oppmerksomhet. Dette er noe politikerne må ta tak i: Hvordan skal vi styre den norske skolen? avsluttet han.

Uklare begrep

Nordlandsforskning har sett på sammenhengen mellom undervisning og læring. Elevene er positive og mener de lærer mye nytt på skolen, til tross for at tradisjonelle læremidler som tavle, lærebøker og oppgaveark fortsatt brukes mye i klasseundervisning og grupper.

Lærerne og elevene har mye muntlig dialog, men det er en svakhet at de ikke går i dybden. Dessuten er det fortsatt en del forvirring om hva begrepene grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier egentlig betyr. Og lærerne frykter for sterk målorientering kan gå utover undervisningen som helhet.

De tre sluttrapportene skal være en del av grunnlaget for det videre arbeidet med en stortingsmelding om Kunnskaspløftet. Den skal være ferdig våren 2013.