Både elevene selv, forskerne, praktikere og foresatte har ordet på konferansen. Konferansen åpnes av kunnskapsminister Kristin Halvorsen med innlegg bl. a av Gudmund Hernes. Målgruppen for konferansen er særlig lærere, rådgivere, skoleledere, PPT og skoleeiere men også politikere, forskere, lærerutdannere og foreldre. (Aktuelt for både grunnskolen og videregående skole) 

Her kan du lese mer om innlederne og hva de skal vektlegge i sine innlegg. Mer informasjon og påmelding finner du på konferansens webside: http://konferanser.hil.no/frafallivgs

Johansen har vært med i arbeidsgruppa som onsdag overrakte rapporten "Det kan skje igjen" til kunnskapsministeren. Arbeidsgruppa ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i mai, etter at Dagsrevyen 13. mars i fjor sjokkerte mange seere med en reportasje om jødehat blant muslimer.

Tormod Strand hadde i et år jobbet med saken, og snakket med foreldre av jødiske barn, elever og lærere. Innslaget førte til debatt både i mediene, blant politikerne og i skolen.

Nulltoleranse
Arbeidsgruppas mandat har vært å komme med forslag til hvordan vi kan bekjempe antisemittisme og rasisme i skolen. – Diskriminering og hets på bakgrunn av religiøs, etnisk eller kulturell tilhørighet må møtes med samme nulltoleranse som all annen mobbing, heter det videre i mandatet. Inge Eidsvåg har ledet gruppa.

- Det har vært viktig for arbeidsgruppa å ta på alvor at antisemittisme dessverre er høyst levende blant oss i dag. Samtidig ser vi tendenser til økende islamofobi blant unge. Gitt at skolen er et multikulturelt samfunn, er det lærerens oppgave å få dette samfunnet til å fungere, hvis ikke har enhetsskolen spilt falitt, sier Are Johansen.

Holocaust-dagen
Rapporten forslår en rekke tiltak som skal bidra til å sette temaet på dagsorden i skolen, og gi lærerne verktøy. Blant annet sier gruppa at det må arbeides målrettet med å rekruttere flere lærerstudenter med ulik kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn, og at temaene rasisme og antisemittisme må komme inn i lærerutdanningen. Økt medieforståelse og analyse må også på dagsorden, mener gruppa.

Et annet forslag er at markering av Holocaust-dagen gjøres obligatorisk for ungdoms- og videregående skoler, og at man benytter lokale minnesmerker til slike markeringer. 

Prosjekt hjem-skole
Arbeidsgruppa foreslår også at  det settes av midler til et samarbeidsprosjekt mellom skoleeiere og FUG for å skolering av foreldre og foresatte.

- Dette kan være en særlig utfordring på skoler med stor andel fremmedspråklige elever. Det er viktig å skape fellesarenaer der man diskuterer de muligheter og utfordringer som ligger i den flerkulturelle skolen, sier Are Johansen. På bakgrunn av prosjektet foreslås det at Utdanningsdirektoratet lager en enkel mal for hjem-skole-samarbeid som kan brukes også av andre skoler.

- Det er viktig å minne om at rasisme og antisemittisme ikke bare er et Oslo-fenomen. Dette er holdninger og handlinger som dessverre viser seg også i mindre byer og tettsteder, og som våre unge må forholde seg til når de reiser til utlandet, sier Johansen.

Sterkt møte
Arbeidsgruppa hadde møter med blant annet jødiske og muslimske ungdommer, som ble gode venner og hadde mange fellesopplevelser av det å tilhøre en minoriet og bli stilt til ansvar for voksnes handlinger. Dette gjorde sterkt inntrykk på Are Johansen.  

- Det er viktig å starte med lærerne. Deres oppgave er å skape trygghet i klasserommet, sa de jødiske og muslimske ungdommene da de ble spurt om hva som er viktig for å bekjempe antisemittisme og rasisme. Og da arbeidsgruppen ville vite hvordan lærerne kan skape trygghet, var svaret: kunnskap og omsorg.

Tirsdag ble resultatene fra den fjerde PISA-undersøkelsen offentliggjort. Den sammenlikner elevenes kompetanse og ferdigheter innenfor fagområdene lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjøres hvert tredje år blant 15-åringer, og er en internasjonal og standardisert undersøkelsen i regi av OECD.

Andreplass i Norden

I den ferske undersøkelsen utført våren 2009, har 4639 elever fra 65 land svart. Fra Norge har 197 skoler deltatt. Lesing har denne gangen hatt hovedfokus, selv om alle de tre fagene er målt.

