Johansen har vært med i arbeidsgruppa som onsdag overrakte rapporten "Det kan skje igjen" til kunnskapsministeren. Arbeidsgruppa ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i mai, etter at Dagsrevyen 13. mars i fjor sjokkerte mange seere med en reportasje om jødehat blant muslimer.

Tormod Strand hadde i et år jobbet med saken, og snakket med foreldre av jødiske barn, elever og lærere. Innslaget førte til debatt både i mediene, blant politikerne og i skolen.

Nulltoleranse
Arbeidsgruppas mandat har vært å komme med forslag til hvordan vi kan bekjempe antisemittisme og rasisme i skolen. – Diskriminering og hets på bakgrunn av religiøs, etnisk eller kulturell tilhørighet må møtes med samme nulltoleranse som all annen mobbing, heter det videre i mandatet. Inge Eidsvåg har ledet gruppa.

- Det har vært viktig for arbeidsgruppa å ta på alvor at antisemittisme dessverre er høyst levende blant oss i dag. Samtidig ser vi tendenser til økende islamofobi blant unge. Gitt at skolen er et multikulturelt samfunn, er det lærerens oppgave å få dette samfunnet til å fungere, hvis ikke har enhetsskolen spilt falitt, sier Are Johansen.

Holocaust-dagen
Rapporten forslår en rekke tiltak som skal bidra til å sette temaet på dagsorden i skolen, og gi lærerne verktøy. Blant annet sier gruppa at det må arbeides målrettet med å rekruttere flere lærerstudenter med ulik kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn, og at temaene rasisme og antisemittisme må komme inn i lærerutdanningen. Økt medieforståelse og analyse må også på dagsorden, mener gruppa.

Et annet forslag er at markering av Holocaust-dagen gjøres obligatorisk for ungdoms- og videregående skoler, og at man benytter lokale minnesmerker til slike markeringer. 

Prosjekt hjem-skole
Arbeidsgruppa foreslår også at  det settes av midler til et samarbeidsprosjekt mellom skoleeiere og FUG for å skolering av foreldre og foresatte.

- Dette kan være en særlig utfordring på skoler med stor andel fremmedspråklige elever. Det er viktig å skape fellesarenaer der man diskuterer de muligheter og utfordringer som ligger i den flerkulturelle skolen, sier Are Johansen. På bakgrunn av prosjektet foreslås det at Utdanningsdirektoratet lager en enkel mal for hjem-skole-samarbeid som kan brukes også av andre skoler.

- Det er viktig å minne om at rasisme og antisemittisme ikke bare er et Oslo-fenomen. Dette er holdninger og handlinger som dessverre viser seg også i mindre byer og tettsteder, og som våre unge må forholde seg til når de reiser til utlandet, sier Johansen.

Sterkt møte
Arbeidsgruppa hadde møter med blant annet jødiske og muslimske ungdommer, som ble gode venner og hadde mange fellesopplevelser av det å tilhøre en minoriet og bli stilt til ansvar for voksnes handlinger. Dette gjorde sterkt inntrykk på Are Johansen.  

- Det er viktig å starte med lærerne. Deres oppgave er å skape trygghet i klasserommet, sa de jødiske og muslimske ungdommene da de ble spurt om hva som er viktig for å bekjempe antisemittisme og rasisme. Og da arbeidsgruppen ville vite hvordan lærerne kan skape trygghet, var svaret: kunnskap og omsorg.