Visning: A A A A A
Språk Språk Språk

Er læremiddel noko anna enn skulebøker?

Eg er vand med at det er skulebøker som er ”pensum”, både frå min eigen skulegang og frå skulen til barna. Men no kjem dei heim med oppdrag å lese på nettet?

Det å gjere lekser blir ofte sett i samband med det å lese og gjere oppgåver frå utvalde lærebøker. Men for å oppnå kompetansemåla i Kunnskapsløftet kan kunnskap òg hentast frå andre kjelder enn lærebøker.

Elevvurdering

Vurdering av arbeidet til elevane er eit viktig grunnlag for samarbeidet mellom heim og skule. Foreldra skal ha informasjon om kva mål som er sette, og kva vurderingskriterium som blir brukte.

Læreplanen – generell del

Denne delen av læreplanen beskriv dei overordna måla for skulen og gir retning for opplæringa. Her står det om ansvarsfordelinga mellom heim og skule, og det blir framheva at foreldra er ein del av læringsmiljøet til barna.

Kompetansemål – kva skal barna lære?

Læreplanane i Kunnskapsløftet inneheld kompetansemål som beskriv det elevane skal kunne etter 4., 7. og 10. trinnet. Kompetansemåla viser kva som er sentrale kunnskapar og ferdigheiter i dei ulike faga.

Utdanningsval (tidlegare programfag til val)

Utdanningsval er obligatorisk på ungdomstrinnet frå skuleåret 2008–2009. Faget skal bidra til å knyte grunnskulen og den vidaregåande opplæringa betre saman. Opplæringa skal gi elevane erfaring med innhald og arbeidsmåtar i ulike utdanningsprogram i vidaregåande opplæring.

Kor mange timar skal elevane ha i dei enkelte faga?

Kunnskapsløftet gir skulen stor fridom til å bestemme over korleis fag og timar skal fordelast.

Grunnleggjande ferdigheiter

For at elevane skal ha utbyte av læringa er det nokre føresetnader som er heilt avgjerande. I Kunnskapsløftet blir desse føresetnadene kalla grunnleggjande ferdigheiter.

Tilpassa opplæring for alle elevar

Kunnskapsløftet legg til grunn at undervisninga skal tilpassast føresetnadene og nivået til den enkelte eleven. Fordi elevane er ulike, må dei få ulike utfordringar. Alle elevar skal få oppgåver som gir dei sjansen til å lære, meistre og utvikle seg. Retten til tilpassa opplæring gjeld òg for elevar som treng ekstra utfordringar fordi dei allereie kan det som klassen skal lære.

Kva er tilpassa opplæring? Utdanningsdirektoratet har laga ei fin oversikt over dette. Sjå meir informasjon om tilpassa opplæring på heimesida deira.

Det kan vere krevjande for lærarane å lukkast med tilpassa opplæring for alle elevane. Heilt grunnleggjande er det at dei vaksne på skulen viser aksept for at elevane er ulike og at dei har ulike behov. Det er mange element som spelar inn på tilpassa opplæring, mellom anna skulekulturen, relasjonen mellom lærar og elev, relasjonen mellom elevane, kompetansen til lærarane, undervisninga, samarbeidet mellom heim og skule, motivasjonen til eleven, klassestorleik. En god dialog mellom heim og skule om kva eleven kan og er interessert i er ein god start i dette arbeidet.

Samarbeidet mellom heim og skule står sentralt i Kunnskapsløftet

Skulen skal leggje opplæringa til rette slik at alle elevar kan oppleve gleda ved å meistre og ved å nå måla sine. Samarbeidet med heimen er eitt av verkemidla for å oppnå det.