Dommen som falt i Høyesterett 1. februar pålegger Kristiansand kommune å betale en bot på over 900.000 kroner til 31-åringen som ble mobbet mens han gikk i 1. – 6. klasse ved Hellemyr skole. Høyesterett opprettholdt dommen fra Agder lagmannsrett.

Grov mobbing

Som barneskoleelev ble mannen i flere år utsatt for grov mobbing både fysisk og psykisk, som slag, spark og utestenging. Foreldrene varslet skolen om dette flere ganger.

Mannen har i ettertid slitt med posttraumatisk stresslidelse, sosial fobi og depresjon.

I følge dommen skal de skoleansatte «utvilsomt har forsøkt å gjøre sitt beste i en vanskelig sak», men at det skulle blitt gjort enda mer for å forebygge mobbingen. Skolen fokuserte på å forsøke å få mobbeofferet og mobberne til å skvære opp, men ifølge retten for lite på å irettesette mobberne.
 

Unnfallenhet

- Denne dommen er historisk og tydeliggjør det store ansvaret både skole og kommunene har. Vi ser altfor ofte at de er unnfallende i mobbesaker, sier Christopher Beckham. FUG får mange henvendelser om mobbing fra fortvilte foreldre som opplever at de stanger hodet mot veggen.

- Det krever mot å ta opp saken med rektor eller leddet over rektor når barnet ditt blir mobbet. Mange frykter at situasjonen skal bli verre for barnet. Noen foreldre har opplevd å ikke bli trodd. De får høre at det er de som er dårlige foreldre, sier han.

I verste fall ender det med at familier selv tvinges til å flytte eller skifte skole for barnet slik at det skal slippe unna mobberne.

Mobbemanifestet

Christopher Beckham håper dommen vil være en vekker for mange skoler og kommuner, og oppfordrer enda flere kommuner til å undertegne Mobbemanifestet.

– Mange har signert manifestet og gjør en god jobb på skolen og i kommunen. Men det må ikke bli en sovepute. Å jobbe for å forhindre mobbing er et arbeid som må skje systematisk og over tid. Det egner seg ikke for skippertaksjobbing. Og det er viktig at vi foreldre også tas med i dette viktige forebyggende arbeidet, sier han.
 

- Det er rett og slett lite kunnskap om hva som skjer med yrkesfagene, forteller forsker Kristinn Hegna ved NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Sammen med Marianne Dæhlen skal hun se nærmere på hva som kjennetegner de elevene som tross alle odds fullfører sin yrkesfaglige utdanning.

Det nye prosjektet går over fire år og er finansiert av forskningsprogrammet Utdanning2020.
 

Hva fungerer?

– Vi vet en del om hva som kjennetegner elever som faller fra i videregående utdanning. Ved å fokusere på de som fullfører kan vi finne ut hva som fungerer i yrkesfagene, forteller Hegna.

Hun er ikke minst opptatt av å finne ut om yrkesutdanningen har potensial som en form for sikkerhetsnett for skoleleie eller svake elever. Eller om en slik tankegang er nødt til å kollidere med krav om faglighet, kompetanse og kvalitet i utdanningen.

Forskerne vil både bruke funn fra tidligere undersøkelser og gjennomføre egne. Blant annet skal de se på funn fra LUNO-undersøkelsen som fulgte ca 2000 ungdommer fra de gikk på 9. trinn i 2006 til de nå har avsluttet videregående skole.

I tillegg vil de gjøre kvalitative intervjuer med de ungdommene som har valgt en yrkesfaglig utdanning, gått i lære og er på vei mot fagbrev.
 

Verst å falle ut i Norge

Samtidig viser en nordisk studie fra 2011 at elever som faller fra yrkesfag i Norge, klarer seg dårligere på arbeidsmarkedet enn frafallselever i de andre nordiske landene.

De nordiske landene har ulike modelle for yrkesutdanningen. Studien viser at Norge og Sverige har det høyeste frafallet totalt sett, men at risikoen  for frafall fra yrkesfag er lavest i Sverige. Svenskene skiller seg mest fra de øvrige nordiske landene på allmennfag.

Danmark har det samme frafallsmønsteret som Norge, men har en lavere andel frafall enn Norge på begge retninger.  Finland har både det laveste frafallet og minst forskjeller i frafall mellom yrkesfag og allmennfag.

Norske yrkesfagelever som faller fra, har den høyeste sannsynligheten for å havne i en marginalisert posisjon tidlig i tjueåra.

