I morgen, tirsdag 21. mai skal Beckham i muntlig høring i Stortingets helse- og sosialkomité om Folkehelsemeldingen. Det er i denne meldingen regjeringen inviterer FUG til dialog om tiltakene for skolemat og fysisk aktivitet.

I sitt høringssvar skriver FUG at de er glade for ambisjonene om utvide ordningen med gratis frukt og grønt til alle elever i grunnskolen.

- Men vi vil at regjeringen skal bli mer konkret. Når starter en slik utvidelse? Og når er det et mål at dette skal være et tilbud til alle trinn? Dette vil jeg framheve i den muntlige høringen, sier Christopher Beckham.

I møte med helse- og omsorgsminister Støre i forkant av Folkehelsemeldingen, var Beckham helt tydelig på at FUG ønsker et gratis og sunt måltid samt frukt hver dag til alle elever i grunnskolen. Spisetiden må være på minst 20 minutter med tilsyn. 

- Gratisprinsippet i norsk skole står sterkt. Vi har en fellsskole som skal medvirke til å utjevne sosiale forskjeller. Derfor bør et slikt måltid også være gratis, sier Beckham.
 

Plan for opptrapping

FUG støtter i sitt høringssvar forslaget i Folkehelsemeldingen om å vurdere hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst en time fysisk aktivitet hver dag.

- Men vi ønsker at det iverksettes en konkret opptrappingsplan der alle elever får 30 minutter fysisk aktivitet hver dag som en start, sier Beckham.

Antimobbeteam

FUG er også svært glade for at regjeringen legger vekt på tiltak som kan bekjempe krenkelse og mobbing i skolen.

- Når FUG og KS har sluttført vårt prosjekt med antimobbeteam i utvalgte kommuner (i juni) håper vi å kunne få støtte til å etablere slike team i alle kommuner, skriver FUG i høringssvaret.

I et års tid har arbeidet med slike kommunale team som kobles inn i fastlåste mobbesaker vært prøvd ut i fire pilotkommuner.

Skolehelsetjenesten

FUG framhever betydningen av å ha et godt og mer enhetlig skolehelsetilbud ved alle skoler. I dag er det store kommunale forskjeller. - Dette er viktig for forebygging av både fysisk og psykisk helse, og det kan bidra til å hindre frafallet, sier Beckham.

Forskning viser at den hyppigste årsaken til frafall er knyttet til psykiske eller psykososiale problemer.

- Derfor er vi glade for at regjeringen har satt av 180 millioner til helsesøster- og skolehelsetjenesten. Men vi er klare på at dette primært bør gå til å styrke tilbudet ved skolene, sier han.

FUG sier i sitt høringssvar at de også er glade for at regjeringen tar sikte på å opprette et nasjonalt senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler for å bidra til økt trivsel, konsentrasjon og læring.

Les hele FUGs høringssvar her.

- Men vi vil fortsatt jobbe for at en time ekstra fysisk aktivitet pr. uke og et gratis sunt måltid til alle i grunnskolen må bli innført så fort som mulig, sier FUG-leder Christopher Beckham.

For noen uker siden møtte FUGs ledelse helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre og la fram sitt syn på disse temaene. Støre mente FUGs forslag om å evaluere dagens skolehelsetjeneste og å styrke denne var godt. Dagens tilbud for elever varierer stort mellom kommunene og mange steder er den på et minimum.

I Stortingsmelding nr. 34 ”Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar” som ble lagt fram fredag, varsler regjeringen blant annet 180 millioner friske kroner på 2014-budsjettet til en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette vil stå i kommuneproposisjonen som kommer i mai.

- Dette er starten på en lengre opptrapping, sa Støre da han la fra rapporten. Midlene til skolehelsetjenesten vil ikke være øremerket spesifikke tjenester eller stillinger, og dette vil regjeringen gå i dialog med KS om. 

Vil følge opp

- Dette er bra! Mange barn og unge trenger å bli sett og hørt av andre voksne enn foreldre og læreren. Ikke alle har det like greit hjemme. Noen temaer er det enklest å ta opp med utenforstående. Med et slikt lavterskeltilbud kan både helse, trivsel og læring styrkes hos de unge, sier Beckham.

