- Fysikkrommet, vi har ikke noe sånt på vår skole. Hva slags rør var det du snakket om? Skolen er ikke slik som den var på din tid, mamma, svarer Fredrik. Dette er ikke 80-tallet!

- Mor tier en stund, hun synes det er vanskelig å snakke med sønnen om hans skolegang. Det er lenge siden det har kommet informasjon eller beskjeder fra skolen. Får ikke dere noe slikt, Fredrik?

- Lærer´n sier at vi skal si til foreldrene at de skal se på It’s learning. Men det nytter jo ikke si det til deg, for du kan jo ikke så mye data. Du snakker om klasserom, selv om du vet at på vår skole har vi åpne arealer. Du lever på 80-tallet, mamma. Du snakker om klasser, når vi har grupper på vår skole. Du snakker om lekser, men vi får jo ikke lekser, vi jobber i prosjekt. Du snakker om at jeg må lære meg hovedsteder i Europa, men vi fordyper oss i et eller to land. Du forstår ikke hva skolen er, mamma!

- Ja, men du trives i hvert fall, gjør du ikke det?

- Fredrik snur seg og smiler til mor og sier, jo, jeg gjør det mamma.

Fredriks mor har et sterkt ønske om å involvere seg i sønnens skolegang. Hun opplever at hun verken har kjennskap til sønnens skolehverdag eller innsikt i det faglige. Når vi foreldre ikke har kunnskap om det som skjer i skolen, og det heller ikke legges opp til å gi oss innblikk, blir vi satt på sidelinjen. Da blir vi fratatt muligheten til å følge opp og bidra i våre barns læring.
 
Forskning viser at foreldrenes interesse for det som skjer på skolen, både fag og læringsmiljø, har stor påvirkning på barns motivasjon for læring. Når foreldre ikke kjenner skolen, og det er hull i deres kunnskap om hva som forventes av dem og elevene, blir de utrygge og usikre i møte med skolen. Det blir vanskelig både å bidra faglig og støtte og motivere barna.
 
Det er skolens ansvar å sørge for at foreldrene får nødvendig informasjon om det som skjer i skolen. Hvis skolen ikke har bøker i alle fag, og bruker andre læremidler, så må skolen fortelle foreldrene hvilke undervisningskilder som brukes. Lærerne må synliggjøre kompetansemålene i de enkelte fagene. Skolen må være tydelige i sine forventninger til foreldrene og legge til rette for at vi kan bidra.
 
Foreldre kan bidra i barns læring uavhengig av sosial bakgrunn. Det er ikke slik at alle lærere, akademikere og høyt utdannende mennesker i Norge kommer fra såkalte ”ressurssterke hjem”, med metervis med bøker i bokhyllene. Mange har bakgrunn fra hjem som defineres som ”ressurssvake”, men de klarer sin klassereise. Det er ikke hjemmene det er noe galt med, men det er synet på foreldrenes betydning i barns læring og utvikling som må endres. Vi må slutte å bruke begrepene ”ressurssterke” og ”ressurssvake” foreldre. Også foreldre som har lav eller ingen utdanning kan støtte sine barn, ved å følge med, snakke positivt om skole og utdanning og ved å ha ambisjoner på vegne av sine barn. Vi foreldre må kunne forvente at skolen og den enkelte lærer har troen på at våre barn kan lykkes uavhengig av sosial bakgrunn. Vi må kunne forvente at skolen involverer foreldre, gir oss den nødvendige innsikt i skolens arbeid og avklarer forventningene til oss slik at vi kan støtte opp om barnas skolegang og bidra til gode resultater.
 
Ønsker man en skole som i større grad skal virke sosialt utjevnende, er ikke medisinen å holde foreldrene mest mulig borte fra skolen. FUG stiller seg tvilende til om det er en farbar vei å fjerne leksene. Foreldres mulighet til å støtte og hjelpe sine barn svekkes, og helheten i læringsmiljøet svekkes. De lærerne og skolelederne som mener at elevene ikke skal få lekser med hjem, må da sørge for å finne andre måter å involvere foreldre på. Lærerne og skolelederne mangler både kunnskap og kjennskap til forskning som viser hvordan foreldre kan gjøre en forskjell i barns læringsresultater og læringsmiljø. Her har både høyskoleutdanningen for lærere og etter- og videreutdanningstilbudet til lærere og skoleledere et viktig tema å sette på dagsordenen.
 
Et spørsmål som vi alle bør stille er hvordan virker lekser på elevenes læring? Dersom elever får lekser i fagstoff læreren ikke rakk å undervise i, dersom leksene ikke blir gjennomgått eller dersom leksene er vanskelige og eleven er avhengig av hjelp hjemme for å klare å gjøre lekser, kan leksene virke mot sin hensikt.

Kunnskapsdepartementet arrangerer en God praksis-konferanse om lekser på 1-4. trinn på Litteraturhuset 22 april. I den forbindelse ba kunnskapsminister Kristin Halvorsen om innspill til debatten om lekser. Loveleen Rihel Brenna, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringa deltar i debatten.