Forskningskafe lekser 4 innledere

Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte fra lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold la frem forskningsresultater fra Lekseprosjektet 2012 – 16. Her har de dybdeintervjuet 37 lærere fra 15 barneskoler.

Et av spørsmålene lærerne besvarte var: Hvordan praktiseres lekser og hvordan begrunner lærere dette?

De fleste hadde ukeplan med like lekser til alle. Noen lekser var til faste ukedager. Noen krevde foreldres underskrift. Tidsbruken for lekser var mellom 30 minutter og en time pr. dag, mente lærerne.

- De fleste kontrollerte leksene med ukeprøver på fredager. De praktiserte straff mot de som ikke hadde gjort lekser, for eksempel ved at eleven måtte være inne i friminuttet eller at lærerne kontaktet hjemmet, fortalte Lien Holte. 

Lærerne gav mest lekser i matte, norsk og engelsk og de var veldig styrt av lærebøkene.

Forvetning til foreldre

I Lekseundersøkelsen svarte lærerne at de forventer at foreldrene skal være positive til lekser, sette seg inn i hvilke lekser barna har, kontrollere og hjelpe til med leksene.
Da lærerne ble bedt om å beskrive foreldrene, plasserte de dem i følgende kategorier:

  • De positive og ressurssterke
  • De krevende og kritiske
  • De usikre
  • De ansvarsløse
  • De som strir med sykdom og problemer

Lærerne mente det burde settes inn tiltak overfor foreldrene slik at alle havnet i den øverste kategorien – positive og ressurssterke. – Det er selvfølgelig en umulig tanke, sa Kjersti Lien Holte.

Kjersti Lien Holter og Simen Spurkland

- Trussel mot en god barndom

- Slik lærerne definerer lekser, mener jeg lekser er en potensiell trussel mot en god barndom, sa Lien Holte og viste til Befrings fem faktorer for dette. To av disse er:

- Gode relasjoner til foreldrene.
 (Lien Holte: Lekser skaper konfliktsituasjoner hjemme)
- Variasjon og mangfold
(Lien Holte: Dagens lekser er teoritunge og lite praktisk rettet. Oppgavene er veldig lite tilpasset elevene.) 

- Dårlig leksepraksis er også en trussel mot elevenes helse. Forskning viser at høyt prestasjonspress i skolen har en direkte kobling til barnas psykiske helse, sa Lien Holte og viste til Ungdata-undersøkelsen 2017:

Her svarer 22 % av elevene i ungdomsskolen at de bruker 2-4 timer på skolearbeid hjemme. 43 % føler seg ofte eller svært ofte utslitte av skolearbeid.

Leksebevisste skoler

Lien Holte viste til at stadig flere skoler blir såkalt «leksebevisste». Kjennetegn ved disse skolene kan høres fra hennes innlegg i streamingen. 
Det finnes også fire klassiske misforståelser om leksefrie skoler:

1. At der er forbudt å gjøre lekser hjemme
2. At det gjøre elevene late og bortskjemte
3. At elevene ikke lærer gode arbeidsvaner
4. At foreldrene ikke får mulighet til å følge opp elevene skolearbeid.

- Det viser seg at elevene gjør overraskende mye hjemmearbeid på eget initiativ, sa Lien Holte og viste til en fersk undersøkelse fra Fyllingsdalen skole som er leksefri.

Plenum grupper leksekafe

Elevene tar mer ansvar

Lærernes erfaringer herfra er fornøyde elever, frigjorte lærerressurser til å øke kvaliteten i undervisningen, «One big happy family»-følelse i klassen, mindre stress, bedre tid til å hjelpe den enkelte elev, bedre psykisk helse og flere elever som fullfører målene i arbeidsplanen. 

- Mange foreldre virker også mer fornøyde. De opplever mindre stress og krangling om lekser i hverdagen, de føler at barna har fått tilbake læregleden og tar mer ansvar for å få gjort oppgavene, sa hun blant annet.

- Men mange foreldre er motstandere av leksefrie skoler. De har ikke tillit til at skolen kan klare å få elevene til å gjøre fornuftige ting, at de ikke lenger har kontroll. Dette er utfordringer vi skal forske nærmere på, sa Kjersti Lien Holte. 

Mette Krogh om lekser

Lekser og straff

Mette Krogh, rektor ved Ringhaug ungdomsskole i Tønsberg, leder en såkalt leksebevisst skole.

De har forsøkt ulike former for leksepraksis, men har nå falt ned på å beholde hjemmelekser i lesing og regning, men ellers ikke.

- Det aller verste, ifølge elevene, er koblingen mellom lekser og straff. Det å få anmerkninger, glemmekryss og at man må gjør mer lekser hvis man har glemt den eller ikke fått den til, fortalte Krogh. Hun mener det er svært uheldig å be elever gjøre enda mer av det de ikke får til.

- Det aller kjedeligste ifølge ungdomsskoleelevene er å lese derfra til dit og så svare på spørsmål. Det er det de har gjort alltid, fortalte Krogh.