Han er også bekymret over at 20 % av elevene i ungdomsskolen sliter med psykiske problemer. - Det går ut over skolearbeidet og kan på sikt føre til frafall i skolen. Derfor trenges det også skolepsykologer i ungdomsskolen og på videregående, sier Beckham.

Støre sa ved lanseringen at 70 % av de elevene som sliter med psykisk helse, oppgir at det skyldes sammenbrudd i relasjoner. - Dette har med holdninger å gjøre. Vi må bli flinkere til å bry oss om og se hverandre, sa Støre.

FUG ser fram til å diskutere disponeringen av disse midlene med KS framover, og vi ta opp saken i sitt møte med dem 27. mai.
 

Gratis skolemat og frukt

I den nye Folkehelsemeldingen er et av tiltakene at det skal opprettes et nasjonalt senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler.

"Ernæring og fysisk aktivitet er viktig for læring, og et senter vil kunne bygge opp og heve kompetansen på dette området. Det er en investering i barnas framtid”, heter det i meldingen.

- Vi har stor tro på at et nasjonalt senter kan løfte fokus og bidra med mye kunnskap på feltet. Dette tror vi også vil styrke arbeidet med de sakene vi jobber for, sier FUG-lederen.

Et annet av de 71 tiltakene i meldingen er at ”regjeringen vil vurdere hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst en time fysisk aktivitet hver dag.” Men innføring av et skolemåltid vil ikke bli behandlet før i neste stortingsperiode.

- Både sunn mat og fysisk aktivitet vet vi fremmer læring og trivsel på skolen. FUG er tydelige på at vi ønsker både mer fysisk aktivitet og et daglig sunt måltid og frukt til alle elever i grunnskolen. Helst så snart som mulig - og gratis, sier Beckham.

 

Tittelen viser til at minoritetsforeldre ønsker å bli tatt på alvor, bli lyttet til og bli involvert i det pedagogiske arbeidet med deres barn.

- Det er foreldrene som kjenner sine barn best, og de ønsker å bli snakket med og ikke bare snakket til, uansett hvilken nasjonalitet de har, sier rådgiver i Foreldreutvalget for barnehager (FUB) Åse-Berit Hoffart og rådgiver for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Joachim Majambere. De har sammen skrevet et kapittel i boka.

Kulturelle barrierer

Forskning viser at elever som har en sosiokulturell bakgrunn som likner personalets, får større mulighet for medvirkning og læring. Det samme kan man se i forholdet mellom de ansatte og foreldrene.

En undersøkelse foretatt i Sverige viser at lærerne legger skylda på foreldre dersom elever med minoritetsbakgrunn oppfører seg dårlig. Denne gruppen foreldre blir lettere enn andre utsatt for antipati og forutinntatte holdninger fra det pedagogiske personalet.

- Samtidig gjør dårlig språkforståelse det vanskelig for foreldrene å uttykke sine tanker og frustrasjon. Når det skjer unngår foreldrene møter med skolen for å beskytte sin egen verdighet, sier Hoffart og Majambere.

Trygghet og tillit

- Vi er opptatt av å fremme dialogen mellom foreldrene og personalet. Når personalet utvikler en kultur basert på trygghet og tillit, gir det god grobunn for foreldrene til å ta opp både det som er positivt og det som er vanskelig, sier Åse- Berit Hoffart i FUB. 

- Det er spesielt viktig at foreldresamtalene i større grad handler om det foreldrene har på hjertet, legger hun til.

- FUG mener at vi foreldre må regnes som en ressurs. Vi kan bidra i barnas læring ved f.eks å delta aktivt i foreldremøter, utviklingssamtaler, rådsorgan og ellers. Men da må også foreldrene trekkes med av skolen og barnehagen, sier Joachim Majambere fra FUG.  

Tenke nytt

Boka er utgitt på Gyldendal og hovedforfatter er Sigrun Aamodt og An-Magritt Hauge. Den oppfordrer skolene og barnehagene til å tenke og jobbe på andre måter når de forholder seg til minoritetsspråklige foreldre.

