Forsideutvalg @ www.fug.no

Individuell opplæringsplan (IOP)

Wed, 16 Nov 2011 16:26:14 +0100

Den individuelle opplæringsplanen utarbeides av skolen på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen til PP-tjenesten og vedtaket om spesialundervisning. Skolen bør involvere foreldrene og eleven selv (hvis vedkommende er eldre enn 12 år) i utarbeidelsen av planen.

Å lage en god opplæringsplan er en stor utfordring for alle involverte parter. I en del kommuner er det utarbeidet maler for individuelle opplæringsplaner og retningslinjer for hensiktsmessige rutiner og saksgang for dette arbeidet. Slike maler og retningslinjer kan bidra til å sikre kvaliteten, og er ofte til stor hjelp for skoler og foreldre.

En individuell opplæringsplan kan for eksempel ha følgende oppbygging:

Pedagogisk kartlegging der det for eksempel gis en oversikt over elevens sterke sider, problemer, forutsetninger og muligheter for læring, etablerte kunnskaper og ferdigheter
Valg av utviklings- og læringsområder og langsiktige mål
Mål både for ferdigheter og arbeidsmetoder, for faglig, sosial og personlig utvikling.
Halvårsplan med fokus på innhold, arbeidsmetode, lærestoff og læremidler. I tillegg skal det skisseres når og hvordan planen skal evalueres
En oversikt over hvordan opplæringen skal organiseres. Det vil for eksempel si hvor stor del av undervisningen som skal foregå i grupper, individuelt eller i klassen. Antallet voksne, det vil si hvor mange pedagoger, assistenter eller andre som skal arbeide med eleven, må også beskrives

Den individuelle læreplanen skal tas opp til vurdering hvert halvår. Skolen skal da avgi rapport med oversikt over den undervisningen eleven har fått. Det skal i tillegg gis en vurdering av den enkeltes utvikling. I rapporten må det blant annet også komme fram hvorvidt målene er nådd og om det er noe som må endres for å få en bedre læringssituasjon. Foreldrene deltar selvfølgelig også på disse evalueringsmøtene. Eleven har også rett til å være til stede.

Rektor har det overordnede ansvaret for at den individuelle opplæringsplanen utarbeides og for at samarbeidet mellom hjem og skole finner sted. Det er viktig at partene får en felles forståelse av hva det skal samarbeides om og hvilke innspill som er viktige.
Det skal være samsvar mellom skolens og klassens undervisningsplan og den individuelle opplæringsplanen.

Hvordan skrive en klage?

Thu, 17 Nov 2011 13:18:42 +0100

Skolen eller kommunen som mottar klagen, kan oppheve eller endre vedtaket. Hvis de ikke finner grunn til dette, skal klagen sendes videre. Det er Fylkesmannen v/utdanningsavdelingen som er øverste klageinstans for skoleverket.

Avslag på klagen?

Dersom du mener at dine rettigheter ikke er blitt tatt godt nok vare på, kan klagesaken bringes inn for Sivilombudsmannen etter at den har vært til behandling hos Fylkesmannen v/utdanningsavdelingen. Sivilombudsmannen har som oppgave å føre kontroll med at forvaltningen ikke begår feil eller urett mot den enkelte. Det går også an å reise sivilt søksmål slik at saken får en endelig avgjørelse ved domstolene.

Hvor lang er klagefristen?

Generelt er klagefristen 3 uker fra du har fått kjennskap til vedtaket, alternativt fra det tidspunkt du har fått oppgitt begrunnelsen til vedtaket. For klager på karakterer er fristen satt til 10 dager.

Informasjon om vedtaket

De som har fattet vedtaket, plikter å informere partene om dette, som regel skriftlig. Denne informasjonen skal handle om klageadgang, klagefrist og den nærmere framgangsmåten ved klage, og om retten til innsyn i dokumenter.

Hvordan skrive en klage?