Stortingsmelding nr. 22 kalt Motivasjon – Mestring – Muligheter ble enstemmig vedtatt i Stortinget 9. januar. Den ble lagt fram av kunnskapsminister Kristin Halvorsen 29. april, basert på innspill fra 3000 elever, foreldre, skoleansatte og forskere om hvordan ungdomsskolen kan bli bedre.

- I vårt innspill til KUF-komiteen la FUG vekt på at de tverrfaglige valgfagene som foreslås må passe for alle type elever, både de som strever med teori og de skoleflinke. En forutsetning er at lærernes kompetanse styrkes, sier FUG-leder Christopher Beckham.

Elevdemokrati

FUG er kritisk til at faget elevråd skal erstattes med andre tiltak som skal styrke elevmedvirkning og demokrati.

– For FUG er elevmedvirkning av stor betydning, og det spiller sammen med foreldremedvirkning. Det ville være mer konstruktivt å styrke faget med konkrete tiltak. Om faget fjernes må det iverksettes gode alternativer, sier Beckham.

FUG mener også at alle rådsorganer, ikke bare elevrådet, burde omtales i meldingen. Skolemiljøutvalget, der elever og foreldre er i flertall, kan bidra konstruktivt i arbeidet med det psykososiale og fysiske miljøet.
 

Vurdering

Ulike undersøkelser viser at elever i norsk skole får liten tilbakemelding på arbeidet de utfører. Stortingsmeldingen foreslår derfor en satsing kalt ”Vurdering for læring” i ungdomsskolen. 

- Satsingen involverer både lærere, elever, skoleledere og kommuner, men ikke foreldre. Og det til tross for den dokumenterte betydningen de har for sine barns motivasjon. Her ser vi en klar mangel i meldingen, sier FUG-lederen.

Forskning slår fast at foreldrenes forventning og tro på at barnet kan, har stor betydning for barnets læring. Rundt 80 % av ungdommene i Oslo og Bamble (NOVA-rapport nr 6/09) mener det er viktig å forhold seg til hva foreldrene mener når de foretar valg som har med utdanning og yrke å gjøre.

FUG mener foreldre må være aktive medspillere i vurderingsarbeidet og bidra til at elevene setter seg mål og er motivert til å nå målene.
 

Læringsmiljø

Utdanningsdirektoratet skriver i sin satsing på læringsmiljøet at godt samarbeid mellom hjem og skole er en av fem faktorer for å skape et godt læringsmiljø. FUG stiller seg derfor undrende til hvorfor det ikke er synliggjort i ungdomsskolens kapittel om læringsmiljøet.

Foreldreundersøkelsen

FUG påpeker også i sitt innspill at meldingen mangler tiltak til bedre etter- og videreutdanning av rådgivere. – Og når vi vet hvor viktige foreldrene er i veiledningen av sine barn, ville det også vært naturlig at foreldrene var omtalt her, sier Beckham.

- Men FUG hilser velkommen at departementet vil vurdere om Foreldreundersøkelsen skal gjøres obligatorisk. Dette har vi ønsket i mange år, sier FUG-lederen.

Og FUG er svært positive til at hjem-skole-samarbeidet er bredt omtalt i kapitel 11, der Foreldreundersøkelsen er et av fem konkrete tiltak.

Les FUGs innspill til ungdomsskolemeldingen her, og vår nettsak fra april.  
 

http://educationviews.org/2012/01/09/the-global-search-for-education-more-from-norway/

Konferansen finner sted på Inderøy ungdomsskole lørdag 4. februar fra kl. 11.00 til 17.00.

- Vi ble inspirert til å arrangere denne regionale konferansen etter å ha vært på FUGs Foreldrekonferansen i oktober i fjor, sier initiativtaker og leder av Stjørdal KFU, Roar Brekken.

Målet med møtet er å sette fokus på hjem-skole-samarbeid på kommunalt nivå og legge til rette for erfaringsutveksling mellom KFU`ene i Nord-Trøndelag.
 

Dra i gang

- Vi håper også at vi med seminaret kan oppmuntre foreldre i kommuner uten KFU til å dra i gang dette der hvor det er hensiktsmessig. Det er ønskelig at flere fra hvert KFU eller hver kommune kan delta, sier Brekken.

En rekke foredragsholdere vil snakke om temaer som hvordan få kommunale foreldreutvalg til å fungere, Foreldreskolen, tilsyn og foreldreutvalg på videregående.

Søknadsfristen er 27. januar. Se hele programmet med påmeldingsinfo her.