Den har en fin blanding av teori og praktiske eksempler. Foruten svensk og dansk forskning, får vi erfaringer fra prosjekter som er gjennomført i åtte norske kommuner i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO).

Noen av prosjektene er filmet og tilgjengelige her. 

Sjekk den ut!

”Snakk med oss” retter seg mot lærere og ledere i barnehage og skole, ansatte i PP-tjenesten og studenter i lærerutdanninger ved universiteter og høgskoler.

- Vi anbefaler at alle barnehager og skoler skaffer seg boka! Både ansatte og foreldre bør lese artiklene og gjerne drøfte disse viktige temaene  med hverandre, sier de to med-forfatterne fra FUG og FUB.

Slik praksis er i dag får eleven først vite faget han kommer opp i på en gitt dato. 48 timer før selve eksamendagen, trekkes temaet innenfor faget som eleven skal forberede seg spesielt i. Svært mange elever bruker denne tiden til å lage presentasjoner om noe fra temaet.

På første del av eksamen legger elevene fram sin presentasjon. De siste 15 minuttene kan elevene få spørsmål både til temaet og hele faget av sensor. Her varierer det stort mellom skolene om utspørringen knyttes kun til temaet som er trukket, eller til hele faget.

Foreldrehjelp

I mediedebatten som pågikk i fjor mente mange at elever med ressurssterke foreldre scorer bra fordi de får god hjelp hjemme til å forberede solide presentasjoner. Med en god innledning påvirkes sensor til å gi eleven en bra totalvurdering.

- Vi mener de viktigste forberedelsene til eksamen bør foregå i skoletiden. Eksamen skal prøve hva eleven har fått med seg av dybdekompetanse etter lang tids læring framfor å teste hva eleven kan lære seg i løpet av et døgn, sier FUG-leder Christopher Beckham.

Ikke tema-presentasjon

Det er spesielt breddekompetansen i faget FUG mener bør testet i muntlig:

”Siden eksamineringen skal gi elevene mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig, virker det merkelig å oppgi et tema i en eventuell forberedelsedel. Det kan også bli vanskelig i praksis å skille temaet fra eksamensoppgaven på en enhetlig måte i hele landet”, skriver FUG.

Les hele FUGs høringssvar her.

- Vi ønsker å fjerne forberedelsesbiten med et trukket tema pr. elev. Det betyr at sensor må legge vekt alt som sies i løpet av muntlig eksamen. Det kan jo likevel hende eleven tar tavle i bruk for å klargjøre poenger, sier Beckham.

FUG sier også at i tilfelle det skulle bli fastsatt at man beholder forberedelsedelen, ønsker de at den begrenses til en skoledag. I tillegg vil FUG unngå at muntlig eksamen skjer på mandager.
 

Skriftlig i flere fag?

- Vi ønsker også at Kunnskapsdepartementet innfører felles nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen, slik at praksis blir mer lik. Men vi har ikke noe imot at det også utarbeides retningslinjer lokalt, sier FUG-lederen.

Til slutt spør FUG i sitt høringssvar: Kanskje lokalt gitt muntlig eksamen bør avvikles til fordel for sentralt gitt skriftlig eksamen i flere fag i grunnskolen?

FUG mener også at alle elever i videregående må opp til skriftlig eksamen i basisfagene engelsk, matte og norsk etter 10. trinn. Dette vil gi alle elevene en lik mulighet til å vise kompetansen sin på en annen måte enn gjennom standspunktkarakterene, mener FUG.

- Det er ingen tvil om at helsetjenesten i skolen må styrkes. Når Folkehelsemeldingen legges fram om et par uker, blir skolehelsetjenesten viet god plass, sa Støre.

FUG-leder Christopher Beckham sa at FUG får meldinger fra foreldre som både er fornøyde og misfornøyde med skolehelsetjenesten. Men tilbudet varierer sterkt fra kommune til kommune, som har ansvar for barne- og ungdomstrinnet, og mellom fylkeskommunene som har ansvar for videregående.

