Hva er en personopplysning?

En personopplysning er en opplysning som kan knyttes til deg som person, som kan identifisere deg eller fortelle noe om deg.

Dette kan være navn, adresse, telefonnummer, personnummer, e-postadresse, IP-adresse, osv. Det kan også være noe som sier noe om ditt atferdsmønster – altså hva du pleier å gjøre, for eksempel hvor og hva du handler, hva du ser på TV, eller hvor du beveger deg i løpet av en dag. 

Sensitive personopplysninger er opplysninger om helse, etnisk bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk oppfatning, straffbare forhold, seksuelle forhold, medlemskap i foreninger, karakterer, hvordan det går på skolen, situasjoner du har vært i på skolen eller jobben, og hvordan forholdet ditt til læreren er. Personopplysninger kan også være bilder, filmer, kommunikasjon eller annet av personlig karakter.

Personopplysninger reguleres av personopplysningsloven som er under revidering. Les mer

Personopplysninger på skolen

Datatilsynet har skrevet en egen veiledning for skoler som gjelder hvordan de skal behandle personopplysninger. Skolen skal blant annet sørge for at personopplysninger ikke kommer på avveie, at det skal være grenser for hva foresatte skal ha tilgang til, og at skolen skal innhente samtykke til å ta og publisere bilder og filmer.

Datatilsynets sider om behandling av personopplysninger i skole og barnehage

En klasseliste er et offentlig dokument

Klasselister er offentlige dokumenter og kan i utgangspunktet gjerne deles ut internt i klassene. Listene kan inneholde navn, adresse og telefonnummer. Det hender at elever ikke skal stå på klasselista. Kanskje har de hemmelig adresse, bor på barnevernsinstitusjon eller får tilrettelagt undervisning.

Selv om klasselister er offentlige dokumenter, anbefales det at skolen IKKE publiserer klasselister eller andre dokumenter som kan identifisere enkeltelever, på Internett.

Hvilken informasjon skal foreldre ha tilgang på?

Fra de er sju år gamle, har barn rett til å bestemme selv i saker av personlig karakter (barneloven). På skolen kan slike opplysninger komme frem for eksempel i en chat, i en e-post eller i en samtale med læreren. Datatilsynet anbefaler at de delene av læringsplattformene som omfatter personlig kommunikasjon med andre, ikke skal være tilgjengelig for foreldrene. 

Skolene må også vurdere hvilken informasjon som hører hjemme i barnets privatsfære, basert på for eksempel alder og plattformens funksjonalitet. Datatilsynet mener at foreldrene for eksempel kan få tilgang til informasjon om når eleven har passert grensen for akseptabelt fravær, men at de ikke skal ha kontinuerlig tilgang til alle gangene barnet har vært fraværende.

Les om hvilken informasjon foreldre har krav på

Om passord til læringsplattformer og opplæring i digital dømmekraft

Datatilsynet anbefaler at de foresatte ikke skal få barnets passord til læringsplattformer, men dette må skolen og de foresatte selv vurdere ut fra barnets alder og modenhet.

Skolen bør ikke oppfordre de foresatte til å bruke elevens passord, men gi foresatte egne passord til egne deler av læringsplattformen der de får relevant informasjon. Lærerne skal heller ikke ha en liste over elevenes passord. 

For å sikre seg god passordbruk, bør elevene få opplæring i digital dømmekraft og digitale ferdigheter:

  • Hvordan lager man gode passord
  • Hvordan og hvorfor skal man passe på passordene sine 
  • Hvordan kan man skifte passord, og hvorfor bør man gjøre det ofte
  • Hva kan skje hvis noen misbruker passord
  • Hva skal man gjøre hvis passord kommer på avveie
  • Hva er lov og ikke lov på nett og mobil
  • Hvordan kan man være en god venn på nett

Les mer hos dubestemmer.no

Overføring av personopplysninger for barn med spesielle behov

For barn med spesielle behov er det viktig at informasjon kan overføres til den nye skolen, men det er viktig å tenke på hvordan dette skal gjøres på en trygg måte.

Les mer om dette hos Utdanningsdirektoratet

Samtykke til å ta og publisere bilder, film osv.

Hvis skolen skal ta og publisere bilder, film osv. av barna, skal de innhente samtykke fra foreldrene frem til barnet er 15 år. Det gjelder selv om bildene bare skal brukes internt. Et samtykke skal være informert, det vil si at de som skal gi samtykket, skal vite og forstå hva de gir samtykke til, og hva som er konsekvensene.

Les om innhold i samtykkeskjemaer hos Datatilsynet

Første skoledag og markeringer - ikke ta eller del av andres barn

På første skoledag eller andre merkedager kan det være hyggelig å ta bilder av barnet sitt i skolegården. Foresatte skal be om samtykke fra de andre foresatte før de tar og deler bilder av andres barn, uansett hvordan bildene deles.

Det er alltid en god idé å spørre barna på bildene, enten det er egne barn eller andres barn, om det er greit å ta bilde og om det er greit å dele. Slik lærer barna at de skal spørre før man tar og deler bilder eller film av andre og at de har rett til å bli spurt.

Hvis noen ber om at et bilde eller en film fjernes/slettes, skal dette alltid skje, og selv om man har svart ja en gang, har man alltid rett til å ombestemme seg.

Les mer om dette hos Datatilsynet