En klage skal være skriftlig og være undertegnet av foreldre eller eventuelt en som har fått fullmakt fra foreldrene.
Et klagebrev skal stiles til det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Brevet bør inneholde følgende:

Elevens navn og fødselsår, og foreldrenes navn, adresse og telefon
Opplysninger om hvilken avgjørelse det klages på og hva du ønsker endret ved den opprinnelige avgjørelsen med begrunnelse. Ta utgangspunkt i begrunnelsen for vedtaket og fortell hva du er uenig i. (Har du ikke fått en skriftlig begrunnelse sammen med informasjonen om vedtaket, kan du be om å få begrunnelsen tilsendt slik at du kan legge ved klagen).
Ta kopi av brevet før du sender det!

Hva kan klages på?
Du kan klage på enkeltvedtak, det vil si vedtak som gjelder rettigheter eller plikter for deg og ditt skolebarn.

Eksempler på klagesaker:

Avslag på søknad om en ytelse eller tjeneste, for eksempel spesialundervisning
Bortvisning fra skolen for én dag eller lengre (bortvisning i to timer er ikke å regne som et enkeltvedtak)
Vedtak i kommunen om at ditt barn skal overføres til en annen skole
Hvis ditt barn blir utsatt for krenkende oppførsel som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen behandle saken etter reglene om enkeltvedtak
Karakterer, det kan klages på alle standpunktkarakterer og eksamenskarakterer som skal stå på avgangsvitnemålet, også ordens- og oppførselskarakterer. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakterer.
Det kan også klages på tjenestetilbud eller standarder som ikke går under betegnelsen enkeltvedtak, for eksempel mangelfull undervisning, skolens inneklima, misnøye med lærer osv.

Retten til gratis grunnskoleopplæring

Wed, 16 Nov 2011 17:24:13 +0100

Lovbestemmelsen slår fast at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis for elevene. Det betyr at kommunen ikke kan kreve betaling fra elevene eller foreldrene for verken undervisningsmateriell eller aktiviteter (faglige og sosiale) som foregår i skoletiden og i skolens regi, og som er en del av grunnskoleopplæringen i samsvar med opplæringsloven og forskriftene til loven. Forbudet mot å kreve egenbetaling gjelder all virksomhet i forbindelse med opplæringen, også aktiviteter som foregår utenom ordinær skoletid når disse aktivitetene er ledd i at skolen gjennomfører grunnskoleopplæringen i samsvar med lov og forskrift.

Eksempler på undervisningsmateriell som kommunen ikke kan kreve at elevene eller deres foreldre skal dekke, er skrive- og tegnesaker, lærebøker, ordlister, kalkulator.
Eksempler på utgifter til aktiviteter som kommunen ikke kan kreve at elevene eller deres foreldre dekker, er utgifter til reise, kost, losji og opplæring i forbindelse med leirskoleopphold eller andre tematurer som er en del av opplæringen.
Dersom kommunen/skolen tar elevene med på en teaterforestilling eller til et museum som en del av opplæringen, må kommunen også betale eventuell transport og billett.
Annen nødvendig transport i skoletiden, for eksempel til svømmehall eller bibliotek, skal også betales av kommunen.

Opplæringsloven § 2-15 regulerer ikke aktiviteter som ikke er en del av grunnskoleopplæringen, det vil si aktiviteter som faller utenom virkeområdet til opplæringsloven.

Leirskole og andre turer

Etter den nye lovbestemmelsen § 2-15 i opplæringsloven vil det ikke lenger være lov å kreve noen former for egenandeler av elevene/foreldrene til leirskoleopphold (reise, kost og losji) eller til andre turer som er en del av grunnskoleopplæringen.

Mange foreldre har allerede betalt – eller er blitt enige om å betale – egenandeler til dekning av fremtidige leirskoleopphold eller andre turer. Den enkelte forelder avgjør selv hva disse pengene skal brukes til. De kan velge å gi pengene som gave til bestemte formål, for eksempel som tilskudd til allerede planlagt leirskole eller annen tur. Pengene må da gå til hele klassen/gruppen og ikke til den enkelte elev. Foreldre kan også be om å få pengene tilbakebetalt.

Det er kommunene/skolene som bestemmer aktivitetene i grunnskoleopplæringen, også om det skal tilbys leirskoleopphold. Kommunene/skolene er ikke forpliktet til å gi leirskoleopphold for elevene i løpet av grunnskolen, men en del av undervisningstiden kan brukes til slik opplæring, jf. opplæringsloven § 2-3 første ledd.