Evaluering

Beckham framhevet betydningen av å ha et godt og mer enhetlig helsetilbud ved alle skoler. Dette er viktig for forebygging av både fysisk og psykisk helse. Og det bidrar til å hindre frafallet.

Forskning viser at den hyppigste årsaken til frafall er knyttet til psykiske eller psykososiale problemer. Deretter kommer fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, og rusproblemer.

Beckham trakk i den forbindelse frem et eksempel fra Sandsli videregående skole ved Bergen der en utbrent elev greide å fullføre på grunn av tilbudet om fem timer gratis psykologhjelp. Les hans historie fra BT her.

- Vi foreslår at regjeringen oppretter en arbeidsgrupper som ser på hvordan helsetjenesten fungerer ved skolene på alle nivåer. Dette er nødvendig for å kunne gjøre den enda bedre, mente Beckham.

- Slett ikke noe uinteressant forslag, svarte Støre, og viste til flere modeller der fylker og kommuner har forsøkt å finne fram til gode ordninger. En av dem er i Akershus, der fylket i 2008 bevilget 40 millioner over fire år som kunne benyttes av kommunene til å styrke skolehelsetjeneste. Les om modellen her.
 

Sunn skolemat

FUG la også frem sitt vedtak om at de går inn for et sunt og gratis måltid hver dag for alle elever i grunnskolen, i tillegg til gratis frukt. FUG vil også at alle elever sikres minst 20 minutters matpause.

- Vi har en visjon om gratis mat til alle. Men skoleloven i dag gir ikke skolene ansvar for dette. Vi er likevel helt enige om at mat er viktig for skoleprestasjonene, og vi er ivrige på å komme i gang, sa Støre.

- I dag går debatten om skolemat svært polarisert, fra varm laks til alle, som var SVs gamle forslag, til ingen skolemat i det hele tatt, som er Høyres syn. Vi må finne en vei midt i mellom. Derfor oppfordrer vi kommunene, foreldre og skoler til å finne fram til løsninger som kan passe alle, sa Støre.

Støre mener ungdomstrinnet må prioriteres. Her lar svært mange elever være å spise matpakken sin, og kjøper usunn mat i kiosken i stedet. Han viste til sitt besøk på Hundsund Ungdomsskole på Fornebu der elevene betaler 35 kroner for et varmt måltid i kantina. Elever som ikke har råd, får støtte til dette.

- Vi mener gratisprinsippet i skolen veier tungt, og måltidet bør være gratis for alle, fremholdt Beckham.
Støre var i prinsippet enig, men pekte på de finansielle utfordringene.

Fysisk aktivitet

FUG-leder Christopher Beckham og nestleder Christian Hellevang la også frem utvalgets ønske om mer fysisk aktivitet i skolen, samt at diskusjonen om svømmeopplæring bør tas på ny.

- Hvert år blir FUG oppringt av media når det har skjedd drukningsulykker med barn. Er det skolens eller foreldrenes ansvar å lære barna å svømme? Så lenge det står i skolens læreplan, er det ikke riktig å plassere hele ansvaret på foreldrene. Men mange skoler følger ikke opp, og bassenger står tomme. Dette må gjøres tydeligere, påpekte Beckham.

- Læring og næring heng saman. Det gjer og læring og fysisk aktivitet. Derfor meiner vi at skulen må satse på eit like godt tilbod til alle elevar om dette, seier FUG-leiar Christopher Beckham.

I sitt møte 15. mars var dette ei prioritert sak for FUG. Rett over påske skal FUG møte helseminister Jonas Gahr Støre for å ta opp saker om skule og helse.

Lang nok pause

Debatten har gått i mange år i Noreg om korleis ei god skulematordning bør vere. No som valkampen nærmar seg, aukar han i styrke i dei ulike politiske partia. I februar tok helseministeren til orde for ei slags dugnadsordning der og foreldra må vere innstilte på å betale litt for sunn skulemat.

- Dette er FUG i mot. Skulen skal vere sosialt utjamnande. Ein slik ”dugnad” meiner vi vil skape eit skilje mellom dei familiane som har råd til sunn mat og dei som ikkje har det, seier Beckham.

