Les et utdrag av lover og offentlige dokumenter som viser foreldrenes ansvar og rettigheter i norsk skole.

Denne retten gjelder frem til elevene har nok norskkunnskaper til å kunne følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har disse elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. 

Morsmålsopplæringen kan legges til en annen skole enn den eleven går på til vanlig.

• Dette er et nasjonalt mål og et overordnet prinsipp som dekker alle sider ved opplæringen.
• Det skal gi alle like muligheter til opplæring, uavhengig av den enkeltes evner og anlegg, alder, kjønn, hudfarge, seksuell orientering, sosial bakgrunn, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning, eller hjemmets økonomi.
• Det må derfor forstås både på systemplanet og på individplanet
• For å sikre likeverdig opplæring for alle, kreves det forskjellsbehandling, ikke lik behandling.

• Inkludering betegner en prosess og et mål hvor deltakelse i fellesskapet er bygd over forskjellene
• Kjernen i begrepet inkludering er derfor å øke individets deltakelse og utbytte av å delta og reelt påvirke dette fellesskapet.
• En inkluderende opplæring må derfor forstås slik at det stiller krav til opplæringsarenaen, og deltakernes evne til relasjonsbygging med utgangspunkt i menneskers egenart og likeverd, slik at alle deltakerne i fellesskapet tar del på en likeverdig måte – faglig, sosialt og kulturelt.

• I utgangspunktet må integrering forstås slik at alle skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse i samfunnet.
• Fordi ”integrering” ikke innebærer det samme kravet til relasjonsbygging og sosial deltakelse som ”inkludering”, forstås integrering ofte bare som fysisk tilrettelegging gjennom økt tilgjengelighet og bedret organisering for deltakelse i fellesskapet, for eksempel for minoritetsspråklige og/eller personer med funksjonsnedsettelse.

• Tilpasset opplæring er beskrevet i opplæringslovens § 1-2 Formålet med opplæringa: (...) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten (...)
• Tilpasset opplæring gjelder for alle elever og forstås ut fra individets egne evner, forutsetninger, muligheter og interesser og får konsekvenser for gruppe eller skolenivå.
• Tilpasset opplæring er en plikt for skoleeier, skolens ledelse og personalet til å arbeide for en best mulig og forsvarlig opplæring for den enkelte, og å tilrettelegge opplæringssituasjonen på individ- eller gruppenivå både når det gjelder bruk av metoder, faglig innhold og organisering.
• Tilpasset opplæring er ingen individuell rettighet knyttet til den enkelte elev

• Kan forstås som et underbegrep av tilpasset opplæring, men spesialundervisning er en individuell rettighet knyttet til den enkelte elev som kan påklages om det ikke er tilfredsstillende. Denne rettigheten er tilknyttet et enkeltvedtak for den enkelte, etter forvaltningslovens § 2, basert på en sakkyndig vurdering.
• Spesialundervisning er en rettighet etter opplæringslovens § 5.1, som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for de elevene som ikke får dette gjennom det ordinære opplæringstilbudet.

1. utredning av elevens forutsetninger og utbytte av det ordinære opplæringstilbudet 
2. tilrådning om hva slags opplæring som vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud.

I Norge er det et mål at skolen skal være inkluderende, det betyr blant annet at alle barn har rett til å gå på den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Dette betyr at skoler skal tilrettelegge opplæringen i spesialundervisning  innenfor rammen av opplæringen i den vanlige klassen.

For å få tilbud om spesialundervisning, skal det foreligge et vedtak basert på en sakkyndig vurdering. Et slikt vedtak er et såkalt enkeltvedtak. Et enkeltvedtak har et juridisk innhold som utløser særskilte ressurser og individuell opplæringsplan.

Skolen må gi foreldrene informasjon om dette. Det må være opp til den enkelte skole i samarbeid med skolens tillitsvalgte foreldre å finne frem til den beste måten å gi informasjon om at dusjing er frivillig.