Statstilskudd til leirskoleopphold og leirskoleopplæring

Det gis tilskudd til leirskoleopphold (reise, kost og losji) og til opplæringen ved leirskolene (lønn til lærer ved leirskolen), jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002 – 2003). Målet med tilskuddsordningen er å stimulere kommunene til å gi alle elever ett leirskoleopphold i løpet av grunnskoletiden. Disse midlene er nå lagt inn i rammetilskuddet til kommunene.

Kommuner som sender klasser på leirskole, kan søke tilskudd til leirskoleopphold og leirskoleopplæring for de klassene som har leirskoleopphold med en varighet på minst 3 overnattinger. De kan søke om tilskudd for ett opphold per klasse. Departementet viser for øvrig til rundskriv F-06-03 om tilskuddssatsene og vilkårene for statstilskudd.

Gaver, dugnader m.m.

Opplæringsloven § 2-15 er ikke til hinder for at skolene kan ta imot ulike former for gaver (pengegaver, midler fra dugnadsinnsats og klassekasse, utstyr osv.) enten dette er fra næringsliv, foreldre, venneforeninger eller andre.

For at gaver og andre bidrag ikke skal komme i konflikt med retten til gratis grunnskoleopplæring, gjelder følgende:

Gaver og andre bidrag må være reelt frivillige. Verken elever eller foreldre må føle seg presset til å bidra økonomisk.
Det kan ikke stilles krav om motytelser, for eksempel i form av reklame.
Gaver og andre bidrag må brukes slik at de kommer hele gruppen/klassen eller flere til gode. Alle elever i gruppen/klassen må få delta i de samme aktivitetene, uavhengig av om deres foreldre har gitt gaver/andre bidrag til skolen eller ikke.

Foreldres bidrag til klassekasser eller lignende bør anonymiseres, slik at den enkeltes bidrag ikke blir kjent av de andre foreldrene/elevene. Bruk av klassekasse må være elev- og foreldrestyrt.

Det er viktig at disse spørsmålene diskuteres i skolenes rådsorgan og i samarbeid med foreldrene, slik at man kan bli enig om praktiske måter å håndtere dette på.

Kunnskapsdepartementet understreker at det overordnede prinsippet er gratis grunnskoleopplæring for alle, og at det gjelder alle sider ved grunnskoleopplæringen.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Elevane sitt arbeidsmiljø (kap. 9a)

Wed, 16 Nov 2011 16:58:39 +0100

Vedtektene slår fast at ”alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring”. Loven skal sikre elevane sin rett til eit godt læringsmiljø og den styrkar foreldra og elevar sin rett til å klage. Samtidig har skolen fått tydelegare plikter, særlig når det gjeld det psykososiale miljøet. Arbeidsmiljøloven er ein del av Opplæringslova

§ 9a-2. Det fysiske miljøet

Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.

Dersom ein elev, forelder eller eit av råda eller utvala ved skolen ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

§ 9a-3. Det psykososiale miljøet

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga. Dersom det er nødvendig og mogleg skal dei sjølv gripe direkte inn.

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Heile kapittel 9 og Opplæringslova finn dykk på høgre side.

Film

FUG har vore med på å utarbeide filmar om samarbeid mellom heim og skole. Filmane viser gode, praktiske døme på heim-skole-samarbeid både i grunnskolen og i den vidaregåande skolen. Filmane er eit hjelpemiddel til både foreldre, lærarar og skoleleiinga i heile grunnopplæringa. Dei er dessutan eit konkret verktøy for lærarutdanningan når lærarstudentar skal førebu seg til heim-skole-samarbeidet. Se filmen om Når tilliten blir borte. Se også filmen om Den utfordrende samtalen.

Kva inneber Kunnskapsløftet for foreldre?

Wed, 16 Nov 2011 13:20:58 +0100

Kunnskapsløftet består av:

Generell del
Prinsipp for opplæringa
Fagplanane for dei enkelte faga

FUG har laga ei oversikt med foreldreperspektiv på Kunnskapsløftet.