I Tønsberg har kommunalsjefen nå innført såkalt leksebevisste skoler som innebærer grenser for hvilke og hvor mye lekser skolen skal gi.

- Det skal gis maksimum en halv time lekser for de yngste og en time for de eldste elevene. De skal ha maks to innleveringer i uka og ikke etter helger og fridager. Og de skal ha en plan for uka.

- Og så skal man se på innholdet i leksene som gis slik at det blir helhet og mening. Det er ikke gjort over natten, men det er i alle fall en start, sier Krogh.

Gøril Lyngstad om lekser plenum

Hva forventes av foreldrne?

FUGs seniorrådgiver Gøril B. Lyngstad stilte spørsmålet om lekser er en styrke eller en hemsko for hjem-skole-samarbeidet. Uansett er lekser et tema som engasjerer foreldre sterkt. Men forskingen på effekten av lekser er ikke entydig.

Det er ingen direkte hjemmel for å gi lekser i opplæringsloven eller privatskoleloven med forskrift, viste Lyngstad til. Men Utdanningsdirektoratet skriver følgende på udir.no: «Det er imidlertid ikke tvil om at lekser er en del av skolens ordinære aktivitet»

- FUG ønsker en sterkere bevissthet rundt hva som skal være målet med eventuelle lekser, sa Lyngstad. Hun viste til FUGs tilbakemeldinger fra foreldre om lekser:

- Mange foreldre sier det blir enklere for dem å følge med på barns skolearbeid. Det hjelper på deres engasjement for skolen og det kan gi fine stunder sammen med barna. Noen foreldre mener også at det gir gode arbeidsvaner for senere. Det å kjenne til hva barna lærer i de enkelte fagene kan også være viktig for samarbeidet med skolen, mener flere. 

- Men mange foreldre føler seg utilstrekkelige av ulike årsaker, at det blir konflikter og dårlig stemning hjemme og at det bidrar til en negativ holdning til skolen. Ander ser på det som en tidstyv for det virkelig livet, livet utenfor skolen. Det er jo det livet de egentlig skal forberede seg på, sa hun

Gøril B. Lyngstad leksekafe

FUG vil ha tydeliggjøring

- Hun stilte spørsmål ved mange skolers leksepraksis i dag og foreslo mer praktisk rettede lekser som foreldrene kan trekkes med i hjemme.

Lyngstad viste også til Foreldreskolen på Storhamar som møter alle førsteklasseforeldre med positive forventninger, innføring i enkeltfag og gode forklaringer på hvor viktig deres engasjement er for barnet, skolen og skolemiljøet – en viktig faktor også for å mestre skolearbeidet. 

Storhamar viser til hjemmeaktiviteter som matlaging med mengde, vekt og volum, og å lese introduksjoner og oppskrifter.

- FUG ønsker at skolen skal være tydelig hva som er en lekse, det må være hovedsakelig kjent stoff og kunne gjøres uten omfattende hjelp fra foreldrene, de må være varierte og tilpasset den enkelte elev og de bør sees i sammenheng med det elevene jobber med på skolen, sa Gøril B. Lyngstad i sitt innlegg.

Gruppe om lekser

Metodefrihet

Simen Spurkland (t.h.) fortalte om sin lærerhverdag ved Vøyenenga skole i Bærum.

- Jeg slår et slag for en elevvennlig skole drevet frem av profesjonelle lærere som er bevisste sitt metodeansvar, sa han.

For en del år siden brukte han mange timer på elevdifferensierte lekser. Det har han sluttet med for 5-6 år siden. Nå gir han bare hjemmelekser unntaksvis.

- Jeg vil heller bruke tiden min på godt forberedte opplegg til timene der jeg og elevene mine gjør oppgaver sammen, sier han. Han ser at han nå får mer tid til å bli kjent med og følge opp den enkelte elev.

Han forteller om samtaler med foreldre som reagerte med vantro og lettelse da han sa at deres elev kunne slippe lekser fordi det skapte så store problemer hjemme.

- Og jeg husker den eleven som alltid kom 10 minutter for sent til timen fordi han ikke hadde gjort lekser. Jeg sa til ham: - Det er bedre at du kommer tidsnok til timen enn å ha gjort leksene.

- Jeg må sørge for en informasjonsstrøm jevnlig til elever. Det handler om å anvende kunnskap og bruke kunnskap. Da må eleven være sammen med meg og ikke hos familien. Da ser jeg mer av eleven.

- Skal jeg gi lekse er det en «WOW-lekse» som de kan briljere med hjemme, som å lære seg et triks, og kanskje lage en film om.

- Redd for å bli tatt

Spurkland  minner om at livet til elevene pågår også de 13 årene de går i grunnskolene. - Vi må lage et system som viser elevene respekt.

- Vi lærere er redde for å bli tatt for å ikke gjør jobben vår. Leksen er liksom et håndfast bevis på at her gjøres det noe nyttig og viktig. Men det er jo mislykket hvis de må gjøre mer hjemme enn de lærer sammen med meg i timene, mener han.

Se opptaket fra Forskningskafeen her. Den ble arrangert av Utdanningsforbundet i samarbeid med Utdanningsforskning.