Forskning viser at foreldres engasjement synker på ungdomstrinnet. Mange føler at det er for mye nytt å forholde seg til. Det føles som et ork å bli kjent med nye foreldre og lærere. Mange foreldre blir usikre på sin egen faglige kompetanse, og på hvordan de skal engasjere seg i de unges liv. De ønsker ikke å stå i veien for sitt barn i løsrivelsesprosessen.

- Men jeg vil advare mot å slippe taket nå. Ingen andre kan påvirke, motivere og rådgi barna bedre om skole og utdanningsvalg enn oss foreldre, sier Loveleen Rihel Brenna.

SKAP dialog

Før skolestart sendte FUG ut materiell til rektorer, FAU-ledere og kontaktlærere på ungdomstrinnet om kampanjen SKAP dialog. Den skal minne både foreldre og skoleansatte om den viktige rollen de har som rådgivere og motivatorer for ungdommene.

- Vårt felles mål er at flere unge skal oppleve mestring i ungdomsskolen og være motiverte for å legge et godt grunnlag for videre opplæring. Et god samspill mellom hjem og skole er alltid viktig. Men vi ønsker å ha et spesielt fokus på ungdomsskolen som er så avgjørende for elevens fremtid, sier Loveleen Brenna.

Les mer på http://www.fug.no/skap-dialog-8-trinn.147564.no.html

Kontaktpersoner:
Kommunikasjonsrådgiver Anne D. Nilsen, 90 11 74 52
FUG-leder, Loveleen Rihel Brenna, 90 84 07 25
www.fug.no
 

Pr. 23. juni i fjor hadde FUG mottatt 223 henvendelser, mens tallet for samme periode i år altså er 335 rådgivningssaker.

På topp i FUGs halvårsstatistikk ligger kategorien organisering med 73 saker. Dette dreier seg ofte om hvordan klassen eller skolen organiserer undervisningen. På andreplass kommer spørsmål knyttet til det å være tillitsvalgt foreldre, som foreldrekontakt eller FAU-medlem.

Mobbing

På tredjeplass kommer spørsmål om læringsmiljø med 70 saker, mens mobbing inntar fjerdeplassen med totalt 36 saker hittil i år. De to kategoriene er knyttet sterkt sammen.

- At mobbing kommer høyt opp nok engang, bekrefter vårt inntrykk fra i fjor. Mange foreldre fortviler over at rektorer og skoleeiere ikke griper inn i alvorlige saker.  Dessverre er det skoler som bagatelliserer eller benekter at det foregår mobbing. Mange foreldre opplever en enorm avmakt i forhold til møtet med skolen, og de føler at verken de eller barnet blir tatt på alvor, sier Brenna.

56 personer kontaktet FUG om mobbing totalt i 2010. FUG er ofte siste instans foreldre ringer når de har prøvd alt annet.

Etterlyser sanksjoner

Også det felles nasjonale tilsynet i regi av Utdanningsdirektoratet bekrefter dette inntrykket. Temaet for tilsynet i 2010 og 2011 har vært elevenes psykososiale miljø etter §9a i Opplæringsloven, og her har det blitt avdekket alvorlige mangler ved mange skoler. 

- Det viser seg at skolene ofte mangler rutiner for saker om mobbing og krenkende adferd. Det er for dårlig. Opplæringsloven skal sikre barn og unge et godt psykososialt miljø på skolen, men gir ikke barn mange rettigheter. Hvis en voksen mobbes på arbeidsplassen, har de rettigheter og erstatningskrav i kraft av arbeidsmiljøloven. Barn som mobbes har få rettigheter, sier Brenna.

Hun etterlyser sanksjoner overfor de skolene som bryter Opplæringsloven.

Læringsmiljø-spørsmålene FUG får handler ofte om uro og bråk i klassene, utestenging, rektors og lærernes manglende tiltak for å skape et godt miljø og hva foreldrene kan bidra med.

- Et god samarbeid mellom hjem og skole er en av de fem grunnpillarene for et godt læringsmilø på skolen. Det er helt sentralt at skolen slipper foreldre til og regner med oss som en ressurs, sier hun.

Kontaktpersoner:
Kommunikasjonsrådgiver Anne D. Nilsen, 90 11 74 52
Utvalgsleder, Loveleen Rihel Brenna, 90 84 07 25
www.fug.no

Til sammen har FUG registrert 403 henvendelser fra foreldre som har spørsmål om ulike sider ved det å være foreldre til skolebarn. Dette er en liten nedgang fra 2009, der det kom inn 436 henvendelser.

