På sin hjemmeside forklarer Oslo KFU framgangsmåten:
Se hvordan de gikk frem her.

• FAU/KFU kan knytte sin økonomi til skolens/kommunens økonomi. Skolen eller kommunen kan føre regnskap, eller FAU/KFU kan organsieres som et eget prosjekt. Man må finne praktiske ordninger for flyt av regninger. FAU er lovpålagt og kan kreve at skolen hjelper til med å føre regnskap. KFU er ikke lovpålagt, men vil vanligvis møte velvilje i kommunen.
• Noen FAU/KFU har ikke noe eget budsjett. Utgifter til møter, telefoner, kopiering og andre løpende utgifter dekkes av skolen/kommunen fortløpende. Dette er en løsning som kan fortsette om den fungerer tilfredsstillende.
• Noen FAUer har en kontantkasse i skolens safe. Det er en løsning som kan være mulig ved mindre beløp.
• Noen har en egen konto som heter KFU eller FAU og disponeres av to i styret. For å sikre kontroll, kan man ha som post på hvert møte at regnskap siden sist legges fram. Dette kan være en god løsning.
• Opprette en stiftelse. Alle foreldrene på skolen kan opprette en stiftelse som får et organisasjonsnummer. Stiftelsen kan ikke knyttes til FAU/KFU. Dette er svært arbeidskrevende og virker unødig tungvint. Det blir også en form for omgåelse av FAU/KFUs mandat og er ikke en løsning som anbefales.
  
   

Når FAU har behandlet saken, kan de ta den videre til Samarbeidsutvalget(SU) (eller Droftsstyret). Der er alle partene i skolen med, og de kan gjøre vedtak. Det er de som har myndighet til å bestemme om skolen skal delta eller ikke. Om SU mener at skolen ikke skal delta på Zero-programmet, har dere krav på en begrunnelse.

Hvilke oppgaver har foreldrekontaktene?
Foreldrekontaktene er kontaktleddet mellom foreldrene i gruppen og Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), og de er kontaktleddet mellom foreldrene og skolen, spesielt kontaktlæreren. Vi kan nevne noen oppgaver som er aktuelle for foreldrekontaktene:

• Planlegge foreldremøtene sammen med kontaktlæreren. Tidlig i skoleåret lage en plan - eventuelt i samarbeid med elevene - for aktiviteter/foreldremøter for hele året. Forslaget legges fram for de andre foreldrene til drøfting på et foreldremøte. Det blir mer og mer vanlig at det er foreldrene som tar initiativ til og leder foreldremøtene.
• Sammen med lærerne gjennomgå årsplaner og lærestoff for neste halvår og peke på informasjonsbehovet foreldrene har.
• Holde god kontakt med elevene og vurdere hva foreldrene kan gjøre for å utvikle et godt miljø i klassen.
• Trekke elevene mest mulig med i kontakten mellom hjem og skole. Elevene bør inviteres på minst ett foreldremøte i året helt fra første trinn. Erfaringer viser at slike "familiemøter" virker svært positivt på miljøet i gruppen/klassen.
• Ivareta elevers og foreldres interesser når det oppstår saker som gjelder alle, f.eks. spørsmål om overføring av barn til annen skole, skyss- og trafikkforhold osv.
• Ha god kontakt med alle foreldrene og formidle deres ideer og synspunkter til de rette instanser.
• Legge fram saker som FAU vil høre foreldrenes mening om - skriftlig eller muntlig - på foreldremøte.
• Ta kontakt med "nye" foreldre, det vil si foreldre til elever som begynner i  løpet av skoleåret. En hyggelig telefonsamtale eller et lite besøk kan gjøre at de nye foreldrene føler seg hjemme i miljøet og får lyst til å møte på foreldremøter. Det bør være kontaktlærerens oppgave å informere foreldrekontakten om nye elever/foreldre.
• Sørge for at nye foreldrekontakter blir valgt og at disse blir informert om sine oppgaver.

• Lage en plan for hjem-skole-samarbeidet ved skolen (i samarbeid med foreldrekontakter, kontaktlærere og skoleleder). En slik plan bør være en del av skolens virksomhetsplan.
• Vurdering av skolens virksomhet på bakgrunn av blant annet informasjonen som ligger på skoleporten (i samarbeid med de andre partene i skolen).
• Bidra aktivt til et godt læringsmiljø, håndtering og forebygging v mobbing og oppfølging av § 9a i Opplæringsloven (Elevenes arbeidsmiljølov).
• Se på hvordan digitale verktøy kan utnyttes i hjem-skole-samarbeidet.
• Lage en plan for FAUs informasjonsvirksomhet, blant annet FAUs plass på skolens nettside og hvordan FAU kan nå alle foreldrene som har barn ved skolen. (Lenk gjerne til www.fug.no, slik at foreldre kan få tak i informasjonen som ligger her).
• Arrangere kurs for foreldrekontaktene.
• Utarbeide rutiner for problem- og konflikthåndtering i hjem-skole-saker.
• Samarbeide med elevråd om aktuelle saker av felles interesse.
• Forberede og drøfte saker som skal opp i Samarbeidsutvalget (SU).
• Hvordan kan skolen samarbeide godt med alle foreldre? Finnes det andre former og arenaer for samarbeid i tillegg til de vi har?
• Det bør foreligge vedtekter for FAU på hver skole. Sjekk ut forslag til hvilke punkter som bør være med i vedtektene, se i venstremenyen.

Kan det dokumenteres lovbrudd?
Sjekk om kommunen har overholdt forpliktelsene i henhold til opplæringslov, forskrift og læreplan når det gjelder f.eks.:

• Spesialundervisning for barn og unge (Kapittel 5 i opplæringsloven)
• Antall årstimer for de ulike trinnene (fag- og timefordeling)
•  Kompetansekrav for undervisningspersonell (Opplæringsloven § 10-1)
• Tilpasset opplæring for alle (opplæringsloven § 1-3)
• Retten til å gå på den nærmeste skolen (§ 8-1 i opplæringsloven)
• Retten til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og  læring (§ 9a i opplæringsloven)
• Andre ting som er aktuelt i deres kommune

Konsekvensanalyse
Skaff så mye dokumentasjon som mulig. Utsagn som "rasering av tilbudet", "smertegrensen er nådd", "skolen blir en oppbevaringsplass" må konkretiseres!
Foreldrene bør kreve en konsekvensanalyse fra kommunen om hva nedskjæringene innebærer. Krev innsyn i alle dokumenter. Vær til stede på kommunestyremøtene. Be om møte med partiledere og andre politikere. Kontakt mediene. Skriv om saken i lokalavisene.

Ta saken videre til de respektive samarbeidsutvalg. Her er alle parter i skolesamfunnet representert, inklusive en kommunalpolitiker. Legg fram fakta. Utred alternative forslag. Møt fram når saken behandles i kommunestyret!