Det er først og fremst i yrkesfagene frafallet skjer. Kristin Halvorsen pekte på at mange bevisst tar en yrkesfaglig linje, men planlegger å ta allmennfaglig påbygging etter to år. Dette er det tøffeste året der alt skal tas igjen, og halvparten stryker.

- Dette er ikke et individuelt problem, men samfunnets. Vi må legge til rette for et tredje løp som kombinerer yrkesfaglig og studiekompetanse, sa hun på konferansens avslutning.

Våren 2013 kommer en stortingsmelding om Kunnskapsløftet. Den skal si noe om veien videre. Kunnskapsløftet ble innført i 2006 og har hatt følgeforskning hele veien. Det har blitt endret i tråd med forskningen.

Verst for de små

Petter Aasen fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) pekte på at Kunnskapsløftet skulle åpne for mer handlingsfrihet i kommunene og fylkeskommunene. Desentraliseringen skulle styrkes, og det skulle være et skarpere skille mellom politikk og fag. Det var de profesjonelle lærere og skoleledere som skulle drive skolen.

- I realiteten har det blitt mer styring fra sentralt hold. Det er blitt mer detaljerte lover og vekt på tilsyn og styring, sa Aasen, og la til:

- Det er stor forskjell på hvordan kommunene har innført reformen. Det er de små skolene og de små kommunene som har hatt størst problemer med gjennomføringen.
 

En rektorreform

Aasen sa også at det i utgangspunktet var stor tilslutning til reformens målsetning og virkemidler. - Men det har først og fremst blitt en rektorreform fremfor en lærerreform når det gjelder styring, mente han.

I løpet av perioden har det blitt innført et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS). Dette systemet består av ulike former for vurdering, og er et positivt styringsredskap for lærere og skoler. Det er innefor dette området det har vært mest lokal dialog og drøfting.

Større sprik

Internasjonale undersøkelser viser at det faglige nivået er høyere i 2011 enn i 2003. Det har vært en jevn stigning. Undersøkelser viser også at det er de svakeste som har prestert bedre.

- Dette stemmer ikke med det vi ser på eksamensresultater. Der er det flere seksere og flere som ikke får godkjente karakterer etter ungdomsskolen, slik at spriket er blitt større, sa Rolf Vegar Olsen fra Universitetet i Oslo.

Han er likevel forsiktig optimist, og tror det vil bli bedre fullføringsgrad i videregående når dagens grunnskoleelever kommer over i videregående.

FUG-leder Christopher Beckham
FUG-leder Christopher Beckham

Sosiale forskjeller

Flere av foredragsholderne pekte på at de svakeste og de flinkeste ikke utfordres nok. Foreldrenes bakgrunn er minst like avgjørende etter Kunnskapsløftet som tidligere, og kjønnsforskjellene øker.

Det er umulig å si om dette er Kunnskapsløftet sin skyld, og det er for tidlig å si noe om langtidsvirkningene. Forskningen omkring innføringen av reformen har vært grundig og vi har aldri hatt så mye kunnskap om norsk skole som nå.

- Evalueringen bekrefter at en god oppfølging og en god relasjon mellom lærer og elev er viktig for barna våre både når det gjelder trivsel og læring, sier FUG-leder Christopher Beckham. FUG har satt seg inn i rapportene og vil gi innspill til Stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet.

FUG har tidligere uttalt skuffelse over at Kunnskapsløftet heller ikke har bidratt til sosial utjevning, slik hensikten var.

– Vi vet at foreldres inntekt og utdanning har betydning for barnas resultater, men vi hadde håpet at Kunnskapsløftet hadde bidratt til å løfte de svakeste elevene. FUG ønsker at det blir lagt mer vekt på at foreldrenes holdning til skole og læring er enda viktigere enn den teoretiske kunnskapen de har, sier Beckham. 

Se lysarkene fra sluttkonferansen om Kunnskapsløftet her.