Det dreier seg om et langsiktig og tålmodig arbeid, der det i første omgang gjelder å forsøke å styrke ordavkodningsfunksjonen. Dette kan skje på mange måter. Det avgjørende er at elevens leselyst kan vekkes. Man kan bare lære å lese gjennom å lese. Om eleven får mange og framgangsrike møter med skriften, øker sjansene vesentlig for at avkodingsfunksjonen kan styrkes. Ut over dette kan spesielle tiltak ha god virkning, alt fra datamaskinbaserte øvelser med syntetisk tale og til tiltak for å fremme forståelsen. Den dyslektiske eleven trenger også mye personlig støtte, der et dårlig selvbilde skal bygges opp igjen med varme, forståelse og oppmuntring.

 

Det er en liten gruppe som har store og vedvarende vansker. Disse elevene viser liten eller ingen framgang tross systematisk trening og oppfølging fra skole og lokalt PPT-kontor. Elever med slike vansker har blitt utredet hos Lesesenteret, Universitetet i Stavanger (UIS).

 

- Hver gang elevene med alvorlig grad av dysleksi opplever mestring, stiger troen på at de faktisk kan lære seg å lese og skrive. Men det trengs gjentatte opplevelser av mestring og støtte fra både foreldre, skole og PPT, sier universitetslektor Anne-Brit Andreassen ved UIS

 

- Vi opplever at flere elever kommer til oss og har trent og øvd i årevis uten å vite hvorfor. Da blir treningen meningsløs, og motivasjonen synker. Men det er også viktig å understreke at vi kan foreslå tiltakene, men det er eleven selv som må jobbe. Uten innsats fra eleven er det ikke mulig å få til en positiv utvikling. Dette formidler vi til elevene, legger hun til.  Det er ikke bare eleven som rapporterer om positiv framgang. Både foreldre og skolen gjør sine egne vurderinger i oppfølgingsarbeidet.