FUG meiner det må settast av god nok tid til matpause for elevane, minst 20 minuttar med tilsyn. Forutan eit sunt og gratis måltid for alle i grunnskulen kvar dag, krev FUG at tilbodet om gratis frukt og grønt skal gjelde heile grunnskulen.

Gode løysingar

- Vi må ta forskinga på alvor, og ho er heilt klår: Mat og skuleprestasjonar heng saman. Vi veit at særleg på ungdomsskulen slurvar dei unge med frukosten eller dei dropper matpakka. Kiosken i storefri blir ei dårleg løysing, ofte med usunn mat, sier Beckham.

I dag har mange ungdomsskular og vidaregåande skular ulike ordningar med servering av mat. Nokon stader kan elevane kjøpa seg varm mat. Men denne maten er ikkje alltid like sunn. Og han er ikkje gratis.

Helseteneste

FUG ønskjer og at alle elevar vert sikra eit godt skulehelsetilbod uansett kvar dei bur i landet. Dei ber regjeringa ta initiativ til ei utgreiing om skulehelsetenesta, for å finne ut korleis stoda er. Målet er å sikre at alle elevar i grunnopplæringa får tilbod om og tilgang til ei god teneste.

- Ein del kommunar har dessverre ikkje råd til å ha eit bemanna helsekontor på skulen i meir enn nokre få timar pr. veke. Helsesystra har ansvaret for ei rekkje skular i området. Det gjer at tenesta ikkje kan jobbe forebyggjande, slik ho var meint å gjere. Elevane kan heller ikkje rekne med å få råd og hjelp når dei kanskje treng det mest. Dette vil vi endre på, seier Beckham.

En rekke tiltak ble lagt fram da kunnskapsminister Kristin Halvorsen presenterte Stortingsmelding nr. 20 – På rett vei - 15. mars. Den varsler den mest omfattende endringen av videregående skole på 20 år.

Foruten praksis allerede fra første året og en mye mer fleksibel veksling mellom teori og praksis i yrkesfag, får også de med fagbrev nå rett til et påbyggingsår for studiekompetanse – også etter bestått fagutdanning. Dette har vært forsøkt med stort hell for de med elektrofagbrev som har fortsatt på ingeniørstudiet.

- Vi har sett at mange skifter over til studieforberedende etter vg2, og vi har trodd at dette skyldtes problemer med å skaffe lærlingeplass. Men dette er ofte et bevisst valg fra elevene; de vil ikke lukke sin egen mulighet for videre studier. Men det er også her vi finner det dramatiske frafallet, sier Kristin Halvorsen.

Overgange fra de praktisk rettede vg1 og vg2 blir ofte svært tøff for elevene som tar det tredje påbyggingsåret, spekket med teori. Frafallet ligger på 40 – 45 %, som betyr 7-8000 elever. - Derfor innfører vi disse grepene, sier Halvorsen.
 

Tidlig praksis - bra veksling

- Vi er svært glade for forslagene i meldingen. Vi ønsker at barna våre skal ha et arbeidsliv å gå til etter endt videregående. Derfor er det positiv med større fleksibilitet i videregående, og at eleven nå får smake på arbeidslivet alt i unge alder, sier Beckham.

FUG er både glade for den nye vekslingsmodellen på yrkesfag med større og jevnere blanding av teori og praksis. Og vi er glade for at de som går over til studiespesialisering etter vg2 nå gis tilbud om et halvt års forkurs for å kunne tilpasse seg den teoretiske biten, sier Beckham.

FUG er også glade for at Media- og kommunikasjon nå blir et rent studiespesialiserende program og at Formgivningsfag også skal bli et eget programvalg.
 

Ny NOU om grunnopplæring

Den nye Stortingsmeldingen baserer seg på en rekke delevalueringer av Kunnskapsløftet som ble innført i 2006. FUG har uttalt seg om disse tidligere.

Nå varsler også Halvorsen at hun ønsker å opprette et offentlig utvalg (NOU) om grunnopplæringen som skal se på fag og innhold i skolen sett i forhold til fremtidens kompetansebehov.

