Kronikk av FUG-leder Elisabeth Strengen Gundersen i Utdanningsnytt 4. november 2015

Holder det ikke med god undervisning i matematikk og samfunnsfag, pluss det de oppfatter når vi er i butikken og handler?

I vår iver etter å løse utfordringer peker vi ofte på skolen. Resultatet blir at barna kommer innom så mange ulike tema og områder innen hvert fag, at de går glipp av det Ludvigsenutvalget kaller dybdelæring; en grunnleggende forståelse for hva et fag dreier seg om, men også tid og kompetanse i å se sammenhenger og ta kunnskap fra ett område inn på et annet område.

På den andre siden peker OECD på at befolkningen i medlemslandene kan for lite om privatøkonomi. Australia, Portugal og Spania har møtt OECDs forslag ved å innføre egne læreplaner i temaet.

Livet utenfor skolen

Som forelder har jeg flere ganger hørt barna klage på at det kan være vanskelig å se den praktiske nytten av det de lærer på skolen. Vi vil at skolen skal bidra til og henge sammen med livet utenfor skolen, men også det voksenlivet de etter hvert skal inn i.

Elevbedrift og Ungt entrepenørskap er eksempler på undervisningsmetoder som gir elevene kunnskap om det å opprette egen bedrift, drifte den og avslutte den.

I elevbedrifter skal elevene lage budsjett, være personalsjef og økonomisjef, legge planer for bedriften, lage budsjett og forsøke etter beste evne å få bedriften til å gå rundt. Men klarer elevene å trekke erfaringene inn til sin egen privatøkonomi?

Snakk om det hjemme

Jeg håper mine barn har forstått at penger ikke kommer i ubegrensede mengder ut av minibanken, eller at bankkortet aldri blir tomt. (Men jeg ble overrasket da jeg skjønte at dette var noe jeg faktisk måtte forklare dem i rene ord).

Men når dagens ungdom til sammen har over 1 milliard kroner i kredittgjeld ser det ut til at ikke alle barn har hatt disse samtalene om verdien av penger med sine foreldre hjemme, eller at samtalene har gitt den ønskede forståelsen.

Samtidig ser vi at det å snakke om økonomi på mange måter er tabu i vårt samfunn. Vi både vet, og ser, at økonomien varierer fra familie til familie, og barna ser det også på skolen i form av at noen tilsynelatende har ubegrenset med penger, mens andre ser ut til å ha svært lite. Men de vet ofte lite om hvorfor og hvordan økonomien er ulik.

Slik er kunnskap om privatøkonomi langt mer enn matematikkfaget – ikke minst ser jeg sammenheng med etikkdelen av KRLE-faget og samfunnsfagundervisningen.

Lærere som vil bruke «Lærepenger» eller «Privatøkonomi i skolen» i undervisningen bør også involvere foreldrene. Samtalen ved kjøkkenbordet vil kunne bidra til enda større forståelse av tema som sosial ulikhet, arbeid, lønn, lån og sparing - da skolen i samarbeid med foreldrene bidrar til å gi elevene bedre økonomisk innsikt og forståelse av ulikheter i vårt samfunn.