Kari Kolberg

Lektor Kari Kolberg, som også står bak krumelurebloggen.no, besøkte FUG-møtet 14. mars.

Hun beskriver de evnerike barna som utpreget nysgjerrige, med avansert intellekt og høy intensitet. I følge lovverket har alle elever krav på tilpasset opplæring, men i Norge har dette oftest blitt brukt i betydningen de som trenger å løftes ekstra – ikke de som har ekstra evner.

- Men i 1994 fikk vi Salamanca-erklæringen. Den sier det svart på hvitt at skolene skal inkludere både de med ekstra utfordringer og de evnerike.

- Så fra da av ser det på papiret ut som alle barn er godt ivaretatt, sier Kari Kolberg.

Kari Kolbeg besøker FUG-møtet
(Foto: FUG)

Imidlertid står det i praksis ikke så godt til med Norden som resten av Europa, der de i det minste har ulike definisjoner og begrepsbruk om de spesielt begavede elevene.

- Norden er ”et grått felt” på kartet. Vi har ikke engang et begrep som skal betegne denne gruppen barn, sier Kolberg.

Etter 2006 begynte det omsider å skje ting i Finland. I Sverige gikk mange kommuner sammen om å lage planer, og Skoleværket har laget fagplaner. Pr. i dag er det bare Norge som mangler noe slikt, påpekte Kolberg.

NOU til høsten

Nå er imidlertid Kolberg mer optimistisk også på Norges vegne. I høst legger Jøsendalutvalget frem sin NOU om evnerike barn. De har valgt å bruke betegnelsen ”elever med stort læringspotensiale”.

Du kan lese mer om hvordan Jøsendalutvalget jobber og maile dine innspill  til adressen på siden.

- Det er på tide. Etter boka ”Evnerike barn i grunnskolen” av Arnold Nordset fra 1968, ble det helt stille. Etterhvert snakket man om tiltak for ”høyt presterende”, men det har vært en ideologisk motvilje mot å snakke så høyt om dem, sier hun.

Mange myter - lite kunnskap

- Denne mangelen på kunnskap om de evnerike barna har skapt myter om at de er ”monsterelever” eller at ”de flinke klarer seg selv”.

Ofte påkaller også temaet Janteloven av typen ”Hun er jo ikke SÅ flink da”. Eller: ”Nå begynner denne moren å snakke om sin dyktige sønn igjen”.

I 2007 ble det dannet en foreldreforening, Lykkeligebarn.no, for å forsøke å snu situasjonen. I følge Kolberg har foreningen jobbet godt med å øke kunnskapen og løfte frem historier i offentligheten om utfordringer denne gruppen barn og foreldre møter.

I 2011 kom boken ”Våre evnerike barn. En utfordring for skolen”, skrevet av professor Ella C. Idsøe. Litt mer litteratur har kommet siden.

Thomas Nordal konf14
(Foto: FUG)

Holdninger

-  Barnehagene kan tro at et evnerikt barn mangler sosial kompetanse. Men i realiteten  er det et barn som trenger annerledes støtte, sier Kolberg.

Professor Thomas Nordahl sier det er umulig for en lærer å drive tilpasset opplæring hvis han ikke har kunnskap om dette. Det har vært for ensidig fokus på det som presteres.

- Men her registreres ikke underyterne; de som ikke yter fordi de ikke gis muligheten eller får den nødvendige støtte fra lærere eller foreldre, sier Kari Kolberg.

- Det må være en indre drive, og den kommer ofte når man opplever støtte og muligheter!

Les mer her om hva som kjennetegner evnerike barn.

Jente i klasserom
(Foto: Colorbox)

Jentene tilpasser seg

Kari Kolberg har selv skrevet masteroppgave der hun analyserte svarene fra 15.000 lærere til Høgskolen i Hedmark som ble bedt om å gi sin subjektive vurdering av elevenes prestasjoner.

- Jentene kommer alltid best ut i slike vurderinger. De tilpasser seg forventningene og blitt ofte lærerens gode ”hjelper”, selv om de i realiteten kjeder seg faglig, sier hun.

- Det kan se ut som lærerne tolker sosial tilpasningsdyktighet (prososiale evner) i klassen som det å ha stor prestasjonsevne.

Gutter, minoritetselever og elever som ikke tilpasser seg, har lavest score på vurdering av prestasjoner.

- Norge mangler kunnskap, forskning, begrep, systematikk i lærerutdanningen og gode rutiner for overgang barnehage-skole på temaet, sier Kari Kolberg som viser til den foreløpig eneste veilederen om evnerike barn og unge i Norge – utgitt i Bærumsskolen.