- Er vi sikre på at fagene og den vektleggingen vi gjør i skolen er det som samfunnet vårt trenger i fremtiden? Lærer barna som starter i 1. klasse nå det samfunnet vil ha behov for i 2026? Dette vil vi finner mer ut om; vi må være i forkant, sier Halvorsen.

Hun påpeker at det som nå preger utdanningsdebatten internasjonalt er om vi utdanner folk som er kreative nok, har samarbeidsevne og er nok internasjonalt orientert.

- Svært positivt prosjekt og veldig spennende, sier Christopher Beckham.

Se fakta-ark til den nye Stortingsmeldingen fra Kunnskapsdepartementet her.

Skolen markerte nyheten for elever, ansatte og foreldre 11. mars. Ansatte og elever ved skolen er både verter og gjester samtidig. Vertskapsprogrammet for skolen har hentet inspirasjon fra reiselivet.

- Vertskap er et kjent begrep i reiselivsnæringen og vi har ønsket å utvikle en modell for vertskapsarbeid i en skole, hvor elever og lærere er både gjester og verter på samme tid, forteller rektor Gro Kristiansen.

Temaer som er løftet frem er: Hvordan møter vi hverandre i skolegården? Hvordan tar vi imot nye elever? Kort sagt: Hvordan er vi i møte med hverandre, forteller hun.

Trivselsregler

Elevene har selv jobbet frem vertskapstiltakene. De har blant annet drøftet og dramatisert hvordan man tar i mot en ny elev eller vikar i klassen. Elevrådet ved skolen har også blitt enige om tre trivselsregler som skal gjelde for alle barn på skolen.

Programmet skal skape stolte ambassadører for skolen, Hamar kommune og Hamarregionen. Det er et samarbeid mellom Hamarregionen Reiselivs «Vertskapsprosjektet» og Hamarregionen Utviklings prosjekt «Nordens beste innlandsregioner».

Det er første gang at et slikt program prøves ut i skolen.

Holdninger og verdier

Programmet har hatt fokus på hvordan elevene kan bli enda mer bevisste på hvordan hver enkelt har ansvar for at alle føler seg velkommen på skolen.

Dette igjen knytter skolen opp til Læreplanverket for Kunnskapsløftet, der holdnings- og verdiskapende arbeid er sentralt som en del av skolens oppdrag i samarbeid med foresatte.

- Gode skoler er viktig for regionen, blant annet fordi de gjør oss attraktive for innflyttere. Hjertevarme og vennlighet skal gjøre Rollsløkken skole attraktiv, sier utviklerne.

FUG har allerede over 1050 venner på Facebook og legger jevnlig ut aktuelt skolestoff her, gjerne med foreldrevri. Her forsøker vi også å invitere til debatt.

- Vi er et uavhengig utvalg som består av foreldre – og vi er til for foreldre. Vi skal gi råd om skolesaker til foreldre og bringe de sakene vi ser foreldre er opptatt av videre til myndighetene. Derfor er vi helt avhengige av å høre hva foreldrene erfarer i sin skolehverdag, sier Beckham.

Mange spørsmål

- Hvordan fungerer samarbeidet med skolen? Er læringsmiljøet og klasseledelsen god nok? Tar skolen arbeidet med mobbing på alvor? Hva er min jobb som FAU-representant eller klassekontakt?

Dette er spørsmål FUG får rundt 500 av i løpet av året. Ofte pr. telefon eller mail, men stadig oftere også via Facebook.

Forskning viser at foreldrenes engasjement, både overfor sitt eget barn, men også i forhold til skolen, klassen og andre foreldre, betyr mye for barnets trivsel og læring.
 

- Følg oss!

- Følg oss på Twitter, spre info om at vi er her og si din mening! oppfordrer FUG-lederen. Han har selv vært en aktivt tvitrer lenge under navnet @bergenbeck.

FUGs navn på Twitter blir @FUGforForeldre. Her vil mange av de samme sakene og debattene som legges ut på Facebook også deles. Noe kan være stoff fra FUGs nettside www.fug.no.
 

