• Dette er et nasjonalt mål og et overordnet prinsipp som dekker alle sider ved opplæringen.
• Det skal gi alle like muligheter til opplæring, uavhengig av den enkeltes evner og anlegg, alder, kjønn, hudfarge, seksuell orientering, sosial bakgrunn, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning, eller hjemmets økonomi.
• Det må derfor forstås både på systemplanet og på individplanet
• For å sikre likeverdig opplæring for alle, kreves det forskjellsbehandling, ikke lik behandling.

• Inkludering betegner en prosess og et mål hvor deltakelse i fellesskapet er bygd over forskjellene
• Kjernen i begrepet inkludering er derfor å øke individets deltakelse og utbytte av å delta og reelt påvirke dette fellesskapet.
• En inkluderende opplæring må derfor forstås slik at det stiller krav til opplæringsarenaen, og deltakernes evne til relasjonsbygging med utgangspunkt i menneskers egenart og likeverd, slik at alle deltakerne i fellesskapet tar del på en likeverdig måte – faglig, sosialt og kulturelt.

• I utgangspunktet må integrering forstås slik at alle skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse i samfunnet.
• Fordi ”integrering” ikke innebærer det samme kravet til relasjonsbygging og sosial deltakelse som ”inkludering”, forstås integrering ofte bare som fysisk tilrettelegging gjennom økt tilgjengelighet og bedret organisering for deltakelse i fellesskapet, for eksempel for minoritetsspråklige og/eller personer med funksjonsnedsettelse.

• Tilpasset opplæring er beskrevet i opplæringslovens § 1-2 Formålet med opplæringa: (...) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten (...)
• Tilpasset opplæring gjelder for alle elever og forstås ut fra individets egne evner, forutsetninger, muligheter og interesser og får konsekvenser for gruppe eller skolenivå.
• Tilpasset opplæring er en plikt for skoleeier, skolens ledelse og personalet til å arbeide for en best mulig og forsvarlig opplæring for den enkelte, og å tilrettelegge opplæringssituasjonen på individ- eller gruppenivå både når det gjelder bruk av metoder, faglig innhold og organisering.
• Tilpasset opplæring er ingen individuell rettighet knyttet til den enkelte elev

• Kan forstås som et underbegrep av tilpasset opplæring, men spesialundervisning er en individuell rettighet knyttet til den enkelte elev som kan påklages om det ikke er tilfredsstillende. Denne rettigheten er tilknyttet et enkeltvedtak for den enkelte, etter forvaltningslovens § 2, basert på en sakkyndig vurdering.
• Spesialundervisning er en rettighet etter opplæringslovens § 5.1, som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for de elevene som ikke får dette gjennom det ordinære opplæringstilbudet.

1. utredning av elevens forutsetninger og utbytte av det ordinære opplæringstilbudet 
2. tilrådning om hva slags opplæring som vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud.

I Norge er det et mål at skolen skal være inkluderende, det betyr blant annet at alle barn har rett til å gå på den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Dette betyr at skoler skal tilrettelegge opplæringen i spesialundervisning  innenfor rammen av opplæringen i den vanlige klassen.

For å få tilbud om spesialundervisning, skal det foreligge et vedtak basert på en sakkyndig vurdering. Et slikt vedtak er et såkalt enkeltvedtak. Et enkeltvedtak har et juridisk innhold som utløser særskilte ressurser og individuell opplæringsplan.

Også alle lærekandidater som får spesialundervisning, skal ha individuell opplæringsplan i samsvar med § 5-5 (jf. lovens § 4-2).

Hensikten med individuelle opplæringsplaner
En individuell opplæringsplan (IOP) skal bidra til å sikre elever med spesialundervisning et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud. Den individuelle opplæringsplanen utarbeides av skolen på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten og vedtaket om spesialundervisning.

• systematisk refleksjon over opplæringen for elever med behov for spesialundervisning
• å sette eleven i sentrum ved at opplæring bevisst tar sitt utgangspunkt i kjennskap til elevens evner og forutsetninger
• et helhetlig perspektiv på læring og utvikling der oppmerksomheten vendes mot både individet og systemet
• samordning med klassens plan og dermed samordning mellom spesialundervisning og ordinær opplæring
• samarbeid mellom lærere, og mellom lærere og andre hjelpeinstanser, og dermed større helhet i elevens opplæringstilbud
• dialog og samarbeid mellom skole og hjem
• målrettet og samordnet bruk av ressurser (lærere, assistenter, tid, rom, lære- og hjelpemidler m.m.)
• kontinuitet i opplæringen og dermed mulighet til å lette overgangen mellom barnehage og skole, mellom trinn i grunnskolen og mellom grunnskole og videregående opplæring for elever med spesialundervisning
• god sammenheng mellom planlegging, gjennomføring og vurdering
• dokumentasjon av elevens opplæringstilbud (omtale av mål, innhold og hvordan opplæringen ellers skal drives, er viktig dokumentasjon dersom det i ettertid er nødvendig å gjøre rede for tiltak som skolen har iverksatt).

I § 5-4 heter det at eleven eller foreldrene til eleven kan kreve at skolen gjør nødvendige undersøkelser for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning.

Før det blir gjort sakkyndig vurdering, og før det blir gjort vedtak om å sette i gang spesialundervisning, skal det innhentes samtykke fra eleven eller foreldrene til eleven.