Norge har en framgang fra 2006 i alle de tre fagene. I lesing har Norge den klart største framgangen, og kommer som nummer to blant de nordiske landene etter Finland. De norske resultatene i lesing ligger nå omrent på nivået for 2000, og ligger over OECD-gjennomsnittet.

For Norges del var nedgangen særlig markant i lesing fra 2003 – 2006, og det ble påvist store kjønnsforskjeller i faget, dere jentene gjorde det best. Jentene gjør det fortsatt best i lesing. De er nå på høyde med de finske jentene.

- Guttene må med

- Dette er veldig bra! Men vi må jobbe videre med å få kunnskapen opp blant guttene. Lesing er helt avgjørende for resultatene i alle fag. Her kan foreldrene og skolen sammen støtte barn. Alle foreldre kan innføre en lesekultur i hjemmet og prøve å motivere barn til å lese. Skolene bør gi foreldrene gode tips og råd om hvordan de kan være støttende, sier Loveleen Brenna. 

PISA-undersøkelsen 2009 viser at kjønnsforskjellene i lesing er store i alle de europeiske landene. I de andre fagene slår ikke kjønn så sterkt ut, og minst i naturfag.

Brenna er også fornøyd med at Norge gjør framgang i fagene matte og naturfag, og at andelen som scorer på de laveste nivåene har gått ned siden sist.

Diskutér PISA på skolen

PISA-undersøkelsen måler ikke direkte kunnskapene i de norske fagene matte, norsk og naturfag, og tar ikke utgangspunkt i de norske læreplanene.  Det legges stor vekt på evnen til å tolke, analysere, resonere og begrunne svarene. Men den gir likevel  en indikasjon på utviklingen i skolen, og elevenes grunnleggende ferdigheter.

- FUG ønsker ikke å miste blikket for den enkelte elev når vi diskuterer PISA. Det er når den enkelte elev får tilpasset opplæring, vi får gode resultater. Det vil også slå ut på resultatene på sikt, sier Brenna.

Hun oppfordrer foreldreutvalgene til å bruke PISA 2009 som utgangspunkt for diskusjon på skolene.  – FAU kan initiere et møte med skolens ledelse for å få dem til å gi en tolkning av resultatene, og diskutere hva dette kan bety for deres skole. Det kan bli en fin debatt omkring læring, sier Brenna.

- Vi som foreldre håper denne positive trenden vil fortsette, og vi må jobbe videre med å støtte våre barn i alle fag. Hjem og skole har et felles ansvar for at læringsmulighetene for barna våre blir de aller beste, sier hun. 

- Det nytter

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er også svært fornøyd med undersøkelsen. - Årets resultater viser at målrettet innsats for å styrke fellesskolen nytter. Mange lærere, rektorer, elever og foreldre har jobbet hardt for dette resultatet. Utfordringen nå er å bli bedre på de områdene der vi ser at vi har størst utfordringer: Vi må ha bedre resultater i matematikk og naturfag, og vi må få flere gutter til å lese bedre, sier Halvorsen. 
 

Det kan også settes spørsmålstegn ved om disse barna har en reell opplevelse av å bli integrert og inkludert i et slikt tilbud, mener FUB.

- Det er viktig for FUB å presisere at barn med mindre funksjonshemminger som for eksempel svaksynthet, mild Aschbergers syndrom eller de fleste med Downs syndrom, vil ha stort utbytte av opphold i en vanlig barnehage, sier FUB-leder Lena Jensen.

Sterkt funksjonshemmede barn har behov for kompetente fagpersoner, stabilitet i tilbudet og et fysisk tilrettelagt barnehagemiljø. Flere av barna vil også ha behov for skjerming deler av eller hele dagen.

- Vi mener det er viktig å løfte dette temaet nå, i lys av det fokuset som er på kvalitet og innhold i barnehagen. Dette er på ingen måte en gjentagelse av en gammel debatt om integrering, men tvert i mot et steg i riktig retning for å sikre alle barn et verdig tilbud, sier Jensen.

FUBs uttalelser til Midtlyngutvalget
 

Dette er oppfølging av det vellykkede samarbeidet om "Den utfordrende samatalen". Emilie Kinge er utdannet førskolelærer og spesialpedagog. Hun har lang erfaring fra barnehage, PPT, veileder for skole og som foredragsholder.

FUG og FUB håper foreldre kan delta på kurset sammen med ansatte fra barnehage og skole.  

FLYER 

Lenke til kursomtale og påmelding