På en pressekonferanse tirsdag lanserte regjeringen fire tiltak som skal bedre kvaliteten og dermed også resultatene i norsk skole.
- Kunnskap er en av regjeringens satsningsområder. Vi vil skape en skole der elevene skal lære mer. Kunnskap gir muligheter for alle, uansett bakgrunn, innledet statsminister Erna Solberg.
- Læring og læringsmiljøet i klasserommet er den viktigste forutsetningen for en god skole. Vi trenger gode lærere som evner å vekke nysgjerrighet hos elevene og få dem til å mestre. Vi har i dag mange gode lærere som er trygge spesialister i sine fag, men alle fag er under utviklingen, sa blant annet Solberg videre.
Fire tiltak
De fire tiltakene ble presentert av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og er kort oppsummert:
1. Faglig sterke lærere:
Her foreslås det nye kompetansekrav til alle lærere, ikke bare nyutdannede. Det er skjerpede krav til fordypning i fagene norsk, engelsk og matematikk, og regjeringen har satt av 7 – 8 milliarder kroner over 10 år til slik videreutdanning for alle lærere.
2. Ny attraktiv lærerutdanning:
Lærerutdanningen skal bli et 5-årig masterstudium fra 2017. Det vil blir skjerpede opptakskrav i matematikk i første omgang.
3. Læring og lagbygging:
Regjeringen vil styrke kompetansen på ledernivå i skolen og mener det å bygge lag på skolen er en nøkkelfaktor for god undervisning. De vil videreføre rektorutdanningen og støtte KS` skoleeierprogram. De vektlegger kommunenes og KS` ansvaret for å utvikle gode skoler lokalt. Veilederkorpset skal også få sentral støtte.
4. Flere karriereveier:
Det skal bli flere karriereveier i læreutdanningen, for å gjøre studiet mer attraktivt og for å tiltrekke seg de beste. Konkrete piloter skal testes ut i 2015 i samarbeid med KS.
Kollegaveiledning
- Vi vet at i land som kan vise til gode skoleresultater, er skolene kjennetegnet av godt samarbeid mellom undervisningspersonalet, sier FUG-leder Elisabeth Strengen Gundersen.
Hun sikter til erfaringer fra Finland og staten Ontario i Canada. - Her snakker man også om ”kollegaveiledning”. God ledelse og kollegaveiledning der man lærer av hverandre, har vist seg å gi gode resultater og er noe også Norge kan lære av, mener hun. Hun er glad for at satsing på skoleledelse og det å bygge lag er vektlagt i et av tiltakene.
Nei til unntak
Regjeringen vil også oppheve unntaksordningen for kompetansekrav for undervisning i særskilte tilfeller. De skriver:
"Dagens regelverk inneholder et særskilt unntak fra kompetansekravene for undervisning for skoler med ungdomstrinn med færre enn 60 elever og 5 lærerårsverk. Regjeringen vil fremme forslag om å oppheve denne unntaksordningen."
"Regjeringen mener det er viktig at reglene om lærerkompetanse skal være like, uansett skolestørrelse."
- Dette er vi glade for, og det er helt i tråd med vårt syn. I møtet vårt i september fattet vi et enstemmig vedtak om kompetansekrav der vi uttrykte bekymring for de varige unntaksbestemmelsene, sier Elisabeth Strengen Gundersen.
Regjeringen vil også vurdere å tidsbegrense den mer generelle unntaksordningen. De har som mål at alle skoler skal kunne overholde kravene i løpet av perioden på 10 år. For skoler der dette blir særlig vanskelig, bør nåværende unntaksordning kunne videreføres i ytterligere 5 år.
Læringsmiljø
FUG er også fornøyde med at statsministeren snakket om et godt læringsmiljø som grunnlaget for god læring i klassen. I tillegg til god ledelse, spiller også dialogen mellom hjem og skole inn her.
- En god lærer og skoleledelse vet hvordan de skal legge til rette for å bruke foreldrene som ressurs i skolen, sier Gundersen.
FUG er også glade for at regjeringen vil satse videre på skoleeierprorgrammet til KS.