Du kan lese mer om Kaja og Trygg bruk-prisen hos Medietilsynet.

I dag 5. februar, markeres Safer Internet Day i mer enn 100 land over hele verden. Formålet er å skape bevissthet rundt barn og unges bruk av Internett slik at de får en tryggere digital hverdag.

Connect with respect er tema for Safer Internet Day 2013. På Litteraturhuset i Oslo ble dagen markert med frokostdebatt om emnet Digital dømmekraft i skolen - fra plan til handling.

Thomas Wold, stipendiat ved NTNU, var første innleder til debatten. Han ga oss et lite innblikk i hva barn og unge gjør på nett og hvorfor de trenger digital dømmekraft.
 
Erik Westrum holdt neste innledning. Han er veileder i Drammen kommune og fortalte om deres målrettede arbeid for å innføre digital dømmekraft i skolen. I tillegg lanserte han digitaldømmekraft.no, en helt ny og gratis nettressurs for skoler og kommuner. Et stort arbeid er her lagt ned!

Også iktplan.no tok han fram som et godt verktøy. Der ligger Drammenskolens IKT-plan, og den kan gjerne brukes av andre kommuner også.

Dømmekraft

Fire ungdommer utfordret panelet til debatt, og det var tydelig de hadde forberedt seg godt. I hovedtrekk var utfordrerne opptatt av lærernes kompetanse når det gjelder IKT, sosiale medier, nettvett og digital dømmekraft.

Det ble stilt spørsmål om hvem som kan mest; elevene eller lærerne. Og hvem er best egnet til å lære bort dette, kanskje er det ikke en lærer som er vesentlig eldre enn elevene og derfor har helt andre referanserammer for hva som er ok på nett og ikke.

Det kom også fram at elevene ønsker seg et samarbeid med lærerne; f.eks. at lærerne kan legge til rette for at elevene lærer det tekniske av hverandre, mens læreren støtter opp med digital dømmekraft og bevisstheten omkring dette. Også kildekritikk, det å skille fakta fra subjektive påstander, digital dannelse samt omsyn for andre, er ungdommene opptatt av.

Ta hensyn til andre

Det å ta hensyn til andre, og å forstå hvordan dine handlinger påvirker andre, ble også trukket fram som veldig viktig. Her er det viktig å få lærerne på banen, for å opplyse og korrigere. Men vi må også være oppmerksom på at ikke alle voksne har dette under huden. Et eksempel som ble trukket fram, er at mange voksne har kastet seg inn på Facebook og skriver ting der uten å ha forståelse for hvem/hvor mange som kan lese deres ytringer.

Lærerne kan ikke nok

Med kunnskapsløftet i 2006 ble Norge et foregangsland når det gjelder å innføre digitale ferdigheter i skolens planverk. De unge utfordrerne til panelet sitter med en oppfatning om at lærerne ikke kan nok om denne 5. ferdigheten i Kunnskapsløftet.

I Norge har vi flotte læreplaner, men det er på høy tid å gå fra plan til handling. Det hjelper lite å ha gode planer, når elevene opplever at de ikke får undervisningen de har krav på. Mange lærere trenger opplæring og gode undervisningsverktøy, og skoleledere og skoleeiere må i større grad følges opp sånn at dette prioriteres.

Det ble også stilt spørsmål om det er tidlig nok å starte med opplæring i digital dømmekraft i skolen, eller er det i barnehagen vi må starte. Her var det delte meninger. Noen var tydelige på at det er klart vi må starte i barnehagen, siden barnehagebarn allerede bruker blant annet nettbrett. Andre mente at barn må få være barn. At de bruker f.eks. nettbrett i lek og til å spille spill, betyr ikke at de er bevisste på dette med digital dømmekraft og ''livet på internett''. Likevel kan det være en god start å bruke hverdagslige aktiviteter og episoder til å lære barn om dette. For eksempel dersom ett av barna faller og slår seg; er det da greit å ta bilde av barnet som har det vondt?

Her kan du lese mer om Safte Internet Day 2013.