De sakene som topper statistikken er spørsmål knyttet til rollen som tillitsvalgt foreldre (FAU-medlem eller klassekontakt), rektors rolle og myndighet, og det å vinne gehør overfor skolens ledelse og eier. I 2010 kom det 109 slike henvendelser til FUG.

På andreplass kom spørsmål om organisering i skolen, som rommer alt fra nedleggelse eller sammenslåing av skoler, sammenslåing av klasser, lærertetthet og leksehjelp. Av denne typen registrerte FUG 92 spørsmål.

Mobbing
Den tredje og alvorligste kategorier spørsmål til FUG er mobbing, med 56 saker.

- Dette er ofte lange og alvorlige samtaler om vonde saker som strekker seg over tid. Noen har holdt kontakten med oss i opptil ett år. De foreldrene som ringer til FUG, har ofte prøvd mange andre instanser, og er svært fortvilet over ikke å nå igjennom eller å få hjelp, sier Loveleen Brenna.

Mobbing skjer oftest mellom elever, men mange elever opplever også at de mobbes av læreren, slik Elevundersøkelsen 2010 bekreftet. I fjor ble omlag 50 000 elever mobbet, 8,4 % av dem sa at de ble utsatt for mobbing flere ganger i måneden. Til  tross for dette ble bare et fåtall meldt inn til fylkesmannsnivå. 

- Det kan skyldes to ting: at foreldre ikke kjenner til sine og elevens rettigheter, eller at skolen og skolens ledelse mangler kunnskap om lovverket og kompetanse på å løse mobbekonflikter, sier Brenna.

Læringsmiljø
Også spørsmål om elevenes læringsmiljø kommer relativt høyt opp på FUGs 2010-statistikk, med i alt 53 saker. Disse dreier seg om klasseledelse, elevenes trivsel, støy, inneklima, uteareal og foreldrenettverk. Mobbesaker er ikke tatt med her. På femteplass kommer spørsmål om spesialundervisning og tilpasset opplæring, med 36 henvendelser.

– Henvendelsene til FUG oss er nok bare toppen av isfjellet. Dessverre tyder mye på at mange aldri tør å ta kontakt, verken med oss eller skoleledelsen om sine problemer. Heldigvis har vi likevel mange gode eksempler på skoler som fungerer godt i Norge, sier Brenna.

Kontaktperson:
Kommunikasjonsrådgiver Anne D. Nilsen, 90 11 74 52
Utvalgsleder, Loveleen Rihel Brenna, 90 84 07 25
www.fug.no
 

Leder Loveleen R. Brenna, Forældreutvalget for grunnopplæringen, Norge
- I dag er det er helt nødvendigt - men slet ikke nok - at man kan læse og regne. Eksempelvis er samarbejdsevner og en bred demokratisk forståelse også vigtigt at de unge lærer i dag. Norske skoleelever behøver ikke være misundelige på eleverne fra et land som Kina, der topper PISA-undersøgelsen.

Ordförande Ulrica Celec, Hem och Skola, Sverige
- Fakta er, at de nordiske elever - bortset fra Finland - befinder sig på eller lidt over OECD-gennemsnittet.  Det er aldrig sjovt at være gennemsnitlig, men de svenske skoleelever får en langt bredere skoleuddannelse end PISA kan måle. Sverige klarer sig fint internationalt for tiden. Det mener jeg blandt andet skyldes den brede uddannelse svenske elever får i folkeskolen.

Formaður Söfn Þórðardóttir, Heimili och Skóli, Island
- Vi ved det er helt afgørende, at forældre støtter deres børn i skolen. Det er selvfølgelig vigtigt at eleverne kan læse og regne. Jeg tror et øget samarbejde mellem skole og hjem kan være med til at forbedre elevernes indlæring.

Landsformand Benedikte Ask Skotte, Skole og Forældre, Danmark og formand for Nordisk Komité
- Vi skal bruge PISA resultatet til at forbedre indsatsen på alle områder i Folkeskolen.  I den danske folkeskole ser Skole og Forældre elevplanerne og samarbejdet med forældrene som et væsentligt omdrejningspunkt for at nå bedre resultater.

Nordisk Komité for skole/hjem-samarbejde vil fortsat drøfte forældrenes betydning for at hæve niveauet i grundskolen og besluttet at sætte fokus på Forældrene som ressource for deres barn og dets læring i den kommende toårige periode.

Hun sier videre at det haster med å innføre nødvendige tiltak, og ønsker allerede i budsjettprosessen for 2011 å stille politikerne til ansvar: - Vi skal bruke de store pengene på de små barna nå, sier Jensen.